Nytt norsk Missale: Alle skal med

Liturgikommisjonen har i løpet av noen måneder tatt tre store skritt mot målet: Et nytt Missale Romanum på norsk. –Reform av liturgi og salmebøker høster alltid mye kritikk. Tåler man ikke det, kan man ikke være med på arbeidet, sier Liturgikommisjonens viseformann mgr. Torbjørn Olsen.

LEDER ARBEIDET MED NY MISSALE: Mgr Torbjørn Olsen. Foto: Hans Rossiné

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Arbeidet med den nye norske utgaven av Missale Romanum, er godt igang: Stoffet, som Liturgikommisjonen har sendt på høring, er så omfattende det er blitt fordelt på tre «pakker». De ble sendt ut 1. august, 1. september og 1. oktober, alle med felles høringsfrist 1. februar 2024. Første pakke dreier seg om Messens ordning (sendt ut bredt 1. august); andre pakke om eukaristibønnene (sendt ut til mindre gruppe 1. september) og tredje pakke tar for seg innledningene til missalet og lektionariet. Nå venter kommisjonen spent på tilbakemeldingene.

– Er det vanlig at man har åpne høringer om nye liturgiske bøker?

– Høring er en integrert del av Liturgikommisjonens vedtatte arbeidsform. Det skal skje før tredje gangs behandling av de aktuelle tekstene i kommisjonen. Konkrete høringsorganer bestemmes av kommisjonen, men om kommisjonen finner det nyttig, kan høringen også offentliggjøres slik at interesserte kan få tilgang til det materiale som er ute på høring, sier Sigurd Hareide, sekretær for Liturgikommisjonen i Norsk katolsk bisperåd.

– Hvorfor har dere valgt å gjøre det slik?

– Synodalitet er et viktig stikkord for tiden med den pågående synoden i Roma. Vi kan godt se på den åpne høringen som Liturgikommisjonens bidrag til en synodal prosess der alle troende inviteres til å bli kjent med endringene og bidra med høringssvar. En del av endringene kommisjonen foreslår, for eksempel i Messens ordning, i de faste delene av messen, angår jo helt direkte alle som deltar i messen, sier Hareide før han legger til:

– Kommisjonens arbeid med oversettelse og tilrettelegging av de latinske liturgiske bøker er en så krevende oppgave, at vi gjerne vil ha alle gode bidrag for å finne de beste løsningene.

Et møysommelig arbeid

Alle som ønsker det kan få tilgang til alle dokumenter og gi høringssvar. Samtlige dokumenter er tilgjengelig på Liturgikommisjonens nettsted: liturgikommisjonen.katolsk.no.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått?

– Høringsfristen er satt til 1. februar 2024 og de siste dokumentene i vår tre-trinns dokumentpakke ble sendt ut 1. oktober. Vi har derfor ikke fått mange tilbakemeldinger ennå. Men vi har fått enkelte grundige og nyttige tilbakemeldinger. De har vært positive til mange av endringene og har samtidig kommet med konstruktive forslag der de har vært uenige i kommisjonens forslag. Under prestemøtet i Oslo katolske bispedømme på Mariaholm nå i september ble det arbeidet med endringene med sikte på en høringsuttalelse fra Presterådet. Det var stort engasjement blant prestene, mange positive tilbakemeldinger på kommisjonens arbeid, men også diskusjoner og kritiske merknader innad i gruppene, sier Hareide.

– Hvordan vil dere behandle de tilbakemeldingene som kommer inn?

– Liturgikommisjonens medlemmer vil få tilgang til alle høringssvar vi har fått, enten de er korte eller lange. I tillegg vil det nok lages en mer systematisk gjennomgang av innholdet i tilbakemeldingene for lettere å kunne sammenligne dem. I forbindelse med høringen til konfirmasjonsritualet ble alle høringssvar lest høyt under behandlingen i kommisjonen. Det er ikke sikkert det vil være mulig på helt samme måte for missalehøringen siden vi venter langt flere svar nå, men vi vil sette av god tid til gjennomgangen og forberede den godt.

