Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 15. august 2024 | Oppdatert 15. august 2024

Bilde

UNGARSK BESØK: Kardinal Erdő møter pave Frans i Paul VI-salen i Vatikanet, 25. april 2024. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

 

I et vidtfavnende intervju med Vatican News snakker kardinal Péter Erdő, erkebiskop av Esztergom–Budapest, om folkelig fromhet, sin personlige trosreise under kommunismen, samt forbilledlige trosvitner. Intervjuet ble utført i forkant av høytidene for Jomfru Marias opptagelse i himmelen og Den hellige Stefan av Ungarn.

 

Tekst: Deborah Castellano Lubov, Vatican News
Oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

«Hvis troen er det viktigste i livet, så er det å tjene andres tro, gi troen videre, undervise i troen og ikke minst å tjene i liturgien de største tingene i livet ...»

I et vidtfavnende intervju med Vatican News uttrykte erkebiskopen av Esztergom–Budapest og Ungarns primas, kardinal Péter Erdő, dette da han reflekterte over den overbevisningen som inspirerte hans eget prestekall. Han så frem til den nært forestående høytiden for Jomfru Marias opptagelse i himmelen og landets kommende feiring av Den hellige Stefan av Ungarn.

 

Bilde

UNGARNS PRIMAS: Kardinal Erdő feirer messe i St. Stefans basilika i Budapest, 24. februar 2013. Foto: NTB / Reuters, Laszlo Balogh 

 

Mens Kirken feirer helgenen den 16. august, feirer ungarerne i stedet den 19. august.

Pave Frans besøkte det østeuropeiske landet fra 28. til 30. april 2023, noe som markerte hans 41. apostoliske reise til utlandet. Den hellige far gjorde dessuten et kort stopp i landets hovedstad Budapest for å feire messe i forbindelse med avslutningen av den 52. internasjonale eukaristiske kongress den 12. september 2021, på vei til Slovakia.

Mer enn halvparten av ungarerne er kristne, og etter kommunisttiden gir de troendes tro en spire til håp i et Europa som står i stadig større fare for å miste sine kristne røtter.

I dette intervjuet snakker kardinal Erdő om Den hellige Stefan, og hvorfor han er viet så stor hengivenhet. Han snakker også om kardinalens egen oppvekst, tro og kall, inkludert hvordan han har overgitt seg til bønn og Herren – selv i de mest utfordrende og undertrykkende periodene i historien.

«Troen kom helt klart først», mintes han, samtidig som han understreket at «dette ble ikke opplevd på en tragisk måte av mine foreldre, men på en naturlig måte, i visshet om at Gud er størst.»

 

Bilde

HILSTE FOLKET: Pave Frans på Kossuth Lajos-plassen i Budapest under sin apostoliske reise til Ungarn, 30. april 2023. Foto: NTB / Vatican Media via Reuters, Simone Risoluti 

 

– Deres Eminense, om noen få dager feirer Ungarn festen for Den hellige Stefan av Ungarn. Hva er de viktigste arrangementene som er planlagt? Og hvorfor er denne høytiden så viktig?

– Sankt Stefan var landets første kristne konge. Under hans regjeringstid for 1000 år siden ble landet kristnet med metoder som ikke var harde, men snarere preget av overbevisning og organisering. Stefan står også for enheten i den ungarske staten. Derfor er det slik at ikke bare troende katolikker, men alle respekterer ham og også denne festdagen, som er nasjonaldagen. Programmet, hovedpunktene: Hvert år begynner dagen med en militær markering. Nye offiserer avlegger eden. Deretter er det politiske programmer, og på ettermiddagen er det religiøse programmer, som Den hellige messe foran St. Stefans basilika, og deretter den store prosesjonen med relikviene hans. Den høyre hånden til denne første hellige kongen er bevart, og med den relikvien går vi i den store prosesjonen. Etter prosesjonen sent på kvelden er det alltid fyrverkeri, og dagen avsluttes som en folkefest.

– Hvordan vil du forklare en utlending hvem St. Stefan er for ungarerne? Og hvorfor er tilbedelsen av ham så utbredt i Kirken?

– For ungarere generelt er han kongen som hadde kristne prinsipper, ikke bare av praktiske grunner – han ble kristen som sin far, prins Géza – men også av personlig overbevisning. Han gjorde alt for å styrke den kristne kulturen og det kristne verdensbildet. I Ungarn betydde dette også økonomisk utvikling og et nytt forhold til folkeslagene rundt oss. Derfor er historikere overbevist om at vår overlevelse som folk var avhengig av denne store avgjørelsen. St. Stefan ville at ungarerne skulle slutte seg til den store familien av kristne folkeslag i Europa.

