Endringer hos søstrene på Katarinahjemmet: En ny og frigjørende struktur
Bilde
Publisert 21. september 2022
|
Oppdatert 21. september 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Sr. Else-Britt: –Vår tid, og vår Kirke, trenger mange røster, ikke minst røster fra søstre som befinner seg i forskjellige situasjoner
Bilde
FANT SAMMEN:Lørdag 3. september ble Congrégation Romaine De Saint Dominiques (CRSD) konstitusjonen overlevert til Dominikanerinnene av Notre-Dame de Grâce, som Katarinahjemmet tilhørte. Sr. Else-Britt Nilsen (tv.), Dominikanerinnene av Notre-Dame de Grâce siste generalpriorienne, omfavner sr. Isabel Barosso, generalpriorinne for søstrenes nye kongregasjon CRSD. Foto: Katarinahjemmet
Siden 1928 har Dominikanerinnene av Notre Dame de Grâce vært Sta. Katarinahjemmets kongregasjon. Nå er det slutt.
– Vår egen kongregasjon ble for liten, rett og slett, og vi har gjennom mange år aktivt søkt samarbeid med andre dominikanske kongregasjoner i Europa, sier sr. Else-Britt Nilsen, som i mange år har vært generalpriorinne for Dominikanerinnene av Notre-Dame de Grâce.
Opprettelsen av nettverket Dominican Sisters International (DSI) i 1995 utvidet på mange måter søstrenes perspektiv. De ble interkontinentale:
– Vi ble færre, men hadde medsøstre verden over. På vårt generalkapittel i 1999 uttrykte vi ønske om en strukturendring; opprettelsen av en ny gren i vår orden for apostoliske dominikanersøstre tilsvarende den for brødrene og den for nonnene. Slikt er selvsagt ikke gjort i en håndvending. I mellomtiden har vi vektlagt samarbeid med andre kongregasjoner i og utenfor Europa. En fusjon med Adrian Dominican Sisters i USA var nært forestående i 2011 uten å føre frem. Nå – elleve år senere – er fusjonen med CRSD et faktum, forteller hun.
Congrégation Romaine De Saint Dominique (CRSD) består av 300 søstre. De virker i 37 lokalsamfunn i 11 land på 4 kontinenter.
– Kan du si noe om hva dere har til felles og som gjorde (CRSD) til en naturlig samarbeidspartner?
–Egentlig gjenåpnet vi bare en tidligere dialog med en velkjent partner. Vi har i årevis samarbeidet ikke bare i Frankrike, men også i Norden (Sverige), hvor kongregasjonen har virket siden 1931. Vi deler et felles dominikansk ideal. Og begge ønsker vi et globalt samarbeid, en styrking av misjonen, og ikke minst at våre yngre søstre virkelig blir kjent med hverandre slik at de sammen kan møte dagens og morgendagens utfordringer, sier sr. Else-Britt.
FUSJONSFEIRING:Sr. Katarina og sr. Marthe serverer velkomstdrikk under feiringen. Foto: Katarinahjemmet
Nye generasjon, nye m
Bilde
uligheter
Dominikanerinnene av Notre Dame de Grâce ble etablert i 1865, og har tjent Gud og sitt formål trofast. Sr. Else-Britt trekker frem arbeidet for unge kvinner – å hjelpe dem til en utdannelse og en god begynnelse i voksenlivet, fra kongregasjonens historie og tradisjon.
– Det har vært vår målsetning hele tiden, og den er fortsatt aktuelt. Victoire Thérèse Chupin (1813 – 1896), vår grunnlegger, kom fra Bretagne til Paris som19-åring sammen med sin bror. Han skulle studere medisin. Fort registrerte hun byens mange marginaliserte og nødstilte kvinner, og prøvde å hjelpe, sier sr. Else-Britt.
