Nye Munkeby kloster ferdigbygd: Nå ringer Eystein og Olav fra et nytt kirketårn

Publisert 16. mai 2023 | Oppdatert 16. mai 2023

Bli med på omvisning i ny-klosteret!

GAMMELT OG NYTT: Det nye Munkeby kloster ligger vakkert på en høyde i landskapet utenfor Levanger, Trøndelag. Ny-klosteret med kirken ligger ikke langt unna det midlertidige klosteret (til venstre på bildet).

Fader Joël tar et godt tak i de to tauene som henger ned fra klokkene i tårnet. Den minste klokken klinger med en litt skarp lyd, den største lyder dypere. – Man får et bedre forhold til tiden når man ringer manuelt, sier han.

Tekst: Siri Wahl-Olsen
Foto: Jan Erik Kofoed

OMPLASSERTE KLOKKER: Fader Joël trekker i tauene som får
kirkeklokkene til å ringe. De er flyttet fra sin midlertidige plass til det nye klokketårnet.

Vi står inne i tårnfoten i den nye klosterkirken på Munkeby Mariakloster ved Levanger, Trøndelag. Fader Joël demonstrerer hvordan de to klokkene fungerer sammen og hver for seg. Rytmisk drar han i de to hamptauene, slik at klokkene ringer hver sin gang. Egentlig skal det skje bare ved høytider og spesielle anledninger. Dette er en vanlig fredag i påsketiden, som varer frem til pinse. Kanskje er det ikke en helt hverdagslig sak å få besøk av katolsk.no/St. Olav tidsskrifts to utsendte – i alle fall vil han vise oss hvordan det skal lyde ved de store anledningene. Det er den minste klokken som heter St. Eystein, etter middelalderens erkebiskop i Nidaros. Den største heter St. Olav etter helgenkongen. Begge klokkene er støpt i 1902, og har ringt fra den gamle katolske domkirken i Trondheim.

Kloster nummer tre

Etter en lang og hektisk byggeperiode står et helt nytt kloster med egen kirke nå ferdig i det bølgende landskapet på Innherred i gamle Nord-Trøndelag. Her har det vært kloster helt siden 1100-tallet. Men av ukjente grunner ble det første Munkeby cistercienserkloster forlatt av munkene i 1207. Fortsatt ligger ruinene etter det eldste klosteret ikke langt fra det nye. I moderne tid ble det så bygget et lite kloster, det stod ferdig i 2009, etter en lengre prosess som munkene tidligere har omtalt som en «vill idé». Siden den gang har fire brødre bodd, bedt og arbeidet i et lite, midlertidig kloster bygget i naturstein. I nærheten har nå et mye større og mer innholdsrikt kloster reist seg.

– Skjærtorsdag spiste vi det siste måltidet i det gamle klosteret, før vi flyttet over til de nye bygningene og sov der for første gang, forteller fader Joël. Vi feiret langfredag i den nye klosterkirken. Det føles annerledes og mer klosteraktig her. Det gir et annet perspektiv. Vi finner igjen noe vi har opplevd før, føyer han til.

TRADISJONELLE MATERIALER: Eksteriøret på den nye kirken er bygget i naturstein fra Oppdal og furu. Til høyre tårnet som ennå ikke har fått kors på taket.

SENTRERT BYGGEFILOSOFI: Det nye klosteret på Munkeby er bygget delvis i sten og reises rundt et atrium – i tradisjonell klosterstil: Atriet gjør klosteret sentrert, for alle rom – kjøkken, spisesal, kontorer, arbeid- og kapittelværelser – åpner seg mot gangen rundt det rektangulære atriet. Slik blir alt forent, ikke adspredt.

Vigsles av biskopen

Biskop Erik Varden har feiret den første messen sammen med brødrene i kirken, som ennå ikke er vigslet av ham. Det er ikke bestemt når den høytidelige seremonien skal finne sted. Det er mye som skal ordnes og forberedes til den tid. Alt er ikke kommet på plass ennå, seremonien skal planlegges, gjester fra inn- og utland skal inviteres. Og så gjelder det å finne en ledig dag i den katolske kirkens kalender – det er ikke lett, forstår vi. Det blir biskop Erik som skal lede den formelle høytideligheten, sannsynligvis til høsten.

– Det første som nå skal skje, er at vi skal ha dugnad med folk fra menigheten i Levanger. Selv om det er foretatt byggvask, ligger det igjen mye støv som må vaskes vekk, forteller broder Arnaud.

Det er godt å få hjelp, byggeperioden og flyttesjauen har vært slitsom for de fire. Det har ikke minst gått ut over produksjonen av den velkjente Munkeby-osten, ystet på upasteurisert melk fra to nabogårder. Osten kalles også Fransk rød og har vunnet flere priser på grunn av sin høye, velsmakende kvalitet.

KLOSTERKATT: Padoue var litt forvirret den første tiden
i det nye klosteret, men nå går det bedre. Her sammen med fader Joël.

