Bli bedre kjent med Trondheim stifts prestekandidat: Fant tilbake til prestekallet

Publisert 12. juli 2023 | Oppdatert 12. juli 2023

Diakonvies på Stiklestad under olsok

ETT STEG PÅ VEIEN: Tirsdag 28. februar 2023 ble Florian Pletscher innsatt som akolytt i St. Olav domkirke, Trondheim av biskop Erik Varden. Til venstre for Florian står sogneprest Egil Mogstad. – Jeg får god oppfølging av pater Egil Mogstad og mgr. Torbjørn Olsen, og lærer om diakonens oppgaver, blant annet dåp, bryllup og begravelse, sier Florian. Fredag 28. juli vies han til diakon i Stiklestad kirke. Foto: Trondheim stift

Florian Pletscher (f. 1992) var nesten ferdig med prestestudiene da en forelskelse gjorde at han forlot seminaret. Etterhvert fant han tilbake til kallet og under olsokfeiringen i Trondheim blir han viet til diakon av biskop Erik.

Tekst: Frøydis De Damas
Foto: Trondheim stift

Florian møter meg, som alltid, med et smilende og åpent ansikt. Man får alltid følelsen av at han er interessert i hva man har å si, og det er en god egenskap når man skal bli prest. Men først skal han vies til diakon.

– Det er mye spennende som skjer nå. Spesielt ser jeg frem til å bli viet til diakon i Stiklestad kirke 28. juli. Det er andre gang at jeg feirer Olsok, og fjorårets feiring var avgjørende for meg, fordi jeg ble kjent med kirken her. Jeg ble møtt av en stor trosglede, og fikk lyst til å bli her, sier han.

– Vi er mange som ønsker å bli bedre kjent med deg. Kan du fortelle oss, ‘hvem er Florian’?

– Jeg er 31 år, og vokste opp i Rheinland-Pfalz i sør-vestlige Tyskland, et område som særlig er kjent for vinproduksjon. Jeg vokste opp som attpåklatt med to eldre søstre, og hadde en fin oppvekst. Kirken har preget livet mitt helt fra barnsben av. Min mor og mine søstre er katolikker, mens min far er protestant. Vi var aktive i menighetsarbeid, og gikk både i katolske og protestantiske kirker. På denne måten fikk jeg også etter hvert innsikt i ulikhetene mellom de to kirkene, noe jeg syntes var spennende, men jeg vurderte aldri å bli protestant, sier Florian og legger til at den lokale katolske kirken er både gammel og vakker:

– Jeg har alltid likt den best, innrømmer han.

«Jeg forelsket meg iløpet av de siste ukene av studiet, og endte opp med å forlate seminaret.»

Forelskelse stanset prestestudiene

Florian var ministrant fra han mottok førstekommunion som 9-åring. Han likte å være med, og syntes at ritualet var svært vakkert. Det var dessuten et sterkt fellesskap.

– Hva var det som gjorde at du begynte å tenke på å bli prest?

– Jeg hadde mange venner utenfor kirken også. Tiden gikk, og etterhvert skjønte jeg at flesteparten av dem ikke var troende. Jeg ble ikke akkurat ertet for troen, men følte et økende behov for å kunne forsvare det jeg trodde på. Da jeg var 14 – 15 år, bestemte jeg meg for å finne mer ut av hvorfor jeg trodde som jeg gjorde, og jeg ble mer og mer sikker på at jeg ville studere teologi. Jeg hadde ikke allerede da bestemt meg for å bli prest, kanskje heller lærer eller leg-sjelesørger. Et par år senere traff jeg en prest i bispedømmet med ansvar for dem som kjente på prestekall. Han var med og arrangerte en bønneaksjon på 30 dager for åndelige kall, og jeg deltok. Den siste dagen holdt han preken, og fra da av visste jeg at jeg ville bli prest.

– Hvor gikk veien derfra?

– Jeg ble seminarist 18 år gammel. Det begynte med studier i hebraisk og gresk, og jeg hadde sjelesorg-praksis på sykehjem. Vi var også på en reise til det Hellige land i 4 uker. Studiene skulle avsluttes i München etter 6 år, men så skjedde noe uventet. Jeg forelsket meg iløpet av de siste ukene av studiet, og endte opp med å forlate seminaret. Vi var kjærester noen år, mens jeg jobbet som redaktør i et forlag for religiøse bøker. Jeg likte svært godt å jobbe med disse tekstene, og ikke minst med forfatterne og alle de andre som jobbet i forlaget, forteller Florian.

ENDELIG KLAR: – Det er hele 13 år siden jeg startet på utdannelsen, så jeg vil si at jeg av hele mitt hjerte er klar for prestetjenesten, sier Florian. Her bak alteret i St. Olav domkirke, Trondheim, der han skal gjøre tjeneste etter diakonvielsen fredag 28. juli. Foto: Trondheim stift

Tilbake til kallet

På et tidspunkt fikk Florian ulike fysiske plager. Til slutt ledet de ham til å innse at han til tross for en god kjæreste og en spennende stilling, ikke var lykkelig.

