Lysets helgen: Den hellige Lucia
SANKTA LUCIA I KUNSTEN: Et maleri av Lucia av den norske kunstneren Helene Knoop (t.v.) og Martirio di Santa Lucia (Sankta Lucias martyrdød), ca. 1445 – 1448 av Domenico Veneziano (t.h.).
I første halvdel av desember er vi blitt vant til å se deilige, safrangule lussekatter. Luciatog er fortsatt et kjent syn i norske barnehager og på skoler. Hvor kommer egentlig denne tradisjonen fra? Og: Den hellige Lucia av Siracusa var siciliansk, så hva er grunnen til at selv ikke-katolikker feirer henne så langt oppe i nord?
Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
Akkurat som sankt Nikolas ble også fortellingen om sankta Lucia blandet med norsk folketro da den kom hit til lands. Det ble sagt at «Lussi» (kanskje fra Lucifer) var navnet på en vette som var ute og gikk på årets lengste natt. Hun kom for å passe på at man hadde unnagjort juleforberedelsene sine, hvis ikke ble hun rasende og kunne gjøre stor skade. For å beskytte seg mot Lussi, skar man gjerne inn kors over dørene og vinduene på gården. Natten før feiringen av lysets helgen var altså ganske mørk.
Sta. Lucias liv og virke
Lucia ble født rundt år 283 i byen Siracusa på Sicilia i dagens Italia. Ifølge tradisjonen hadde hun rike foreldre med romersk og gresk bakgrunn. Faren døde da hun var fem år gammel og familien 
mistet sin forsørger. Som mange av de tidlige martyrene hadde Lucia allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte til Gud, og ville gjerne dele ut medgiften sin til de fattige. Moren lovet henne derimot bort til en ung mann fra en velstående hedensk familie, for Lucia var svært vakker.
Moren hadde lidd av blødninger i flere år, og det var ingenting som hjalp. Lucia overtalte henne derfor til å valfarte til pilegrimsmålet Catania, en annen by på Sicilia. Der var graven til Den hellige Agathe, som 52 år tidligere hadde lidd martyrdøden under keiser Decius. Mens de var der kom Agathe til Lucia i en drøm og sa at moren hennes skulle bli helbredet på grunn av Lucias tro. Dette er et eksempel på at både pilegrimsferd og relikviedyrkelse var utbredt i den tidlige Kirken.
I takknemlighet ga moren Lucia lov til å leve i sølibat (ugift). Den unge mannen hun var lovet bort til svarte med å angi henne til stattholderen på Sicilia under keiser Diokletian, som drev en voldsom kristenforfølgelse i år 303 – 304. Lucia ble fengslet og beordret om å ofre til keiserens bilde, men hun nektet. Da ble det bestemt at hun skulle sendes til et bordell. Legenden sier at vaktene ikke klarte å flytte den unge jomfruen, selv ikke da de bandt flere okser til henne.
LUCIA VED SANKTA AGATHES GRAV: Jacobello del Fiore (ca. 1370 – 1349)
«Snart skal du bli til ære for Siracusa, slik jeg er det for Catania.»
Den hellige Agathe til Lucia, ifølge legenden
TRADISJONELT BØNNEKORT: Ukjent kunstner.
Romerne forsøkte å ta livet av Lucia på flere ulike måter, som å helle kokende olje over henne, men hun forble uskadd ved Guds hjelp. Til slutt døde hun av et sverd gjennom halsen, men ikke før hun forutså at stattholderen kom til å bli straffet. Da skal stattholderen ha blitt så sint at han fikk fjernet øynene hennes. I en annen versjon av fortellingen var det Lucia selv som stakk ut øynene sine for å gjøre seg mindre vakker, før Gud skjenket henne et nytt og enda vakrere par.
Uansett hvordan hun mistet øynene sine, har Lucia blitt sett på som et forbilde når det gjelder forsvar av både troen og kyskheten. Ved å stå fast under forfølgelsen oppfylte hun den åttende saligprisningen: «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld» (Matt 5,10). Ved å nekte å gi etter for sin hedenske beiler bevarte hun sin kyskhet. Dermed ga hun vitnesbyrd om at det er mulig å tjene et gode som er høyere enn noe som finnes på jorden, selv om det koster.
Lucias navn kommer etter Den hellige Agathes i Den romerske kanon (Eukaristisk bønn I). Det dukket først opp i kalendere og lister over tidlige helgener på 500-tallet. Da ble også graven hennes i Siracusa gjenoppdaget, og det ble reist et kapell over den. På 1100-tallet ble kapellet utvidet til en basilika, som fremdeles står der den dag idag. Over alteret henger det et maleri av Caravaggio som viser Lucias begravelse. Relikviene hennes er spredt, men mesteparten av dem blir oppbevart i San Geremia-kirken i Venezia.
«Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.»
Romerne 8,18
Hvordan feirer man?
I Skandinavia er det vanlig å feire Luciadagen, også kalt lussimesse, ved å tenne lys og arrangere tog der barn (eller voksne) går kledd i hvite drakter og hatter. Personen som går fremst i toget har gjerne en krans med lys på hodet, og representerer Lucia selv. Slike luciatog kan lyse opp en ellers mørk hverdag i midten av desember, og minner oss om Kristi lys. Det var jo Kristus Lucia hadde tiltro til, selv midt i den mørkeste forfølgelsen og lidelsen.
LYSER OPP: Til forskjell fra vetten Lussi kommer Lucia for å spre lys og glede i den mørke førjulstiden. Bilde: Et julekort av den svenske kunstneren Adèle Söderberg (1880 – 1915)
I sammenheng med slike luciatog, men også uavhengig av dem, er det vanlig å bake og spise såkalte lussekatter på luciadagen. De to rosinene i hver lussekatt kan sies å representere Lucias vakre øyne, som ble stukket ut og deretter gitt tilbake til henne. I tillegg til slike «katteformede» (S-formede) kringler kan man lage vanlige boller av deigen. Man kan også bake en stor «luciakrans» og sette lys i den. La oss huske at denne dagen først og fremst bør være en feiring av verdens lys.
«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Johannes 8,12
Forslag til bønner
Tradisjonell bønn (ukjent opphav)
Kjære hellige Lucia, hvis navn betyr lys, vi kommer til deg fylt av tillit. Skaff oss et hellig lys som får oss til å vokte oss for å vandre på syndens veier og ikke forbli innhyllet i villfarelsens mørke. Vi ber også på din forbønn om at lyset i våre legemlige øyne må bli bevart, og om rikelig nåde til å bruke det etter Guds velbehag, uten at vår sjel tar skade. Gi, å Lucia, at vi, etter å ha æret deg og takket deg for din mektige beskyttelse her på jorden, omsider må komme til å dele din glede i paradiset i det evige lyset fra Guds Lam, din elskede Brudgom, Jesus.
Amen.
Fra en bok av dom Prosper Guéranger OSB (1805 – 1875)
Vi stiller oss frem for deg, å jomfruelige martyr, og bønnfaller deg om å gi oss at vi kan gjenkjenne i hans ringhet den samme Jesus som du nå ser i hans herlighet. Ta oss under din mektige beskyttelse. Ditt navn betyr lys; led oss gjennom dette livs mørke natt. Å jomfruelighetens vakre lys, opplys oss; det onde begjær har såret våre øyne; be for oss, å du jomfruelighetens klare lys, at vår blindhet må bli helbredet, og at vi, ved å heve oss over det skapte, må bli i stand til å se det sanne lys, som skinner i mørket, men som mørket ikke kan fatte. Be for oss at vårt øye må bli renset, og at vi i barnet som skal fødes i Betlehem, må se det nye mennesket, den andre Adam, forbildet som vår gjenfødelses liv må formes etter. Be også, å hellige jomfru, for Romas kirke og for alle dem som bruker hennes form for det hellige offer; for de uttaler daglig ved Guds alter ditt søte navn;* og Lammet, som er til stede, elsker å høre det. La dine utvalgte velsignelser hagle over den vakre øya som var ditt hjemland, og hvor din martyrpalme vokste. Måtte din forbønn sikre innbyggerne troens fasthet, moralens renhet og timelig velstand, og frelse dem fra de uroligheter som truer med å ødelegge henne.
* Lucias navn er med i Den romerske kanon (Eukaristisk bønn I)
Lucia-sangen
Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia
Natten er mørk og stum
Med ett det suser
I alle tyste rom
Som vinger bruser
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia
Mørke skal flykte snart
Fra jordens daler
Slik hun et underfullt
Ord til oss taler
Dagen skal atter ny
Stige av røde sky
Santa Lucia, Santa Lucia
Den norske teksten er basert på den svenske teksten «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén.
Fakta om Sta. Lucia
- Minnedag: 13. desember
- Skytshelgen for blant annet blinde, synet og Siracusa på Sicilia, mot øyesykdommer, blødninger, legemlig og sjelelig blindhet.
- Navnet Lucia er avledet av det latinske ordet lux (genitivsform lucis), som betyr «lys».
Les mer på katolsk.no