Katolikker over hele verden feirer jomfru Marias opptagelse til himmelen i dag. Hva har denne store festen med et lite hus i den tyrkiske byen Efesos å gjøre?

STOR FEST: Fra Mariaprosesjonen i Oslo i fjor. Maria brakte Jesus til verden, og hun bringer hele verden til Jesus gjennom sin forbønn. Bilde: Dominik Wojtyczka.

 

I dag feirer katolikker over hele verden festen for jomfru Marias opptakelse i himmelen. At Maria umiddelbart ble tatt opp til himmelen med både legeme og sjel, er et spesielt privilegium hun fikk som Guds mor. Mennesket består av kropp og sjel, og ved døden skilles kroppen fra sjelen, som lever videre. Når Kristus kommer igjen, vil han gjenopprette verden slik den egentlig var tenkt å være før syndefallet, altså en verden uten død. Da vil kroppene gjenoppstå og forenes med sjelene. I dag feirer vi at Maria allerede tar del i denne virkeligheten, hun som er i himmelen med både kropp og sjel.

 

Pave Benedikt forklarte dogmet på 60-årsjubileet for dets kunngjøring med følgende ord:

Vi tror at Maria, i likhet med Kristus, sin Sønn, allerede har seiret over døden og allerede triumferer i den himmelske herlighet i hele sitt vesen, med kropp og sjel. Vår Frue er innskrevet i Kristi mysterium på en slik måte at hun deltar i Sønnens oppstandelse med hele sitt vesen allerede ved slutten av sitt jordiske liv; hun lever det vi forventer ved tidens ende, når den siste fiende, døden, vil bli tilintetgjort; hun lever allerede det vi erklærer i trosbekjennelsen: «Vi venter på de dødes oppstandelse og det evige liv».

 

"Marias Opptagelse i himmelen" av Juan de Jesus Munera Ochoa

 

Festens historie

Festdagen er en helligdag i flere land, hvor man får fri fra arbeid og skole for å kunne gå i messe. Dette gjelder Vatikanstaten, Østerrike, Belgia, Liechtenstein, Polen, Portugal, Spania og deler av Tyskland.

Selv om Det nye testamentet ikke nevner Marias legemlige opptagelse i himmelen, kan troen på dette spores tilbake til de første kristne. Ofte tar det tid før noe blir erklært som dogme, og Marias legemlige opptagelse i himmelen er hittil det siste katolske dogmet, proklamert av pave Pius XII i 1950.

Festen har sin opprinnelse i Østkirken, der den ble innført i 431, samme år som konsilet i Efesos erkjente Maria som Theotokos, «Gudføderske» eller «Guds mor» på gresk. I Romerkirken har Marias opptagelse i himmelen blitt offisielt feiret siden 700-tallet, og i tysktalende land siden 800-tallet. Til katolske skikker på Maria himmelfart hører blant annet lysprosesjoner, velsignelse av blomster og urter, og å legge blomster ved Mariastatuer. I Østkirken har man også en Mariafaste, en 14-dagers fasteperiode som forberedelse til festen.

 

MARIAS HIMMELFART: Mosaikk fra Chora-kirken i Istanbul, det gamle Konstantinopel.

 

 

Vet man hvor Marias opptagelse til himmelen fant sted?

Marias opptagelse til himmelen skjedde muligens fra det man tror var Marias hus i utkanten av byen Efesos i Tyrkia. Mens han hang på korset ba Jesus apostelen Johannes om å ta vare på Maria som sin mor (Joh. 19:26). Etter Jesu død dro Johannes til Efesos for å spre det glade budskap og grunnla den første kristne menighet der. Det er derfor sannsynlig at Maria ble med ham dit.

 

Den hellige Anna Katarina Emmerick (1774-1824) fikk på 1800-tallet stigmata og en rekke visjoner, blant annet om jomfru Marias liv på jorden. Emmerick hevdet at apostelen Johannes hadde ført Jomfru Maria til et hus i nærheten av Efesos, med detaljerte beskrivelser som til og med inkluderte topografien i området, selv om hun personlig aldri hadde vært i Lilleasia. I 1881 satte en fransk prest Emmericks visjoner på prøve etter å ha lest The Life of the Blessed Virgin Mary, boken som inneholder Emmericks visjoner. Den franske pater Julien Gouyet fant et hus som stemte overens med beskrivelsene, og som åpenbart var i forfall. De fleste trodde ham ikke da han påstod at huset var Marias.

 

 

ENKELT: De lokale kaller stedet Meryemana Evi, "Mor Marias hus" på tyrkisk. I dette enkle steinhuset med tre rom skal himmelens dronning ha bodd. Foto: Caroline Belaunde Brynsrud, privat. 

 

 

Ti år senere jobbet den franske nonnen Marie de Mandat-Grancey på et sykehus i Smyrna (nå Izmir), som lå i nærheten. Hun oppfordret to lazaristmisjonærer, fedrene Eugène Poulin og Henri Jung, til å hjelpe henne med å finne det samme huset. Det gjorde de i 1891, og brukte samme bok som Gouyet. Søster Marie, som kom fra en adelig familie, sørget for at huset ble kjøpt. Hun sørget også for at fjellet som huset sto på, også ble kjøpt. Det var ingen enkel oppgave for en katolsk nonne i det osmanske riket, men hun var både praktisk og utholdende. Hun tok hun på seg oppgaven med å restaurere og bevare stedet.

 

Jomfru Marias hus er fortsatt under kirkens omsorg den dag i dag. Pave Leo XIII velsignet huset i 1896, og pave Johannes XXIII innvilget i 1961 full avlat for pilegrimer som besøker huset. I årene etter har pavene Paul VI (1967), Johannes Paul II (1979) og Benedikt XVI (2006) besøkt huset. Det var også pave Johannes Paul II som helligkåret Anna Katarina Emmerick.

 

I dag er huset et godt besøkt pilegrimsmål for både kristne og muslimer, som også ærer Maria som moren til en av deres viktige profeter. Det feires katolsk messe i huset hver dag, og en ekstra stor feiring finner sted på den 15. august hvert år.

 

 

PILEGRIMERS BØNNER: I muren ved Marias hus legger pilegrimer igjen sine bønner i tillitt til at Vår Mor bærer dem frem for Kristus. Bilde: Wikipedia Commons

 

 

Les mer: 

Om festen for Marias opptagelse i himmelen 

Karmelittprest Wilfid Stinissen om Marias opptagelse 

Om hellige Anna Katarina Emmerick