 

«Han gjorde alt for å styrke den kristne kulturen og det kristne verdensbildet... St. Stefan ville at ungarerne skulle slutte seg til den store familien av kristne folkeslag i Europa.»

 

– Det var en stor avgjørelse fordi kongen ba om misjonærer, spesielt fra Vesten. Men da han levde, var det kristne Vesten og Østen ennå ikke skilt fra hverandre. Han døde i 1038, altså før det østlige skisma. Derfor blir han også æret i Den ortodokse kirke som en helgen og apostel, som en helgen som omvendte sitt folk.

 

Bilde

KONGEN OG DRONNINGEN: Gyula Benczúrs maleri fra 1901 viser Den hellige Stefan som gir kronen sin til Jomfru Maria.

 

– St. Stefans skikkelse tar oss tilbake til begynnelsen av Ungarns historie som et kristent land. I andre land i Europa er denne forbindelsen til deres historiske røtter, som er preget av kristendommen, i ferd med å gå tapt. Noen ganger ser det til og med ut til at disse røttene blir utfordret, fjernet eller bevisst fornektet. Hva tenker du om denne kulturelle trenden?

– For oss er encyklikaen Mit Brennender Sorge, som pave Pius XI publiserte før andre verdenskrig i 1937, fortsatt helt sentral. Der gjøres det klart at nasjonene som kulturelle fellesskap med sitt eget språk, sin egen hukommelse, sin egen struktur, sin egen kultur, utgjør en sann verdi. De tilhører skaperverkets rikdom, og er derfor dyrebare for Skaperen. Flere steder i Bibelen finner vi at Herren også ved den siste dommen vil dømme nasjonene. Også folkeslagene, ikke bare enkeltindivider. Folkeslagene har altså en viss rolle i Guds store plan. Likevel utgjør ikke nasjonene den høyeste verdi. Å se på nasjonene på denne måten ville være avgudsdyrkelse. Derfor søker vi alltid denne balansen som den pavelige lære antyder. Og denne læren ser ut til å være relevant, selv i vår tid.

 

«Folkeslagene har ... en viss rolle i Guds store plan. Likevel utgjør ikke nasjonene den høyeste verdi. Å se på nasjonene på denne måten ville være avgudsdyrkelse.»

 

– Hva er i så måte verdien av å feire den kristne tro på en offentlig og høytidelig måte, som på en festdag som St. Stefans?

– Det ser ut til at det offentlige og det private ikke kan skilles fra hverandre i menneskelivet, i samfunnslivet, fordi beslutninger, selv de private, kan ha konsekvenser for samfunnet og omvendt. Og da forblir det offentlige rom, gatene, torgene, aldri tomme. Det vil si, det er ikke mulig å unngå at det finnes symboler som uttrykker én eller annen visjon for verden. Selv under kommunismen var det så mange statuer som uttrykte det kommunistiske verdensbildet. Og jeg husker at i Albania, der de forbød alle religioner, fikk Enver Hoxha, den kommunistiske diktatoren, bygget en pyramide til seg selv i sentrum av Tirana, slik at det offentlige rom ikke skulle forbli helt tomt. Og de kristne symbolene, for eksempel kirkene, viser at mange generasjoner har innsett at hverdagen ikke er den øverste horisonten, men at det finnes en høyere horisont som gir mening og verdi til de små tingene i livet vårt. Derfor er det viktig å tenke på denne virkeligheten nå og da, i hvert fall ved de store høytidene.

 

Bilde

OFFENTLIG SYMBOL: Pyramiden i Tirana, som ble bygget til minne om den kommunistiske diktatoren Enver Hoxha. Foto: Brosen (CC BY 2.5)

 

– Unge ungarere i dag har kanskje ikke opplevd de samme vanskelighetene som tidligere generasjoner, slik som din, hadde med å leve og vitne om troen i en tid da den politiske makten ønsket å utslette kristendommen fra nasjonens identitet. Hva var det som hjalp deg til ikke å miste troen i den vanskelige tiden da du var ung?

– Først og fremst var det foreldrene mine, familien vår. Ikke bare ba vi hjemme, snakket om religiøse høytider og gikk i kirken sammen, men faren min holdt også katekese for oss. Og så fikk vi vite at faren min, som var jurist, ikke kunne utøve yrket sitt fordi han ble ansett som for religiøs. Og moren min, som var lærer, kunne ikke undervise fordi hun ble ansett som for religiøs.

