Maria, barnet og Sigrid Undsets jul
Praktbok om vår nobelprisvinnende forfatters julefeiring
FORFATTERNE: Kristin Brandtsegg Johansen og Tordis Ørjasæters praktfulle bok «Kimer I Klokker – Sigrid Undsets jul» på St. Olav forlag henter blant annet frem noen av forfatterens glemte julefortellinger. Bokillustrasjonene er funnet i det katolske juleheftet «Kimer I Klokker», hvor Undset var en aktiv skribent. Foto: priv.
– En kvinne kan ikke bli noe bedre enn en god mor, og ikke noe verre enn en dårlig mor, skrev Sigrid Undset
Tekst: Linda Therese Utstøl
Undset-ekspertene Kristin Brandtsegg Johansen og Tordis Ørjasæter er aktuelle med boken «Kimer I Klokker – Sigrid Undsets jul». Boken om Undsets jul har også blitt en slags kulturhistorie om julen «i gamle dager».
– Julen er viktig for de fleste, enten du er blant dem som elsker julen, eller synes det er en vanskelig tid. Selv om julen blir stadig mer verdsliggjort og kommersialisert, er den fortsatt en god blanding av kirkelige og andre, gamle tradisjoner. I Sigrid Undsets liv og forfatterskap er det så mange fine betraktninger om ulike sider ved julens tradisjoner. Ikke minst er det godt å se julen i Undsets katolske liv – med muligheter for både forundring og gjenkjennelse, bemerker Johansen og Ørjasæter.
Bla i boken
To generasjoner, én Undset
Kristin Brandtsegg Johansen (f. 1966) er idéhistoriker, forfatter, forlagsredaktør og leder for Sigrid Undset-selskapet. Tordis Ørjasæter (f. 1927) er forfatter, tidligere litteraturkritiker og professor i spesialpedagogikk. Hun er en nestor blant Norges Undset-kjennere og vant i 1993 Brageprisen for Undset- biografien «Menneskenes hjerter».
Det er ikke første gangen de samarbeider, for et par år siden ga de ut «De blanke ordene – fra Sigrid Undsets verden». Her samlet de ord og utdrag fra nobelprisvinnerens brev, essays og romaner for å vise bredden i hennes klokskap. I «Kimer I Klokker» har de samlet hennes refleksjoner og engasjement for julen. De har også inkluderer Undsets egne julebakstoppskrifter.
– Vi har stor glede av å lese, notere kloke passasjer, møtes og samtale, velge ut og redigere – i en felles fascinasjon for Sigrid Undset, som bare fortsetter. Vi representerer to ulike generasjoner: 55 og 95 år. Det avspeiler at Sigrid Undsets forfatterskap og liv, er like aktuelt gjennom ulike livsstadier: ungdom, midtlivs og alderdom.
PRAKTBOK: «Kimer I Klokker»,
St. Olav forlag, 2022. Kjøp den her.
Julen som forstørrelsesglass
I «Kimer I Klokker» har redaktørene først konsentrert seg om barndommens jul og Undsets sterke opplevelse av det katolske Roma da hun var ung. Deretter tar de for seg den pliktoppfyllende husmorens strev med julegaver og julebakst, som i adventstiden fylte opp et eget «kakekott», ifølge Johansen og Ørjasæter.
– Men vi trekker også frem alderdommens ensomhet, som kan kjennes ekstra sterkt i julen. Julen er som et forstørrelsesglass: Den både forsterker det vakre og fine, men også det vonde og triste i våre liv.
– Hvor interessant er Sigrid Undset for nye generasjoner lesere?
– I vårt arbeid som forfattere, foredragsholdere og redaktører i ulike sammenhenger har vi til vår store glede opplevd en stadig større interesse for Undset. Hun var så mangfoldig – med sin historiske bevissthet sto hun likevel midt i sin tid, opptatt av sosiale spørsmål og fascismens farer, men samtidig det nære hverdagslivet. Ikke minst slik det utfoldet seg i adventstid og jul. Etterhvert ble mye av det hun skrev preget av hennes sterke overbevisning om verdien av Den katolske kirkens betydning. Det avspeiler seg ikke minst i artikler vi har trukket frem fra St. Olavs julehefter tilbake til 1923. Tekstene er ukjent for de aller fleste og med vakre illustrasjoner av hennes venn Gösta af Geijerstam.
– «Sigrid Undsets jul» gir mange forventinger om kos og hygge. Ikke misforstå meg, jul er koselig, og var sikkert det for Undset også, men kjenner jeg Undset rett lå det vel også noe alvorlig her?
– Ja, det var et stort alvor over Undsets jul, helt fra hun var liten. Det hvilte en stor skygge over familien på grunn av farens sykdom. Den kjente arkeologen Ingvald Undset døde rett før jul året Sigrid var elleve. I tillegg hadde hennes mormor dødd i barselseng på selve julaften noen år før Sigrid ble født; det preget nok også morens opplevelse av julehøytiden, forteller Brandtsegg Johansen.
– Selv om moren, Charlotte Undset, levde med sin sorg, skulle julens tradisjoner holdes i hevd, fortsetter Ørjasæter.
– Og dette bar Undset med seg fra barndommen og gjennom hele det voksne liv – da hun selv var blitt den altfor pliktoppfyllende husmoren: julestrev med baking og julemat, gaver til barn og utallige venner … og huset skulle skinne når julaften kom. Alt dette leser vi om i Undsets mange julebrev til vennene.
LANSERING: Da St. Olav forlag lanserte «Kimer I Klokker – Sigrid Undsets jul» søndag 4. desember fylte de Sta. Katarinahjemmets storstue til randen. Også Dagsrevyen kom på besøk. Foto: priv..
