Hun skal forebygge overgrep: – Dette vil jeg, fordi jeg elsker min Kirke

–  Jeg søkte, fordi jeg vil gjøre noe godt for Kirken og de troende

IMG_0011.jpeg

NY RÅDGIVER: – Jeg har opplevd vanskelige situasjoner i Kirken, og jeg vet hvor vondt det kan være for dem som rammes, sier sr. Karolina Bogoczová CSSE. Hun er ansatt som ny forebyggingsrådgiver i Den katolske kirke i Norge. 

 

I slutten av januar annonserte Den katolske kirke i Norge etter rådgiver med ansvar for forebygging av seksuelle overgrep. Nå er hun ansatt.

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

  

I annonsen meddelte våre tre biskoper at «Kirken forener sine ressurser og samordner arbeidet for å forebygge seksuelle overgrep og grenseoverskridende adferd mot barn og sårbare voksne i Kirken». Før de bestemte seg for å annonsere etter en fast rådgiver, hadde Ewa Bivand arbeidet som midlertidig prosjektleder siden april 2021. Etterfølgeren skal videreføre hennes innsats og innta en aktiv og tydelig rolle i Den katolske kirkes arbeid med forebygging av seksuelle overgrep og grenseoverskridende adferd.

– Hvem er ansatt?

– Sr. M. Karolina Bogoczová CSSE, som er konventssuperior for St. Elisabethsøstrene i Tønsberg og junioratsmesterinne hos Elisabethsøstrene i Norge, sier kansler Anne-Mette Ringdal i Oslo katolske bispedømme (OKB).

– Hva vil du trekke frem fra sr. Karolinas bakgrunn som gjør henne kvalifisert til å videreføre dette viktige og utfordrende arbeidet?

– God kunnskap om den katolske kirke og aktiviteten i menighetene, relevant utdanning innenfor fag som har med mennesker og relasjoner å gjøre, og et troverdig engasjement for et krevende og viktig tema, sier Ringdal, som har samarbeidet nært med økonom Ulrik Sverdrup-Thygeson i Tromsø stift og generalvikar dom Lukas Lorf-Wollesen i Trondheim stift.  

 

«Vi skal sette gode og sunne holdninger i hele Kirkens kultur og bevissthet;»

Sr. Karolina Bogoczová CSSE

 

Langvarig innsats

Sr. Karolina trådte inn hos St. Elisabethsøstrene i Norge 27. september 2002 og avla evige løfter i Oslo 22. august 2009. Hun har vært barne- og ungdomskontakt i Tønsberg og arbeider i det daglige med unge elisabethsøstres formasjon.

– Forebygging av seksuelle overgrep må tas på alvor; vi må ta innover oss at det faktisk skjer og at barn og unge rammes. Derfor må innsatsen videreføres, sier sr. Karolina om motivasjonen for å søke om stillingen.

Hun er utdannet sykepleier og vet hvor mye forebygging betyr for ikke å bli syk.

– Det samme gjelder overgrep og krenkelser. Vi kan ikke unngå det helt, men vi kan og skal redusere antall overgrep. Det er viktig for meg. Og så har jeg søkt, fordi jeg elsker min Kirke. Du kan si at jeg søkte, fordi jeg vil gjøre noe godt for Kirken og de troende, forteller hun.

– Hva gjør deg kvalifisert til å påta deg stillingen?

– Jeg har opplevd vanskelige situasjoner i Kirken, og jeg vet hvor vondt det kan være for dem som rammes. Jeg har arbeidet som kateket i menigheten, med de unge i menigheten: Jeg er selv en del av Kirken, og kjenner forholdene godt. I tillegg kommer min bakgrunn som sykepleier. Den vil være nyttig, sier hun.

I tillegg til sykepleierutdannelsen fra hjemlandet, har hun tatt en Master i klinisk helsevitenskap ved Universitetet i Agder.

Hun ser frem til å videreføre arbeidet som er gjort i prosjektperioden.

– Ewa Bivand har lagt ned en stor innsats, men vi kan alltid bli bedre. Det kommer nye instruksjoner fra Vatikanet samt nye norske lover og regler. Da må vi oppdatere vårt undervisningsmateriale og kanskje måten vi arbeider på, sier hun og legger vekt på at dette ikke er en kortvarig innsats.

– Vi skal sette gode og sunne holdninger i hele Kirkens kultur og bevissthet; vi snakker ikke om et prosjekt som snart er over. Vi skal fortsette med full styrke, slår sr. Karolina fast.

 

STOR KJÆRLIGHET: – Når du har et hjem, der du har det godt,
der du føler tilhørighet, så elsker du det, ikke sant, spør sr. Karolina.  