De kommunale myndigheter la merke til hennes innsats, og tilbød henne lederstillingen på kvinneavdelingen i Saint Lazare-fengselet. Etter revolusjonen i 1848 overtok andre, men tidligere fanger, prostituerte og unge utsatte kvinner oppsøkte stadig vekk Victoire Thérèse for hjelp. Etter hvert begrenset hun og hennes medhjelpere innsatsen til omsorg og opplæring av piker fra vanskelige familieforhold like til 14 år.
– Dominikanerbrødrene, som nå atter var blitt tillatt i Frankrike, støttet arbeidet, som de mente fullt ut svarte til ordenens ideal om barmhjertighet og forkynnelse av Guds ord. Sikkert en oppmuntring for Victoire Thérèse, men tanken på å knytte dette arbeidet til ordenen skjedde ikke uten nøling. Hun ønsket ikke å bli bundet av regler, men ha frihet til å hjelpe dem som trengte det, forklarer sr. Else-Britt.
Da Victoire Thérèse til slutt ga etter, og stiftet en dominikansk søsterkongregasjon av «den tredje regulære orden», var det for å sikre dette arbeidet en fremtid.
Kongregasjonen har aldri vært blant de største i Frankrike, men fikk tidlig avleggere rundt om i landet, og også i England og Belgia. Den forble tro mot grunnleggerens ønske om å ta seg av vanskelig stilte barn og unge helt til den siste institusjonen i Frankrike lukket sine dører i 1980-årene.
– Grunnleggelsen i Norge – Katarinahjemmet – har helt fra begynnelsen i 1928 skilt seg fra de øvrige grunnleggelsene. Søstrene skulle aktivt samarbeide med brødrene, etablere et møtested mellom den katolske kirke og det norske samfunn, opprette et hjem for unge kvinner som studerte eller var i arbeid. Med enkelte modifikasjoner – et stadig livskraftig konsept, påpeker sr. Else-Britt, fra sitt foreløpige tilholdssted i Assisi, Italia.
– Hva håper dere på å oppnå med fusjonen?
– Det eksisterer en dominikansk kultur, og vi ønsker å bygge videre på den. Fusjonen åpner for nye samarbeidsmuligheter og for nye samarbeidsområder. Det som teller når vi nå fusjonerer, er ikke hva vi skal kunne beholde og hva vi må slippe, men hva vi – og da særlig de yngre søstrene – vil kunne bygge sammen for å møte behovene i dagen og morgendagens verden, sier en fremoverlent ex-generalpriorinne:
– Vi må gi plass for kommende generasjoner på søk etter apostolisk og dominikanske liv! Hva skal vi sammen kunne tilby?
KIRKEN PÅ NORSK: Sr. Anne Bente, priorinne ved Katarinahjemmet, viser de besøkende søstrene det fordums dominikanerkloster i Oslos Gamleby i forbindelse med seremonien 3. september. Foto: Katarinahjemmet
Bli kjent-mål
Bilde
Søstrene ved Katarinahjemmet etablerte seg i Norge i 1928; de driver gjestehus, og studenthjem, i tillegg til omfattende apostolisk virksomhet. Huset er et katolsk kraftsentrum, midt i hovedstaden.
– Fusjonen vil ha kirkerettslig betydning, men vil den bety noe for deres kjente og høyt verdsatte tilstedeværelse i Oslo?
– Du kan også legge til kloster og novisiat til vår virksomhet – og i de senere år kongregasjonens generalat, hovedsete. Det siste blir nå overflødig, men Katarinahjemmet forblir en plattform for søstrenes mangfoldige virke og også et møte- og samlingssted for mennesker i ulike livssituasjoner, aldersgrupper og religiøs tilhørighet. Det blir da ingen overraskelse at den pågående utvidelsen av «gamle bygget» er høyst nødvendig, sier sr. Else-Britt.
Det er ikke første gang kongregasjonen CRSD fusjonerer med andre. Den ble faktisk opprettet ved en sammenslåing av fem franske dominikanerinnekongregasjoner i 1956 – 57.
– Men for dere er det første gang. Hva skal dere gjøre for å få dette til å fungere etter hensikten?
