Paven vitner om evangeliet i Luxembourg og Belgia

Øyvind Evenstad
Publisert 30. september 2024 | Oppdatert 30. september 2024

EUROPA-BESØK: Pave Frans vinker til folkemengden på vei til messe på Kong Baudouin stadion i Brussel, søndag 29. september. Foto: NTB / Reuters, Yves Herman

 

Pave Frans er tilbake fra sin 46. apostoliske reise, som gikk til Luxembourg og Belgia. I disse landene kom han med budskap om tro, håp og kjærlighet. Han ba om fred i Europa, møtte ofre for overgrep og advarte mot intellektuelle fallgruver ved universitetene. Paven kom også med en klar oppfordring til Kirken i sekulariserte land om å fornye sitt fokus på forkynnelsen av evangeliet. – Måtte alle kjenne evangeliet om Jesus, sa han.

 

Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

Etter en dag i Luxembourg, torsdag 26. september, var pave Frans i Belgia fra fredag 27. til søndag 29. september. Nå er han tilbake i Roma. Disse to besøkene utgjorde pavens 46. apostoliske reise, og gikk til land som ligger på «bruddlinjen» mellom ulike deler av Europa.

Omtrent halvparten av Luxembourgs befolkning på 650 000 er katolikker. Det samme gjelder Belgias befolkning på 12 millioner, men under ti prosent av befolkningen går til messe på søndager. I forkant av reisen ble det stilt spørsmål om hva paven ville si til Kirken i disse landene, som er blitt stadig mer sekulariserte i løpet av de siste tiårene.

 

Se video fra Rome Reports om pavebesøket i Luxembourg

 

Les mer

 

Pavens vitnesbyrd i Luxembourg

Etter ankomsten i Luxembourg møtte paven myndighetspersoner, representanter for sivilsamfunnet og diplomater på kultursenteret Cercle Cité. Han takket storhertug Henri og statsminister Luc Frieden for velkomsten, og viste til historien som «livets læremester» (magistra vitae). Luxembourg var blant grunnleggerne av EU og er hovedkvarter for flere EU-institusjoner, men paven understreket at europeisk samarbeid bare er mulig så lenge det er fred på kontinentet. Videre fremhevet han to temaer som han har vært særlig opptatt av: omsorg for skaperverket og brorskap mellom mennesker.

Paven kom også med et kraftig vitnesbyrd: «Som apostelen Peters etterfølger, og på vegne av Kirken, som ... er ekspert på menneskeheten, er jeg her for å vitne om at evangeliet er livskilden og den stadig friske kraften til personlig og samfunnsmessig fornyelse. Det er Jesu Kristi evangelium alene som er i stand til å forvandle menneskesjelen dypt og sette den i stand til å gjøre godt selv i de vanskeligste situasjoner, til å slukke hat og forsone parter som er i konflikt. Måtte alle, hver mann og kvinne, i full frihet kjenne evangeliet om Jesus, som har forsonet Gud og menneskeheten i sin person».

 

I LUXEMBOURG: Pave Frans taler med statsminister Luc Frieden under sitt besøk på kultursenteret Cercle Cité i Luxembourg, torsdag 26. september. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

 

Les mer

 

Tjeneste, misjon og glede

Senere på dagen møtte paven det katolske fellesskapet i Notre Dame-katedralen i Luxembourg, der storhertug Henri og kardinal Jean-Claude Hollerich var til stede. Han påpekte at møtet fant sted under et viktig mariansk jubileum: «Kirken i Luxembourg feirer fire århundrer med andakt til Maria, de lidendes trøster og landets skytshelgen.» Dette jubileet for Herrens tjenerinne passet godt med pavebesøkets tema: «Å tjene». Paven reflekterte over tre ord som er viktige for det katolske fellesskapet: tjeneste, misjon og glede.

Tjeneste innebærer gjestfrihet, å ønske andre velkommen og forkynne evangeliet gjennom kjærlige handlinger så vel som ord, sa paven. Misjon handler om ikke å lukke seg inne i møte med et sekularisert samfunn, men å «ta imot utfordringen samtidig som vi forblir trofaste mot Kirkens evigvarende verdier. Vi bør gjenoppdage og på nytt verdsette disse verdiene som veier til evangelisering, og gå fra en tilnærming preget av enkel pastoral omsorg til en tilnærming preget av misjonsforkynnelse, og dette krever mot.»

Til slutt snakket paven om gleden i troen, og viste til en ung manns gledesfylte opplevelse av Verdensungdomsdagen i Portugal i 2023. Kirken tar skade av kristne som bare er triste og kjedelige, sa paven. Han fortalte om vårprosesjonen, Springprozession, som er en tradisjon i Luxembourg: «Hele byen strømmer ut i gatene og danser gjennom byens torg, ledsaget av de mange pilegrimene og besøkende som slutter seg til. Videre blir prosesjonen til en stor, samlet dans. La oss huske at kong David danset for Herrens åsyn, og at dette er et uttrykk for troskap.»