Klosterkatten

Bilde

Mens vi står ute på plassen og ser på den vakre klosterkirken, kommer Padoue gående med stor verdighet. Det er den vakre grå katten, som har slått seg til hos munkene. Han hilser på gjestene ved å smyge seg inntil bena våre, før han rolig spankulerer videre.

Hele det nye klosteret er holdt i en klassisk og gjenkjennbar stil, men materialene og interiørene er moderne og nordiske. På kortveggen er kirken utvendig kledd med naturstein fra Oppdal, resten av bygget er holdt i norsk furu; den er spesialbehandlet for å redusere brannfaren. Når vi går inn, kommer vi først til det som på klosterspråket kalles «narthex». Det er en lys og romslig forhall, der folk samles før de går inn i selve kirkerommet. Her er det foruten høytiden, lyset og luftigheten som er hovedinntrykket. Fra tre høye, smale vinduer i fondveggen kaster sollyset sine stråler gjennom de diskret grå glassmaleriene. På den lange ytterveggen er det seks smale vinduer oppe og nede, mellom seks søyler.

På veggen bak alteret henger et fargesterkt krusifiks i rødt, grønt, gull og oker. Det er en kopi av middelalderkrusifikset i Mosvik kirke, litt lenger nord i Trøndelag. Ved alteret, som er i en spesiell kalksten og laget i Frankrike, står et stort påskelys i en vakker lysestake av tre, dreid og gitt av naboen. Her er også en kopi av en gammel Maria-statue, som opprinnelig kommer fra Østerrike.

LYST OG STILRENT: I kirkerommet er det plass til omlag førti personer i tillegg til munkene. Lysestaken med påskelyset ved alteret er laget og gitt i gave av en nabo. Statuen av Maria og barnet (t.h.) er en kopi av en gammel statue fra Østerrike.

LOKALHISTORIE: Det fargesterke krusifikset er en kopi av middelalder-krusifikset i Mosvik kirke, også det i Trøndelag.

Møbler fra Polen

Gulvet er lyst og vakkert, benkene til menigheten og munkene er av mørk eik, og er laget i Polen. Bakerst i kirkerommet venter en skriftestol på å bli ferdig innredet, særlig er rommet til presten ganske trangt, slik det skal være. Når stoler, gitter og gardin mellom de to små rommene er på plass, kan den som vil, komme hit for å skrifte.

Munkene forteller muntert om arbeiderne som bygde kirken og som ikke hadde hørt om skriftestol før:

– De sa at de gjerne ville prøve den.

Fra selve kirkerommet går vi inn i det romslige sakristiet. Den ene veggen består av skap holdt i samme stil som benkene. Her henger munkenes kapper og messehagler. Fra sakristiet kommer vi inn i klausurens hjerte, klostergangen med atriet, som muligens blir en grønn hage. Klostergangen har de samme søylene som kirken.

– Dette er plass både for samtale og kontemplasjon, sier fader Joël, som viser oss inn i den private delen av klosteret, der munkene bor.

AUDITORIET: Her møtes munkene til undervisning, lesning og samtale.

Utsikt mot fjorden

Det første rommet vi kommer til, er kjøkkenet og refektoriet (spisesalen). Byggematerialet innendørs er i lyst limtre, vinduene er store og slipper inn mye lys. I refektoriet er det gitt plass til en stor, moderne peisovn og fra taket henger lekre, hvite lamper av glass. Gjennom de store vinduene har munkene utsikt mot skogen og den indre delen av Trondheimsfjorden. Ellers i første etasje finner vi et stort vaskerom med en svær vaskemaskin og ditto tørketrommel. Vi går videre til auditoriet og kapittelrommet, der munkene samles til møter og samtaler.

En stilren trapp bringer oss opp i andre etasje. Der er trimrommet og boklageret, som skal bli bibliotek, samt munkenes celler: De er enkle med en seng, en stol, et bord og et kors på veggen Hver celle har sitt fine bad med havgrønn gulvflis og dører i matchende herdet glass. Til sammen er det ni celler, men senere kan det bli plass til tolv.

– Vi har plass til flere, sier fader Joël underfundig.

Å rekruttere nye munker, er et langvarig arbeid, men munkene håper de etterhvert skal bli flere. Ikke minst håper de at også nordmenn vil ta det store valget og bli munker hos dem.

Når de er kommet helt i orden, skal klosteret fra 2009 bli til gjesterom for folk som ønsker å komme på besøk. Her er det også plass til volontører, frivillige. Akkurat nå er Mathias fra Tyskland på et flere måneders langt opphold som volontør. Han hjelper munkene i det daglige arbeidet i klosteret og i ysteriet. Det ligger for øvrig i første byggetrinn av det nye anlegget som i likhet med det første klosteret er tegnet av en fransk arkitekt. Det stod ferdig allerede i 2017.

Nå er hele anlegget ferdig. Sett på avstand ligger det som en sammenhengende bygningsmasse på en høyde, med kirken og tårnet som ytterpunktene. Tårnet står på bakken, foreløpig uten kors. Men det kommer.