– Dermed fikk vi se hva som er viktigst i livet. Troen kom helt klart først. Så dette ble ikke opplevd på en tragisk måte av foreldrene mine, men på en naturlig måte, i visshet om at Gud er størst. Det er naturlig at religion er det viktigste i livet vårt.

 

«Troen kom helt klart først... Det er naturlig at religion er det viktigste i livet vårt.»

 

– Og dette som du nå har fortalt meg var at dine foreldre, som var katolikker og ikke gjemte seg i planene til det herskende kommunistregimet, ble forbudt å utøve sitt yrke. Var denne historien et eksempel for deg? Hvordan spilte dette eksemplet en rolle for deg da du sa ja til prestekallet? Kan du fortelle litt om hvordan du oppdaget ditt kall i alt dette?

– Ja, absolutt. Hvis troen er det viktigste i livet, så er det å tjene andres tro, gi troen videre, undervise i troen og ikke minst å tjene i liturgien de største tingene i livet, de viktigste tingene man kan gjøre, og de mest nyttige, også for andres frelse. Dette er den største motivasjonen jeg følte allerede som liten gutt. Og slik kom jeg gradvis frem til beslutningen om å tre inn i seminaret.

– Pave Frans ønsket at dette året, året før jubelåret, skulle være et særlig bønneår. Kan du fortelle oss hvordan du lever dette året? Og noe personlig om ditt bønneliv?

– Mitt bønneliv begynte da jeg gikk på videregående skole. Jeg begynte alltid dagen med kjærlighetens høysang fra Paulus’ første brev til korinterne og avsluttet dagen med å be Te Deum. Allerede ga bønnen en ramme for dagen min. Jeg kan også fortelle at min åndelige far anbefalte meg å meditere litt over Den hellige skrift, ikke mer enn 10 minutter, alltid, hver dag, over et avsnitt fra Det nye testamente. Det var også til stor hjelp for å orientere meg i livet.

 

Bilde

JUBELÅR: Pave Frans åpner Den hellige dør i Peterskirken i forbindelse med åpningen av forrige jubelår, 8. desember 2015. Dette vil han gjøre igjen, 24. desember 2024. Foto: NTB / Reuters, Max Rossi



– I dette bønneåret er det personlige programmer, felles programmer, i bispedømmet for rosenkransen, blant annet hver første lørdag klokken ti om morgenen. Og det er en bønn, en rosenkrans foran St. Stefans basilika, på torget, hvor folk kneler og ber rosenkransen, noe som er et stort vitnesbyrd for verden. Og så er det tilbedelse i kirken for evig tilbedelse hver dag, fra klokken åtte om morgenen til klokken seks om kvelden. I en annen kirke, i De hellige englers kirke, er det evig tilbedelse hele dagen, til og med om natten. Og hver første fredag i måneden, klokken seks, i Cristina-sognet, arrangerer Emmanuel-fellesskapet en bønnekveld med messe og mulighet for skriftemål. Hver torsdag fra kl. 20.00 til kl. 05.00 fredag morgen er det også tilbedelse i St. Stefans basilika. Deretter er det mulighet for skriftemål hos fransiskanerne i Pest, hver dag fra klokken seks om morgenen til klokken 22.00. På de første torsdagene er det også bønn i kirken for evig tilbedelse for preste- og ordenskall. Og hver første lørdag er det rosenkransbønn og messe for familier og ungdom. Slik kan jeg fortsette. Nå prøver vi også å identifisere kirkene der man kan få avlatene som Den hellige stol gir.

– Deres Eminense, for å vende tilbake til Den hellige Stefan et øyeblikk: Vi er nesten fremme ved høytiden for Jomfru Marias opptagelse i himmelen, og vi vet at St. Stefan også hadde stor hengivenhet til Vår Frue. Har du noen ønsker i anledning denne høytiden og også med tanke på deres Stefansfest? Har du noen bønner eller ønsker for disse dagene?

– Ja, Den hellige Stefan viet sin krone og sitt land til Vår Frue. Ungarn var det første landet som ifølge tradisjonen ble viet til Vår Frue, og følgelig blir Vår Frue også æret i Ungarn som skytshelgen for vårt folk og vårt land. Det er en glede å vite at det er mange andre folkeslag som også har valgt Jomfru Maria som sin skytshelgen, fordi én og samme mor kan ha flere barn.

 

Bilde

OPPTAGELSEN: Francesco Botticinis maleri fra 1475 viser Jomfru Maria som er tatt opp til himmelen med både sjel og legeme. Der møter hun Jesus, sin sønn, og blir omringet av ni englekor.

 

Les mer