IMG_0027.jpegElsker sin Kirke

Sr. Karolina ble født i 1982 i Havířov, Tsjekkia, og døpt 13. februar samme år i Karviná.

– Jeg er tsjekkisk, oppvokst i en liten landsby, men i familie med polske røtter, forteller sr. Karolina, som tidlig fant ut at hun ville ta vare på andre:

– Jeg begynte å pludre om å bli sykepleier allerede da jeg var tre år gammel, sier hun.

I 2002 kom hun som volontør til St. Elisabethsøstrene på Nordstrand, Oslo.

– Etter to uker visste jeg at jeg ville bli. Jeg hadde kallet fra før, men all tvil ble ryddet bort på denne korte tiden. Du kan si at den siste brikken i puslespillet falt på plass, sier hun.

I 2006 flyttet hun til Tønsberg for å hjelpe til i kommuniteten og arbeide ved et sykehjem.

– Nå konsentrerer jeg meg om arbeidsoppgaver i kommuniteten, der jeg er priorinne. Jeg har også et spesielt ansvar for unge søstre i deres formasjonstid, junioratet, forteller hun.

Hun har hatt hovedansvaret for kallsarbeidet i St. Elisabethsøstrenes norske provins fra 10. januar 2011.

– Du sier at du «elsker din Kirke.» Hva legger du i det?

– Når du har et hjem, der du har det godt, der du føler tilhørighet, så elsker du det, ikke sant? Det handler om menneskene som er der, det handler om Gud som er der – det handler om det fellesskapet jeg er en del av. Det er en gave, sier hun.

Sr. Karolina er ansatt for å videreføre og utvikle Kirkens forebyggende arbeidet, men det er ikke hennes ansvar alene at vi lykkes:

– Arbeidet involverer hele Den katolske kirke i Norge både menigheter, bispedømmet, prester og alle troende. Om vi skal lykkes er vi helt avhengige av å ha nær kontakt med hverandre. Derfor vil jeg oppfordre prester og menigheter til å holde døren åpen for vår forebyggingsrådgiver. Det er bare sammen kan vi arbeide for et godt resultat for Kirken som vi alle er glad i, sier poengterer OKBs kansler Ringdal.

 

OPPFORDRING: Generalvikar i Trondheim stift dom
Lukas Lorf-Wollesen oppfordrer sr. Karolina til å møte sine
samarbeidspartnere ansikt til ansikt, – Da samarbeider man bedre, sier han.  

IMG_8897.jpegVelkommen nordover!

Det er litt av et ansvarsområde sr. Karolina har takket ja til: Den katolske kirke i Norge omfatter Oslo katolske bispedømme, Trondheim stift og Tromsø stift med til sammen 38 menigheter, 5 skoler og ca. 170 000 medlemmer. I tillegg kommer en rekke klostre.

– Nå skal sr. M. Karolina Bogoczová snart igang med sitt arbeid for å forebygge overgrep og krenkelser i Kirken. Hvilket råd vil du gi henne med på veien?

– Ingen. For det første har hun bedre innsikt enn meg i oppgavene hun begir seg inn i. Dernest er det ingen orden som kjenner Nord-Norge så godt som Elisabethsøstrene. Allerede i 1880 kom de til Hammerfest og i 1906 til Tromsø. Fortsatt er de til stede i begge byer, og i tillegg har de hatt sykehus i Harstad, sier Ulrik Sverdrup-Thygeson, økonom i Tromsø stift. Stiftet omfatter fylkene Troms, Finnmark og Nordland samt Svalbard med et samlet areal på 175.686 km². Det har ni menigheter og kapelldistrikter og ca. 7250  medlemmer.   

Han forsikrer om at sr. Karolina er velkommen opp til de nordlige menigheter:

–  Hele Norge er hennes arbeidssted, og jeg vil nødig forstyrre det opplegget hun selv kommer frem til. Hun er og vil være velkommen når hun selv finner tiden moden. Det meste i Nord er spredt og smått og avstandene er store; ikke minst derfor ser vi frem til hennes bidrag til å bygge opp Kirkens fellesskap her.

Dom Lukas Lorf-Wollesen anbefaler sr. Karolina å besøke de enkelte menighetene, skolene og ordenshusene for å bli kjent med forholdene der og knytte kontakter og føre samtaler.

– Det er mye enklere å samarbeide med hverandre hvis man kjenner hverandre, sier generalvikaren i Trondheim stift som har fem menigheter og ca. 16 300 medlemmer.  

– Når vil dere invitere henne opp til Trondhjem, slik at hun kan bli kjent med stiftets ansatte og prester?

– Vi ønsker å invitere søster Karolina snarest mulig, antageligvis til et av de kommende prestemøtene, sier han.

 

 

Les mer