– Når vil hele prosessen være ferdig og nytt missale klart?

– Det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, fordi revisjonen av missalet i seg selv er et veldig stort prosjekt. Tredjeutgaven av det latinske Missale Romanum (2002 med endringer i 2008) som ligger til grunn for den nye norske utgaven er på over 1300 sider. Dessuten henger revisjonen av missalet på det nøyeste sammen med det planlagte nye lektionariat i sju bind, der biskopene har bestemt av Bibel 2024 skal benyttes. Og lektionariet henger sammen med planene om et Norsk Graduale, det vil si en bok med melodier og tekster til messens bibelske sanger (inngangssang, responsoriesalme, kommunionssang). Der vi allerede har melodier vi gjerne vil ta vare på, hender det at vi bruker eldre oversettelser enn den oversettelsen vi ellers skal bruke i tekstlesningene. Disse tre bøkene må det arbeides parallelt med, fordi de er i dialog med hverandre. Målet er å bli ferdig i løpet av 2025, men bøkene skal også bekreftes i Vatikanet, og det kan ta tid, forklarer Hareide.

Må tåle kritikk

– Folk flest vil ikke merke store endringer, bortsett fra at man – som i andre land – ikke bare vil si én gang, men tre ganger «ved min skyld» under syndsbekjennelsen, mener kommisjonsleder mgr. Torbjørn Olsen.

Han forteller at det er mye viktigere at kommisjonen nå får lagt inn tekstene for de mange helgendager, som er kommet inn i liturgien siden forrige utgivelse på norsk i 1982, eller som siden er blitt flyttet eller har fått endret status.

– Det dreier seg faktisk om mer enn 30 helgener! Vi hadde nettopp en slik ny helgendag, nemlig 5. oktober: Den hl. Faustina av Kowalska, som er enormt populær blant polakker. I tillegg er det gjort store endringer i de om lag 100 sider med teologiske og tekniske bestemmelser vedørende messen, uten at dette blir så merkbart for folk flest, sier forteller mgr. Olsen.

– Hva slags forbedring av Missalet fører endringene til?

– Vi får et missale som er «brukbart» for det som gjelder i dag – uten å måtte lete på løse kopier osv.. I tillegg er det gamle opplag av missaler snart brukt opp og mange av de missaler som vi har rundt om i kirkene våre i dag, er svært slitt, for ikke å si utslitt, etter flittig bruk i årevis. Nå får vi igjen tilstrekkelig med bøker, og da også verdige i ytre forstand.

– Hvorfor er det viktig for dere å få tilbakemeldinger på deres forslag gjennom en høringsrunde?

– Reform av liturgi og salmebøker høster alltid mye kritikk. Tåler man ikke det, kan man ikke være med på arbeidet! Da er det en stor fordel om kritikken kan komme før arbeidet blir avsluttet – og ikke etterpå. Det gjør det mulig for oss å hensynta berettiget kritikk. Det er mye bedre å få denne før vi er ferdig, enn etter at vi ble ferdig. Dessuten må vi ikke overse et gammelt, men litt merkelig uttrykk i kirkeretten: «Det som berører alle som enkeltindivider, skal approberes av alle.» (Kan. 119, nr. 3) Dessuten heter det i Missalet: «Forberedelsen av enhver liturgisk feiring må skje mellom alle de som deltar ved vedkommende ritus, det være seg pastoralt eller musikalsk … Kirkens rektor har ledelsen, men han skal først høre de troendes mening i saker som direkte angår dem. …» (IM 111) Hvor mye mer må vi ikke trekke inn alle berørte i forberedelsen av de bøker som styrer liturgien for alle katolikker hos oss, konkluderer kommisjonslederen.

Les dokumentene til høringen på liturgikommisjonens nettsted: liturgikommisjonen.katolsk.no/