Jesus sier ikke mye, men hjelper den spedalske mannen på en helt konkret måte. Også vi selv kan ha opplevd mennesker som er «sparsommelige med ord, men rause med handling».
Tekst: Vuokko-Helena Caseiro,
Vatican News
Argentiske Mama Antula ble helligkåret i Peterskirken søndag 11. februar. Det var dessuten Verdendagen for de syke.
Søndag 11. februar var evangelieteksten:
En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren. […]
Mark 1,40–45 fra Bibel 2011
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
Dagens evangelium forteller om helbredelsen av en spedalsk mann (jf. Mark 1,40–45). På den sykes bønn om hjelp svarer Jesus: «Jeg vil. Bli ren!» (vers 41). Han uttaler en meget enkel setning, som han straks setter ut i livet: «Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren» (vers 42). Det er slik Jesus er med lidende mennesker: få ord og konkret handling.
I evangeliet ser vi ham ofte opptre slik overfor dem som lider: døvstumme (jf. Mark 7,31–37), lamme (jf. Mark 2,1–12) og mange andre trengende (jf. Mark 5). Alltid gjør han slik: Han taler lite, og lar straks handling følge ord: Han bøyer seg ned, han tar i hånden, han leger. Han bruker ikke tid på taler og utspørringer, og enda mindre på kliss og sentimentalisme. Han utviser snarere en fintfølende bluferdighet, som en som lytter oppmerksomt og handler omsorgsfullt, fortrinnsvis uten å falle i øynene.
Hjelpsomme mennesker
Det er en vidunderlig måte å elske på, og det gjør oss svært godt å se den for oss og tilegne oss den! La oss også tenke på de ganger vi selv møter mennesker som opptrer slik: som er sparsommelige med ord, men rause med handling; motvillige til å vise seg fram, men klare til å gjøre nytte for seg; til hjelp fordi de er villige til å lytte. Venner som man kan spørre: «Vil du høre på meg?» «Vil du hjelpe meg?» og kunne stole på at man får høre, nesten med Jesu ord: «Ja, jeg vil, jeg er her for deg, for å hjelpe deg». Denne konkretheten er enda viktigere i en verden som vår, der relasjoner ser ut til å bli stadig mer virtuelle og flyktige.
Konkret nærvær
La oss i stedet høre hvordan Guds ord provoserer oss: «Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: ‘Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette’ – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger?» (Jak 2,15–16). Dette sier apostelen Jakob. Kjærligheten trenger at det tilbys konkrethet, nærvær, møte, tid og rom: Den kan ikke innskrenke seg til fine ord, til bilder på en skjerm, til en rask selfie eller til overfladiske meldinger. Dette er nyttige verktøy, som kan være til hjelp, men ikke nok for kjærligheten, de kan ikke erstatte konkret nærvær.
Spørsmål
La oss i dag spørre oss selv: Vet jeg å lytte til andre, er jeg tilgjengelig når de fremsetter gode forespørsler? Eller finner jeg på unnskyldninger, utsetter jeg, gjemmer jeg meg bak abstrakte og unyttige ord? Når var sist jeg virkelig gikk og besøkte noen som er ensom eller syk? Hver og en kan svare i sitt hjerte. Når var sist jeg endret mine planer for å imøtekomme behovet til noen som ba meg om hjelp?
Bønn
Må Maria, full av omsorg, hjelpe oss å være beredvillige og konkrete i kjærlighet.