Morsrollen som ledestjerne
St. Olav forlag skriver at mysteriet med det nyfødte barnet, som forener menneskenaturen med det guddommelige, etterhvert blir større for Undset enn alle hennes favorittfortellinger.
– I barndommen bar mor frem Bibelen og la den foran datteren Sigrid. Hun var den eldste i søskenflokken og skulle lese Juleevangeliet. Tradisjonen førte Undset videre da hun selv var blitt mor. Eldstesønnen Anders leste for de andre. Da hun var barn, var det for Sigrid bare én av julens mange lyse og ømme tradisjoner. Men som voksen og katolikk, får julens mysterium stadig større betydning, sier Ørjasæter.
– Undset hadde i mange år sett på Kirken som en billedlig ruin i bakgrunnen av et landskap. Hun skriver i et brev til Nini Roll Anker, at hun har vært skråsikker på at Gud var noe vi mennesker hadde skapt i vårt bilde. Da hun omsider erkjente at Guds eksistens var noe som kom til henne utenfra som en sannhet, og at Gud ble menneske, født på jorden, gjennom en kvinnekropp – ble det en enorm kraft i livet hennes, tilføyer Johansen.
– Dere skriver at fortellingen om Maria og barnet hadde fascinerte Undset allerede før hun ble katolikk. Hvordan knyttes «moderskapet» til julen?
– For Sigrid Undset var båndet mellom moren og barnet antagelig det sterkeste bånd som finnes mellom mennesker. Det båndet familie, slekt og sivilisasjon er bygget på. Mye tyder på at hun så på kjærligheten mellom mann og kvinne, som hun var så opptatt av, som en innretning som hadde forplantningen – å bringe barn til verden – som mål. Følgelig fikk moderskapet og mor-barn-forhold veldig stor betydning, sier Johansen.
Ørjasæter legger til:
– Ja, her kunne vi utbre oss langt mer enn det er plass til i dette intervjuet. Sigrid Undset skriver – og det er sterke ord – at en kvinne kan ikke bli noe bedre enn en god mor, og ikke noe verre enn en dårlig mor. Selv var hun jo – som oss andre – en god og dårlig mor om hverandre. Som vi viser i boken vår – gjennom Sigrid Undsets egne brev: den utslitte mammaen og pliktoppfyllende husmoren. Egentlig tror jeg vi har skrevet en slags trøstebok for oss når vi selv ikke strekker til i julestrev og forpliktelser, eller kjenner på julens ensomhet.
– Jeg må bare skyte inn at hennes opptatthet av moderskapet selvfølgelig var noe av det som gjorde at Undset kom så på kant med kvinnesakskvinner og feminister, sier Johansen.
– Hun knyttet kvinners ansvar så fast i kvinnekroppen og moderskapet og alle de tradisjonelle arbeidsoppgavene kvinner har hatt ansvar for. Det var jo det kvinnesakskvinnene ville frigjøre kvinnene fra. Men for Sigrid Undset var moderskapet helt grunnleggende; det var det viktigste, og i fortellingen om Maria og barnet ble alt dette løftet frem.
JULEHYGGE: Sigrid Undset fotografert foran peisen på Bjerkebæk en gang mellom 1930 og 1935. – I Sigrid Undsets liv og forfatterskap er det så mange fine betraktninger om ulike sider ved julens tradisjoner. Ikke minst er det godt å se julen i Undsets katolske liv – med muligheter for både forundring og gjenkjennelse, sier forfatterne Johansen og Ørjasæter. Foto: Digitaltmuseum.no
Julen med Undsets egne ord
«Men over menneskene i beretningen står en stjerne. Den lyser for dem, den er veiviser for de utvalgte som er i stand til å gripe evighetsbetydningen i det som her var skjedd. Sakarias og Elisabet, deres sønn Johannes, Josef og Maria, Simon og Anna – de har hver sin vei å trå gjennom tidens spill av krefter og hendelser. Sin skjebne på jorden må de ta, alle som kommer i berøring med Jesus under hans vandring gjennom tiden – og deres skjebner er ydmyke og fattige eller tragiske og dramatiske. Men over dem lyser stjernen fra det uendelige rum som jordens bane er lagt i, strålebudene om at de skjebner som Jesus innvier til seg, får mening og gyldighet utenfor de skapte tings rike og alt som hender i tiden.
Da juleevangeliene ble skrevet ned, var der enda ikke større grunn, menneskelig talt, til å forutse, at religionen om barnet som ble født i stallen og slått ihjel på et kors, skulle ha en annen fremtid foran seg enn alle de andre religioner som oppstod i og bortenfor Romerrikets østlige deler. Den hadde hatt fremgang, og den hadde møtt forfølgelse – det ene som det annet var allikevel nokså lokale foreteelser i verdensrikets folkemylder. Men den nye tros tilhengere, christianos, stolte på sin stjerne. Dens lys strømmet ned over jorden fra det evige og uforanderlige opphav, hvor barnet hadde levd som ordet lever i en manns tanke, før det begynte å leve under Marias hjerte, som Guds sønn, før det ble menneskesønnen. Dit var de kristnes Herre steget opp igjen, da han hadde øvet sitt jordlivs dåd; nå var han med dem, som lyset som gjennomtrenger og omslutter livet. Hans rike, det er inni menneskene og det er utenom jorden, sånn at den himmelen vi ser, kan være sinnbilledet på det, og for dem som søker hans rike, viser julestjernen vei og lyser inntil hans dag kommer, og dagslyset gjemmer alle stjernenes lys i seg.»
«Under julens stjerne», opprinnelig trykket i Juletiden (1946)
Les også
- St. Olav bokhandel: Åpent hver dag frem til jul
- SEGL gjennom 10 år
- St. Olav forlag: Boklanseringer som perler på en snor
- En moderne martyrhistorie