BØNN OG TILBEDELSE: Tidebønn klokken tolv heter sekst. Munkene samles til bønn og tilbedelse. På høyre side står fader Josef (bak), som er forsanger, og fader Joël. De er begge prester. Broder Bruno og broder Arnaud til venstre.

Tidebønn

Eystein ringer til sekst, tidebønnen klokken 12. I alt samles munkene til bønn syv ganger i løpet av dagen. Den første bønnen er kl. 04.15, den siste, kompletorium kl 19.30 om vinteren. Om sommeren er tidspunktene noe endret.

Vi går tilbake til kirken. Alle bøyer seg frem mot alteret og korser seg. På plassene våre ligger tekstene oppslått, det er kjente ord fra Salmenes bok. Tekstene dels leses, dels synges, alt på norsk, og det er fader Josef fra Irland som leder an. Broder Bruno er «kapellmester», han slår an tonen på et lite elektronisk instrument. Tidebønnen varer en liten halvtime, så går broder Arnaud stille ut i tårnet. Eystein ringer igjen.

Bønnestunden er over, vi forlater kirken. Det er klart for lunsj.

BRODERMÅLTID: Tid for lunsj og en hyggelig prat: fra venstre fader Josef, broder Arnaud, fader Joël og broder Bruno.

Se flere bilder fra ny-klosteret:

SENTRERT: Utsikt fra annen etasje. I forgrunnen ser vi en del av atriet/klosterhagen, som binder huset og husets brødre sammen med en sentrert, klassisk klosterarkitektur.

VELKOMMEN: Kirken med narthex, forhallen. Alle gjester er velkommen til å besøke den nye klosterkirken. Det er også mulig å få en samtale med en av munkene.

HELLIG ROM: Kirken har plass til omlag førti personer i tillegg til munkene. Nederst ligger de to små rommene som skal bli skriftestoler.

RØTTER: Den mørke stenen under tabernaklet (på veggen til høyre for alteret) er hentet fra ruinene etter middelalderens Munkeby kloster. Slik knyttes det nye sammen med det gamle.

POLSK INTERIØR: Fader Joël i sakristiet. Skapene er i likhet med det øvrige møblementet i kirken laget i Polen.

MAT FOR MUNK: Klosteret har fått et stort, lyst og velutstyrt kjøkken.

OPPSTIGNING: Trappen opp til annen etasje er stilren i treverk og stål.

MODERNE MUNKECELLE: Hver munk har sitt eget rom med et romslig og praktisk bad.

SITT EGET: Fader Joël i en av cellene. De er enkle og ennå mangler korset på veggen.
Til sammen er det ni celler, men senere kan det bli plass til tolv.
Gjester bor i det gamle – eller midlertidige – klosteret.

Se flere bilder her!

PONTIFIKALE KLOKKER: Kirkeklokkene kommer fra den gamle
katolske domkirken i Trondheim. Nederst St. Olav, øverst den litt mindre St. Eystein.

Fakta: Munkeby Kloster

Bilde

Hvor: Munkeby Mariakloster i Frol, Levanger kommune
Hvem 1: Fader Joël, fader Josef, broder Bruno, broder Arnaud
Hvilken orden: Cistercienser-trappistordenen
Hvor mye: Det har kostet ca. 50 millioner kroner å bygge det nye klosteret. Finansiert av mange givere, blant annet noen klostre i cistercienserordenen, noen bispedømmer, den katolske stiftelsen Bonifatiuswerk i Tyskland, samt folk i Norge og Frankrike.
Hvem 2: Eggen Arkitekter i Trondheim har tegnet klosteret. De tegnet også den nye katolske domkirken i Trondheim
Besøk klosterets eget nettsted: munkeby.net

LANGE LINJER: Ruinene etter det første klosteret på Munkeby.
Det ble bygget på 1100-tallet og lagt ned bare noen tiår senere.
Kirken ble brukt av lokalbefolkningen til den brant ned på 1500-tallet.

Bilde

Munkeby Mariaklosters historie

I 2007 besluttet abbedenOliver Quenardel i hovedhuset i Abbaye Notre-Dame de Cîteaux at et nytt cistersienserkloster skulle opprettes på Munkeby, øst for tettstedet Levanger i Trøndelag fylke.
Nye Munkeby kloster ble stiftet høsten 2009, og er det første klosteret cistercienserne fra Citeaux har åpnet på 500 år.
Det opprinnelige Munkeby kloster var også et cistercienserkloster. Det lå i Frol, mellom Levanger og Okkenhaug i Levanger kommune.
Klosteret ble trolig oppført av engelske munker i siste halvdel av 1100-tallet og tatt i bruk før 1180. Klosteret ble nedlagt allerede på 1200-tallet.
De synlige ruinene omfatter i dag kun kirkebygningen. Innvendige mål på kirkeruinen er ca. 30 x 7 meter, mens kapellarmene er ca. 23 meter brede.