Biskop Kozon: – I Danmark er pave Frans synodale prosess blitt tatt godt imot.
OVERHYRDE: Fra sitt romslige kontor på Vesterbro betjener biskop Czeslaw Kozon rundt 52.000 katolikker i Danmark, på Grønland og Færøyene.
– Om jeg ville nektet Nancy Pelosi og Joe Biden kommunion på grunn av deres syn i abortsaken? Biskop Czeslaw Kozon av København tenker seg om noen sekunder.
Tekst og foto: Hans Rossiné
Vi sitter på den danske overhyrdens romslige kontor i bispegården på Gammel Kongevej på Vesterbro, et stenkast fra Planetariet og Sankt Jørgens Sø. De tunge, brune bokhyllene er fylt med salmebøker, bønnebøker, oppbyggelig katolsk litteratur, oppslagsverk og ordbøker. På skrivepulten ligger dagens Politiken og Kristeligt Dagblad - klare til å bli lest.
Ikke et opplagt svar
Bygården ble overdratt fra jesuittene i 2017, før det leide stiftet i Danmark seg inn der. Bispedømmets kommunikasjonssjef, Niels Messerschmidt, kan forøvrig på veien inn til biskopens kontor fortelle at det var hans tipp-tipp-oldefar som bygget huset på midten av 1800-tallet. Han var Københavns største garver og byens nest største skatteyter - etter brygger J.C. Jacobsen, grunnleggeren av Carlsberg.
– Kommunion til Biden og Pelosi? Det er et vanskelig spørsmål og ikke et opplagt svar. Jeg forstår godt de amerikanske biskoper som er skuffet over katolske politikeres bifall til en liberalisering i abortspørsmålet, spesielt det at president Biden selv er praktiserende katolikk. Jeg kan selv ikke forstå at en katolsk politiker kan være for høyesterettsavgjørelser eller et lovverk som utvider muligheter for abort.
Kan bli kontraproduktivt
Men generelt å nekte kommunion, er mer komplisert. Direkte medvirkning til abort utelukker kommunion, men det er mindre entydig at medvirkning til abortfremmende lovgiving også skulle gjøre det. En tilspissing av spørsmålet ville lett kunne virke kontraproduktivt, sier biskop Kozon.
– I Norge skal et regjeringsoppnevnt utvalg gjennomgå abort-regelverket. Er spørsmålet også oppe på den politiske dagsorden i Danmark?
– Abort er for de fleste i Danmark ikke lenger oppe til diskusjon, men betraktes som et utdebattert tema. Selv et parti som Kristeligt Folkeparti er splittet i synet på om abort nå skal defineres som en menneskerettighet. Dette må likevel ikke bety at vi som kristne slutter å forsvare livet.
Grønland og Færøyene
Biskop Kozon er leder for Den nordiske bispekonferanse (NBK) og biskop for katolikkene i Danmark, på Færøyene og Grønland. På grunn av innvandrede filippinere, vokser antall katolikker på Grønland.
Det danske stiftet har 71 prester og 11 permanente diakoner. De betjener 52.000 katolikker, (i 2009: 35.000 katolikker). Halvparten av de registrerte katolikkene har utenlandsk bakgrunn. Man antar at det i Danmark er rundt 20.000 ikke-registrerte katolikker.
Den katolske kirke i Danmark eier kirkebygninger, sogneprestboliger og menighetslokaler. Religiøse institusjoner i Danmark betaler ikke eiendomsskatt, og bispedømmet får årlig inn om lag 22 millioner i kirkeskatt. Biskopen ber katolikkene gi 1 prosent av sin bruttoinntekt til Kirken, dessverre er det bare 25 prosent av dem som går i kirken som innbetaler kirkeskatten.
Den anstrengte økonomien er forsøkt lettet med salget av flere bygninger, blant andre bispedømmets kurssted Magleås på Nordsjælland. Det ble bygget i 1910 av Karen Blixens onkel, Aage Westenholz, solgt videre i 1942 til pavelig kammerherre grev Tostrup Paus, og så overtatt av Den katolske kirke i Danmark i 1974. De siste årene ble kursstedet brukt mindre og mindre til katolske arrangementer.
Sekulære samfunn
De katolske kirkene i Norden virker i svært sekulære samfunn. Biskop Kozon mener det ikke er noen motstand eller fiendtlighet mot katolikker i Danmark.
– Men Danmark er et sekulært land hvor jeg mener det ennå kan være en viss mistenksomhet overfor trossamfunn. Vi så det i forbindelse med et lovforslag om trossamfunn for fire år siden, hvor jeg mener man gikk langt i å foreslå en kontrollerende lov, spesielt finansielt, og hvor det ville bli omstendelig og dyrt å få utenlandske prester til Danmark. Det er også stramme regler for at man ikke kan motta penger fra donorer, som ikke understøtter såkalte danske verdier.
