Se video fra pavens møte med ofre etter krig og vold i Kongo:
Onsdag ettermiddag møtte pave Frans overlevende fra volden i Den demokratiske republikken Kongos østlige provinser. Den hellige far ble tydelig rørt da han lyttet til ofrenes historier om ekstrem vold, smerte og ondskap som ikke kjenner noen grenser.
Kommentar: Andrea Tornielli i Kinshasa, DRC
Sjefredaktør, Vatican News
Siden sin første tale i Kinshasa har pave Frans bedt verden om ikke å lukke øynene, ørene og munnen i møte med det som skjer i Den demokratiske republikken Kongo og i hele Afrika.
Om ettermiddagen på reisens andre dag (onsdag 1. februar), i salen til Det apostoliske nunciatur, ble vi konfrontert med en dramatisk gjennomgang av konfliktene og volden, som herjer øst i landet. Provinsene er plaget av etniske og territorielle kamper, konflikter som er knyttet til hverandre, til jordeierskap og til det blasfemiske hatet til dem som dreper i en falsk guds navn. Et land plaget av krig «utløst av en umettelig grådighet etter råvarer og penger», som Den hellige far uttrykte det.
Bare stillhet og tårer kunne følge historiene som ble presentert for paven. Slik som for eksempel historien til den unge bonden Ladislas, som så menn kledd som soldater drepe, rive faren i stykker og kidnappe moren hans. Slik som Bijoux. I 2020 var den dengang 15 år gamle jenta på vei for å hente vann ved elven. Hun hun ble kidnappet av en gruppe opprørere og voldtatt i 19 måneder av dere sjef. Hun klarte å rømme, mens hun var gravid. I dag sto hun overfor Peters etterfølger, sammen med sine tvillingdøtre.
Slik som Imelda, som endte opp som gissel i opprørernes hender en fredag kveld i 2005, bare 16 år gammel. Hun ble holdt som sexslave i 3 måneder: 5 til 10 menn mishandlet henne hver dag. Hun ble tvunget, for ikke å bli drept selv, til å spise soldatenes ofre ...
Bare stillhet og tårer. Frans ble rørt og følte med dem. Han gjentok Jesu navn, fordi med Ham «har ikke det onde lenger det siste ordet over livet ... . Med Jesus kan hver grav bli en vugge, Golgata kan bli en påskehage». Hos Ham blir håpet gjenfødt «for dem som har tålt det onde, og til og med de som har gjort det».
Ofrene, som har lagt ut på en tilgivelsens og forsoningens reise, la noen symboler på deres lidelse – en machete, en matte, noen spiker – under det store krusifikset, som sto ved siden av paven. Etter å ha hørt deres ord beskrive et hav av vold, lidelse og ydmykelse, er det vanskelig å forestille seg selv muligheten for tilgivelse. Hvis det skjer, er det av ren nåde. Bare et mirakel kan få det til. Et mirakel som er mulig for dem som lever av Han som forvandlet graven til en ny histories begynnelse. Det var vi var vitne til idet solen gikk ned over Kinshasa-by.
Se video fra pavens møte med humanitære organisasjoner i Kongo:
Les mer om pavens Afrika-reise:
- Pavens utendørsmesse i Kinshasa: Manet til forsoning i Kongo
- Vatican News' sjefredaktør: Pave Frans’ første tale i Den demokratiske republikken Kongo var en vekker
- Bli kjent med Kirken i Den demokratiske republikken Kongo
- Kardinal Parolin: Forsoning utgjør kjernen av pavens Afrika-reise