Paven klar for reise til Luxembourg og Belgia

REISEKLAR: Pave Frans reiser til Luxembourg og Belgia fra 26. til 29. september. Her er han under en generalaudiens på Petersplassen, onsdag 25. september 2024. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

Matteo Bruni, direktør for Den hellige stols pressekontor, gir detaljer om pave Frans' 46. apostoliske utenlandsreise, som går til Luxembourg og Belgia. Han sier at besøkets tema er fred «i en tid da kontinentet risikerer å bli dratt inn i konflikt igjen».

Tekst: Salvatore Cernuzio, Vatican News

Oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

Pave Frans vil snart legge ut på en ny internasjonal reise, den 46. i sitt pontifikat, når han reiser til Luxembourg og Belgia den 26.–29. september.

Les om den forrige apostoliske reisen

Han vil ta opp en rekke temaer, deriblant fred, migrasjon, klimakrisen og unge menneskers fremtid. Han vil også fokusere på spørsmål som har med Kirken å gjøre, blant annet kristendommens rolle i samfunn som preges av sekularisering, og den kristne utdanningens bidrag.

Det katolske universitetet i Louvain, som ble grunnlagt i 1425, markerer sitt 600-årsjubileum, og dette jubileet er en av grunnene til pavens reise.

MARKERES: Biblioteket ved Katholieke Universiteit Leuven i Belgia, som ble grunnlagt i 1425 og markerer sitt 600-årsjubileum til neste år. Foto: NTB / Reuters, Piroschka van de Wouw

I Johannes Paul IIs fotspor

Matteo Bruni, direktør for Den hellige stols pressekontor, ga detaljer om den apostoliske reisen og forsikret om pavens helse, ettersom han avlyste sine planlagte audienser på mandag på grunn av «en mild influensalignende tilstand». Bruni la til at det ikke er noen oppdateringer, og at «for øyeblikket er alt akkurat som planlagt».

Det kommende besøket følger også i fotsporene til pave Johannes Paul IIs besøk i de to landene i 1985, da han møtte studentene ved Katholieke Universiteit Leuven og det akademiske miljøet ved Université Catholique de Louvain.

Disse to arrangementene er også en del av pave Frans' program. Hans besøk omfatter også en saligkåring under messen på King Baudouin Stadium av Den ærverdige Anna de Jesus, som ledet klosteret i Brussel i fjorten år.

Pave Johannes Paul II feiret også en saligkåring i Belgia i 1995, nemlig av Den hellige Damian de Veuster, kjent som Damian av Molokai: en stor belgisk misjonær som døde blant de spedalske på Hawaii, som han hadde tjent med livet som innsats.

Les mer

Taler fra pave Johannes Paul IIs besøk til Luxembourg og Belgia i 1985 (fransk, italiensk, tysk, nederlandsk)
Taler fra pave Johannes Paul IIs besøk til Belgia i 1995 (fransk, italiensk)

Kristent vitnesbyrd i Europa

Før ham har mange andre helgener og misjonærer sådd kristendommens frø gjennom århundrene i disse landene, der det i dag er rundt 8 400 katolikker i Belgia og færre enn 300 i Luxembourg.

«Sekularisering er en utfordring, men kanskje enda viktigere er utfordringen for kristent vitnesbyrd i et Europa der kristendommen er mindre kjent enn tidligere, full av spørsmål, mange av dem uuttalte, og med en opplevelse av nedgang», la Bruni til. «Det finnes allerede forsøk på å svare på disse spørsmålene i disse samfunnene, som paven vil oppmuntre.»

Europeiske institusjoner

I tillegg til de katolske fellesskapene, som også kommer fra naboland, vil paven ta med seg sitt budskap til to land som inneholder «hovedsetet for ulike europeiske institusjoner, særlig av finansiell art» (Luxembourg) og «sete for en stor del av EU-administrasjonen» (Belgia).

Disse stedene er «en del av verden som andre ser til», og pave Frans vil besøke dem. Hans ord vil bli «talt til hjertet av Europa» og «den rollen Europa vil spille i verden i nær fremtid», for velkomst og solidaritet mellom nasjonene, samtidig som han bemerker at enkelte nasjoner har vært «ofre» for okkupasjon og ødeleggelse og i dag lider under pågående konflikter.

HJERTET AV EUROPA: EU-kommisjonens hovedkvarter Berlaymont i Brussel er en av flere bygninger som huser EU-institusjoner i Belgia og Luxembourg. Foto: NTB, Bibiana D. Piene

Fred som sentralt tema

Fred kommer til å være et av hovedtemaene i de syv talene, som alle vil bli holdt på italiensk.

Bruni sa at temaene han skal ta opp, vil minne om historien til de landene som sterkt har ønsket og arbeidet for å skape forutsetninger for fred etter krigens lidelser, i en tid da kontinentet risikerer å bli dratt inn i konflikt igjen. Paven vil også ta opp miljøspørsmål som debatteres på kontinentet.

Forvandlingen av samfunnet

Sammenvevd med disse temaene er katolsk utdanning og dens rolle i en tid preget av teknologisk vekst. De to møtene ved Katholieke Universiteit Leuven og Université Catholique de Louvain (henholdsvis 27. og 28. september) vil gi paven anledning til å komme med tanker om «hva kristendommen fortsatt har å si til den europeiske kulturen».

Under møtet med professorene ved Katholieke Universiteit Leuven vil det bli vist en video om humanitær hjelp til flyktninger. Temaet er svært aktuelt og en utfordring for samfunnet med tanke på den forvandlingen det belgiske samfunnet har gjennomgått de siste årene, deriblant at flyktninger er til stede ved universitetsinstitusjoner.

Mulig møte med overgrepsofre

Spørsmålet om seksuelle overgrep begått av geistlige kom også opp under briefingen da journalistene stilte noen spørsmål, særlig om nyheten fra den belgiske bispekonferansen om et mulig møte mellom paven og 15 ofre: seks menn og ni kvinner.

Møtet er planlagt gjennomført «med full diskresjon» på et sted og en dato som først vil bli avslørt senere, sa biskopene.

Bruni bekreftet ikke dette møtet, men sa: «Hvis det blir et spesifikt møte, etter avtale med ofrene, kommer vi til å gi informasjon om det senere.»

Når det gjelder biskop Vangheluwe, som er skyldig i overgrep mot barn, deriblant en nevø, forklarte Bruni at paven er «klar over smerten, dramaet og lidelsen i Belgia, og vi kan sikkert forvente oss henvisninger til dette».

Avslutningsvis ble det fortalt andre detaljer om det fire dager lange besøket, blant annet møter med EU-myndigheter og relaterte institusjoner.

I tillegg vil det bli flere besøk med ungdommer, prester og ordensfolk. Kardinalstatssekretær Pietro Parolin er for tiden i New York for å representere Den hellige stol ved FNs 79. generalforsamling, og kan ikke være med på reisen.

Kardinal Robert Francis Prevost, prefekt for Dikasteriet for biskoper, og kardinal Marcello Semeraro, prefekt for Dikasteriet for helligkåringer, skal være med.