VÅR MOR: Karmelittsøstrene forteller hvordan vi kan nærme oss Jomfru Maria. Foto: Marta Teresa Wade/katolsk.no
Enten vi har en tradisjon for å markere morsdagen eller ikke kan den være en påminnelse til oss alle om å huske på våre mødre i hverdagen. Hvordan kan vi så huske på og nærme oss vår felles himmelske Mor?
Søstrene fra Tromsø deler sine tanker med oss.
Tekst: Marta Teresa Wade
«Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: 'Kvinne, dette er din sønn.' Deretter sa han til disippelen: 'Dette er din mor.' Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.»
Joh 19,26–27
Søndag 11. februar markerte vi morsdag.
Mange møtte sine mødre, kjøpte en gave eller serverte dem en søndagsfrokost.
De av oss som nå har mistet våre kjære kunne ofre søndagsmessen for deres intensjon og be for dem.
Uansett hvordan vi valgte å feire årets morsdag og om vi har en tradisjon for å markere denne dagen, har alle troende en felles Mor i himmelen vi kan feire, takke og vende oss til.
Og akkurat slik som med våre mødre, er den ene dagen i året en påminnelse om å huske på Jomfru Maria hver dag.
Hvordan kan vi så komme nærmere henne?
Vi har spurt karmelittsøstrene i Tromsø hvordan de markerte dagen og hvordan vi alle kan vokse i vår relasjon til Guds Mor.
Vår himmelske Mor
Karmelittordenens egentlige navn er «Den salige Jomfru Maria av Karmelbergets orden». En spesiell mor-barn relasjon til Maria preger derfor hele søstrenes liv.
– Vi prøver nemlig å la Maria forme oss til sin Sønns bilde gjennom alt det livet byr på. Det er hun som er vår «oppdrager» i Kristus. Hun gjør det selvfølgelig bare i den grad vi virkelig tillater henne og her blir det også behov for en samvittighetsransakelse og en omvendelse iblant, skriver søster Hosanna på vegne av kommuniteten.
Du elskelige mor
Det lauretanske litani kan være kilde til en vakker refleksjon over Marias rolle og vår relasjon til henne. Særlig når vi tenker på henne som vår Mor kan disse titlene bli inspirasjon til ettertanke:
Du nådens mor, be for oss.
Du renhetens mor, be for oss.
Du kyskhetens mor, be for oss.
Du jomfruelige mor, be for oss.
Du uplettede mor, be for oss.
Du elskelige mor, be for oss.
Du herlige mor, be for oss.
Du rådvishetens mor, be for oss.
Du Skaperens mor, be for oss.
Du Frelserens mor, be for oss.
Feirer morsdagen
Morsdagen ble også feiret i klosteret i Tromsø.
– Det er jo en takknemlighetsfylt bønn for våre egne mødre på begge sider av evighetens terskel; en feiring av vårt eget kall til en moderlig fruktbarhet i Kirkens hjerte; og, ja, også en feiring av Marias rolle i vårt liv, som kanskje ikke kommer på første plass den dagen, fordi vi har ellers en rekke fester viet kun til denne hennes plass i våre liv, inkludert vår patronatfest 16. juli, som er høytiden for Jomfru Maria av Karmelberget.
Relasjonen til Guds Mor er aldri langt deres tanker og hjerter, understreker søstrene.
GUDS MOR: Maria lærer oss
relasjonen til sin sønn. Foto: Marta Teresa Wade
Å komme nærmere Maria
Karmelittsøstrene understreker at et viktig skritt på veien mot å nærme seg vår Mor er selve ønsket om å komme nærmere henne. Meditasjon over bibeltekstene som omhandler Maria vil så hjelpe oss videre på veien og vise hvor stor rolle hun har i vår frelse.
– Disse tekstene er også et godt utgangspunkt til bønn til og med Maria og til å lære seg å etterligne henne og hennes holdninger overfor Gud, vår neste og oss selv, skriver søster Hosanna.
Hun forteller at på bakgrunn av den type meditasjon kommer så rosenkransbønn nokså naturlig, og blir fruktbar i å bygge opp vår relasjon til Gud og til Maria.
Søstrene anbefaler også bøker om Maria og å påkalle henne i forskjellige situasjoner. Man kan overgi seg selv til Guds Mor gjennom en konkret konsekrasjon, som for eksempel Ludvig de Montfort sin. En som fremmet denne konsekrasjonen og hadde en stor kjærlighet til Maria var hellige pave Johannes Paul II.
– Vi kan ikke la være å foreslå at de som søker et nærmere forhold til Maria vurderer å ta imot den karmelittiske brune skapular som er en måte til å overgi seg selv til Marias moderlige veiledning i det daglige. Etter hvert finner man nok sin egen vei og de uttrykksformer som er best for en, legger søstrene til.
En bønn av pave Benedikt XVI, som karmelittsøstrene ber daglig i februar:
Hellige Maria, Guds Mor,
du har skjenket verden det sanne lys,
Jesus, din sønn – Guds Sønn.
Du har overgitt deg helt til Guds kall,
og slik er du blitt en kilde for den godhet
som strømmer fra ham.
Vis oss Jesus. Før oss til ham.
Lær oss å kjenne ham og elske ham
slik at også vi i sannhet kan elske
og bli til en kilde av levende vann
midt i en tørstende verden. Amen.
Totus tuus
Klosteret i Tromsø bærer det kjente navnet «Totus tuus» (fra latin, «helt din») og søstrene bekrefter at det har samme betydning som det hadde for pave Johannes Paul II: «Helt Maria sin».
Dette står sterkt i karmelittordenens identitet.
– Tittelen for klosteret vårt valgte vi etter en inspirasjon som kom fra at Johannes Paul II på en måte «banet vei» for oss til Tromsø, forklarer søstrene.
Den polske paven besøkte byen i 1989.
Karmelittsøstrene understreker at morsdagen brukes til å be for alle mødre – særlig for de som har det tungt, for de som ikke er i stand å feire dagen fordi de har mistet et barn, for enslige mødre, og for de som sliter med å ta imot det nye liv som ble unnfanget i dem.
Søstrene bærer med seg bønneintensjoner for alle mødre året rundt, men husket særlig på dem denne søndagen.
For en glede det er å huske på at hun er vår Mor!
Mange helgener vitner om sin nære relasjon til Guds Mor. Her er noen av dem:
«For en glede det er å huske på at hun er vår Mor! Hun elsker jo oss og kjenner til vår svakhet, så hva skal vi da frykte?»
Lille Therese av Lisieux
«Vær aldri redd for å elske Den velsignede Jomfru for mye. Du klarer aldri å elske henne mer enn Jesus gjorde».
Maximilian Kolbe
«Om du noen gang i løpet av dagen blir fortvilet, påkall Vår Frue. Si bare denne enkle bønnen: «Maria, Jesu Mor, vær min mor». Jeg forsikrer deg: denne bønnen har aldri sviktet meg.»
Mor Teresa
«I fare, i tvil og under vanskeligheter, tenk alltid på Maria. Påkall henne. La ikke hennes navn forsvinne fra dine lepper, la deg selv aldri komme i lidelse av å forlate ditt hjerte.»
Bernard av Clairvaux