– Akkurat da arbeidet jeg også med to bøker som handlet om kall. Jeg begynte derfor å revurdere prestekallet, og endte med å avslutte forholdet og si opp stillingen i forlaget. Jeg visste ikke hvor jeg skulle dra, så jeg tenkte at det kunne være bra med en time-out. Høsten 2021 begynte jeg å ta farvel med forlaget og forfatterne jeg hadde jobbet med. Vi arbeidet blant annet med biskop Erik Vardens bok «The Shattering of Loneliness». Jeg skrev til ham, og han svarte at «bare for å nevne det, så har vi her i nærheten Tautra Mariakloster, der det går an å arbeide som volontør». Da jeg leste dette, ble jeg i fyr og flamme. Jeg hadde aldri vært i Norge, men visste intuitivt at dette måtte jeg gjøre. En uke senere tok jeg kontakt med dem, og i mars reiste jeg dit. Etter 6 måneder på Tautra, samt mange gode samtaler med dem og med biskop Erik, bestemte vi at jeg skulle flytte til Trondheim.

– Og nå er du her, og det er vi alle svært glade for! Hvordan forbereder du deg til diakonvielsen?

– Jeg skal ha ordinasjonsretrett i en uke i Neviges i Tyskland, hos et ungt fellesskap som heter St. Martin. Jeg har også mye kontakt med en god venn fra presteseminaret. Han sa at jeg ikke måtte ha for høye forventninger til retretten. Det viktigste er å ta godt vare på seg selv, og få nok søvn. Dette er tid hvor for bare Herren og meg.

– Hvilken oppfølging får du ellers?

– Jeg får god oppfølging av pater Egil Mogstad og mgr. Torbjørn Olsen, og lærer om diakonens oppgaver, blant annet dåp, bryllup og begravelse. En litt snodig ting som også er gjort, er innkjøp av et spesielt teppe. Under vielsen blir Allehelgenslitaniet sunget, og da skal jeg ligge på teppet på gulvet foran alteret. Det er vanskelig å være 100 prosent forberedt, men man bringer det man kan, og så gjør Herren resten. Det er hele 13 år siden jeg startet på utdannelsen, så jeg vil si at jeg av hele mitt hjerte er klar for prestetjenesten. Dessuten er jeg ikke alene. Jeg har utrolig mange som støtter meg. Mottagelsen jeg har fått i Trondheim, har vært fantastisk, så jeg er svært glad og takknemlig for å være her. Alle har vist meg mye godvilje i en situasjon hvor jeg skulle lære meg et nytt språk og komme inn i en ny sammenheng. Det har heldigvis gått greit å lære norsk, særlig siden det er så mange likheter mellom norsk og tysk. Det har også vært en glede for meg å oppdage Norge og dets språk og kultur.

HELLIG OLAV: Florian vies til diakon i Stiklestad kirke, rett ved slagstedet, under olsok. – Det var en flott opplevelse å bli kjent med ham under fjorårets Olsok-feiring, sier diakonanden om sitt første møte med helgenkongen. Bildet er fra olsokfeiringen i 2019 med p. Ole Martin Stamnestrø i prosesjonens front. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Kjent med Hellig Olav

Tirsdag 28. februar 2023 ble Florian innsatt som akolytt i St. Olav domkirke, Trondheim, av biskop Erik. Nå skal han om ikke lenge først vies til diakon, deretter til prest. Det er forkynnelsen av evangeliet det Florian ser mest frem til i sin nye tjeneste.

– Jeg gleder meg også veldig til min første dåp. Som prest ser jeg selvfølgelig frem til å feire messen. Jeg trives svært godt her i Trondheim, gleder meg til å bidra til miljøet og menighetene her, som både er forenet og sammensatt. Jeg kommer i første omgang til å jobbe i St. Olav domkirke og i Birgittasøstrenes kloster på Tiller.

– Hvordan har det vært for familien din at du har flyttet til Norge?

– Det har vært litt vanskelig for dem. Særlig min mor var ganske skeptisk. De hadde nok ikke sett for seg at jeg skulle bli boende, men de har likevel støttet meg i mine valg. Nå har de også vært her og besøkt meg sammen med den ene søsteren min, og de trivdes godt og gleder seg på mine vegne. Det hjelper nok dessuten for dem å treffe menneskene som jeg omgås, så de forstår hvorfor jeg ønsker å være her, sier han.

Trondheim er Hellige Olavs by, og Norges evige konge er også blitt svært viktig for stiftets nye prestekandidat.

– Det var en flott opplevelse å bli kjent med Olav under fjorårets olsokfeiring. Jeg ble faktisk litt overrasket, og oppdaget nye sider ved De helliges samfunn og hvordan de hellige virker for oss.

– Er det andre helgener som har betydd mye for deg?

– St. Philip Neri. Jeg besøker alltid hans minnested i Roma når jeg er der. Han er et fantastisk eksempel på å være prest, kristen og veileder. Han var også svært rotfestet i tradisjonen. En annen helgen som jeg har bitt meg merke i, er en tysk jesuitt ved navn Rupert Mayer. Han døde av hjerneslag mens han feiret messen på Allehelgensdag 1945. Han var feltprest under 1. verdenskrig, mistet det ene benet og fikk protese. Da han døde, gjorde protesen at han ble stående ved alteret, forteller Florian, som til slutt takker alle som har støttet – og fortsatt støtter – ham.

– Jeg ser virkelig frem til å bli bedre kjent med menigheten!