Trossamfunnsloven skal om ikke lenge revideres. Det kan bety innstramninger. I forarbeidene sto det at trossamfunn skal være demokratisk organiserte. Det gikk ikke igjennom sist gang, men jeg er redd det kan bli tatt inn igjen. Jeg er også bekymret for om noen økonomiske privilegier kan bortfalle.
Neste år avskaffes i tillegg at en rekke kirkelige handlinger har sivil gyldighet, men hvordan disse så skal registreres, er ikke avklart ennå.
«Aftensang»
– Og samarbeidet med den lutherske kirke?
– Vi samarbeider godt med Den danske Folkekirke. Vi går sammen om feiringer, jubileer, en årlig kirkevandring og står sammen om det skjer noe dramatisk. Vi har også en teologisk dialoggruppe som møtes to ganger i året. Selv om vi står langt fra hverandre i enkelte spørsmål, er det fint å ha en samtale.
Forskjellen i synet på nattverden er stor, men i løpet av de siste 60 år er det fjernet fordommer og uvitenhet, og vi har fått noen felles plattformer.
Under pave Johannes Paul IIs besøk i Danmark i 1989, sto det i programmet i Roskilde kirke at det skulle være «aftensang», men ingen ting om at paven var på besøk. Så til tross for våre teologiske forskjeller, tror jeg at paven i dag ville bli møtt med langt større velvilje.
Felles utfordringer
Biskop Kozon mener de katolske kirker i Norden har mange felles utfordringer.
– Kirkens største utfordring i Danmark er at den katolske praksis går tilbake. Med unntak av vietnameserne og enkelte andre utenlandske grupper, er det vanskelig å holde på de unge. Det er krevende for unge katolikker å ha klare, klassiske katolske standpunkter og vanskelig å navigere.
En bedre katekese skal sørge for at vi blir dyktigere til å holde fast på det katolske. At katolikker klarere får vite hva som er katolsk.
Det gledelige er at kirkebesøket er stabilt, 20 – 23 prosent og det er ikke blitt dårligere etter koronaen. Situasjonen er kanskje bedre i Norge og Sverige hvor jo Kirken har vokst voldsomt på grunn av innvandring. Vi har for eksempel ingen planer om å bygge nye kirker i Danmark.
GLEDELIG OVERRASKET: Biskop Kozon har fått mange positive tilbakemeldinger på den synodale prosess i Danmark. De fokuserer på tre stikkord: fellesskap, deltagelse og misjon.
Synodale vei
Biskop Kozon er opptatt av den synodale prosess, initiert av pave Frans, Kirken nå vandrer.
– Den nordiske bispekonferanse gikk hardt ut mot Kirken i Tyskland?
– Vel, tyskerne forsvarer den synodale vei de har lagt ut på, med nebb og klør. Muligens er bakteppet nedgangen for kirkene i Tyskland. I München og Köln kaller nå under halvparten av befolkningen seg for kristne. Vår innvending var ikke, som det er blitt hevdet, motstand mot pave Frans synodale prosess. Pavens prosess skal ikke sees i lys av den tyske synodale vei, som på ingen måte er et forbilde for den danske. Det som har bekymret, er tyskernes fire bastante temaer og det kraftfulle presset på å endre ting som er avgjort: kvinnenes tilgang til presteembedet, ekteskapsvielse av homofile og sølibatet; det siste er ikke et dogme, men pave Frans har uttrykt seg til fordel for det. Det eneste området som er åpent og kan vurderes, er maktfordelingen i Kirken mellom geistlige og legfolk. Det er ikke i alle henseender et klart definert område, og vi må også ta inn over oss oppfølgingen av pave Frans kuriereform.
Digitalt spørreskjema
I slutten av mai gjorde det danske bispedømmet opp en foreløpig status på den synodale høringen. 1207 personer hadde svart på et digitalt spørreskjema, 37 menigheter sendte inn et utvidet spørreskjema, mens ti sendte inn egne svar på epost.
Nå starter den danske koordineringsgruppens arbeid med å lese alle svar og lage en oppsummering av innsendt stoff til ett dokument på ti sider, som sendes til Nordisk biskopskonferanse den 15. august. Dette dokumentet vil også bli publisert på bispedømmets nettsted.
– I Danmark er pave Frans synodale prosess blitt tatt godt imot. Folk engasjerer seg, de er glade for å bli tatt med på råd og lyttet til.
– Og biskopen selv?
– Jeg er åpen for positive overraskelser. Vi var litt skeptiske i utgangspunktet. Vi syntes det manglet konkretiseringer. Men nå er vi fokuserte og konsentrerer oss om tre stikkord: fellesskap, deltagelse og misjon. Jeg er gledelig overrasket over de troendes interesse og engasjement. Det viktige er at prosessen gjøres på en synodal måte, og som sådan er vi godt igang, sier biskop Czeslaw Kozon.
Les mer om Den synodale vei
- Den synodale vei: en lyttende kirke
- Naturrett og synodalitet: Kirken står alltid i spennet mellom det faste og det foranderlige
- Har begynt Den synodale vei
- Hyrdebrev fra den Nordiske Bispekonferanse søndag 17. oktober 2021