– Vi må først og fremst bli ordentlig kjent med hverandre; møte hverandre, bli kjent – ikke bare med det som har vært, men – og viktigere – hvordan våre «nye» søstre lever sitt dominikanske kall rundt om i verden, sier sr. Else-Britt, som også poengterer at de selvsagt må være villig til å delta i samarbeidsprosjekter.
– En overraskende utfordring for utenforstående er kanskje språket – CRSD har i dag fransk og spansk som offisielle språk, ikke engelsk. Flere av oss må derfor skjerpe oss og blåse støv av skolefransken eller spansken. Vi tar utfordringen, og kanskje kunne vår nye kongregasjon låne oss en språkmektig søster som lærer …? Forsagte er vi heller ikke, og har allerede påpekt at en kongregasjon som vil være interkontinental ikke kommer utenom engelsk!
«Men strukturer er aldri et mål i seg selv, de skal alltid være en frigjørende hjelp til en effektiv og troverdig forkynnelse av evangeliet.»
Sr. Else-Britt Nilsen
GLAD TRIO: F.v.: Sr. Else-Britt Nilsen, sr. Ysabel Barroso,generalpriorinne for CRSD, og biskop Bernt I. Eidsvig feirer fusjonen mellom de to kongregasjoner. Foto: Katarinahjemmet
Vatikanets ja
Bilde
Godkjenningen fra Vatikanet kom 8. august, og første helg i september markerte søstrene det historiske skiftet på Katarinahjemmet sammen med en delegasjon på ti søstre fra flere europeiske land. Lørdag 3. september ble CRSDs konstitusjonen overlevert til Dominikanerinnene av Notre-Dame de Grâce. Sr. Else-Britt leste selv godkjenningsdekretet fra Vatikanet, som det siste hun foretok seg som generalpriorinne for Dominikanerinnene av Notre-Dame de Grâce. Hun har hatt denne oppgaven i 19 år.
– Følelser er følelser. Ved denne anledningen var de nok blandede – glede over at målet var nådd, vemod over det som nå ble historie, håp for det som kommer. Dette var ingen begravelse. For mange år siden da vi ble færre, satset vi på å leve videre i et utvidet fellesskap, konstaterer sr. Else-Britt.
Nå er Dominikanerinnene av Notre-Dame de Grâce historie, mens Katarinahjemmet vokser videre på sin tidligere kongregasjonens grøderike grunn. «Vi lever i en profetisk tid og følger en visjon om et internasjonalt fellesskap av dominikanerinner. Og nå har vi tatt et lite, men avgjørende skritt nærmere dette målet», sa sr. Ysabel Barosso, generalpriorinne for CRSD, under seremonien 3. september.
– Heller ikke for meg utgjør dette et punktum, men et viktig skritt på veien mot realiseringen av visjonen jeg nevnte innledningsvis: opprettelsen av en ny gren i vår orden for apostoliske dominikanersøstre. Men strukturer er aldri et mål i seg selv, de skal alltid være en frigjørende hjelp til en effektiv og troverdig forkynnelse av evangeliet. Vår tid, og vår Kirke, trenger mange røster, ikke minst røster fra søstre som befinner seg i forskjellige situasjoner – kirkelige, kulturelle, sosioøkonomiske – og i forskjellige deler av verden. Hvis disse røstene forener seg i et felles vitnesbyrd, er jeg overbevist at det vil bli sterkt. Det ber vi for, og det håper vi på!
Om Sta. Katarinahjemmet
Bilde
Katarinahjemmet er et såkalt apostolisk kloster i Dominikanerordenen.
Sommeren 1928 grunnlagt av mère Marie des Anges Glaizot og tre andre apostoliske dominikanerinner fra Chatillon utenfor Paris i Gjørstads gate 9, på Majorstuen, Oslo.
Klosteret i dag består av to bygninger. Den eldste, et mindre trehus fra rundt 1850, inneholder blant annet møtelokaler. Den andre bygningen består av en klosterdel fra 1936, om- og påbygget i 1976. Den rommer gjestehuset og studenthjemmet.