 

FORESTILLING: En fransiskanerbror danser foran pave Frans i Notre Dame-katedralen i Luxembourg, som del av en Laudato Si’-inspirert musikal. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

 

Les mer

 

To katastrofer: krig og demografisk vinter

Fredag 27. september møtte paven myndighetspersoner, representanter for sivilsamfunnet og diplomater på Laeken-slottet i Brussel i Belgia. Både kong Philippe, dronning Mathilde og Belgias statsminister Alexander De Croo var til stede. Paven takket for velkomsten og uttrykte sin glede over å besøke et land som er lite, men samtidig stort – som «det bankende hjertet i en enorm organisme».

 

KONGELIG VELKOMST: Pave Frans står mellom kong Philippe og dronning Mathilde under sitt besøk på Laeken-slottet i Brussel, fredag 27. september. Foto: NTB / Reuters, Yves Herman

 

Belgia grenser nemlig til Frankrike i sør og Tyskland i øst, så vel som til Nederland i nord og Nordsjøen i vest. Paven beskrev derfor landet som «på bruddlinjen mellom den germanske og den latinske verden», og som en «bro» mellom de ulike delene av Europa. På grunn av sin rolle under andre verdenskrig, er Belgia også en påminnelse om hva som skjer når et land invaderer et annet.

Pave Frans sa at Belgias historie «kaller Europa til å vende tilbake til sin vei, gjenoppdage sin sanne identitet og igjen investere i fremtiden ved å åpne seg for liv og håp». Dette er nødvendig, sa paven, for å overvinne «de to katastrofene vi står overfor akkurat nå»: krig og demografisk vinter. «Det er derfor vi må være pragmatiske og få flere barn», fortsatte han. Pavebesøkets motto var: «Fremad med håp». 

Senere på dagen møtte paven ofre for seksuelle overgrep og lyttet til deres erfaringer, men allerede i sin første tale ga han uttrykk for Kirkens skam og ydmykelse over overgrep som er begått av geistlige.

– Noen vil kanskje si til meg: «Deres hellighet, ifølge statistikken skjer de aller fleste overgrep i familien, i nabolaget, i idrettsmiljøet eller i skolen.» Og likevel, selv ett eneste tilfelle er nok til at vi må skamme oss! I Kirken må vi be om tilgivelse for dette; andre kan be om tilgivelse for sin del, understreket han.

 

Les mer

 

Intellektuell tretthet og sjelløs rasjonalisme

Senere samme dag møtte paven universitetslærere ved Katholieke Universiteit Leuven, det ene av to katolske universiteter i Belgia, i universitetets «Promotiezaal». Han takket rektor Luc Sels for velkomsten og reflekterte over universitetets rolle med henvisning til sin apostoliske konstitusjon Veritatis Gaudium (8. desember 2017) om katolske universiteter. Universitetet bør ikke bare produsere flere begreper og teorier, sa paven, men bidra til å utvide kunnskapens grenser.

 

LÆRERNES TALE: Pave Frans taler med rektor Luc Sels under sitt besøk ved Katholieke Universiteit Leuven (KU Leuven) i Belgia. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane 

 

Paven advarte mot to motsatte fallgruver i dagens situasjon: «På den ene siden er vi omgitt av en kultur som er preget av en vegring mot å søke sannheten. Vi søker tilflukt i at alt er likt, alt er det samme, alt er relativt.» Denne tendensen beskrev paven som en slags «intellektuell tretthet», som man finner hos noen av figurene i Franz Kafkas verker, og som gir opp å søke sannheten fordi det er for slitsomt. Paven vedgikk at det kan være slitsomt, men at man ikke bør gi opp sannheten av den grunn.

På den andre siden står vi i dag i fare for å henfalle til en «sjelløs rasjonalisme» og en teknokratisk kultur, sa paven: «Når mennesket betraktes som ren materie, når virkeligheten begrenses til det synlige, når fornuften reduseres til matematisk logikk, når fornuften bare kommer fra laboratoriet, da går undringen tapt, og når den mangler, kan man ikke tenke. Undringen er filosofiens begynnelse, det er tankens begynnelse.» Paven understreket at vi må unngå denne fallgruven for ikke å miste meningen med livet.

 

Les mer

 

Ba ved kongens grav

Om morgenen lørdag 28. september spiste paven frokost med fattige i St. Gilles menighet i Brussel. Deretter besøkte han den kongelige krypten under basilikaen Vår Frue av Laeken for å be ved graven til kong Baudouin, som i 1990 nektet å sanksjonere en lov om fri abort. Han ble avsatt lenge nok til at regjeringen selv kunne underskrive loven, og gjeninnsatt dagen etter. Paven hyllet kongens mot i møte med «en morderisk lov», og uttrykte sitt ønske om å åpne en saligkåringsprosess for ham.

 

HYLLET KONGEN: Pave Frans besøkte og ba ved kong Baudouins grav i den kongelige krypten under basilikaen Vår Frue av Laeken. Foto: Vatican Media

 

Les mer

 

Tilbake til det grunnleggende: evangeliet

Samme morgen møtte paven biskoper, prester, diakoner, gudviede personer, seminarister og pastoralarbeidere i Koekelbergbasilikaen. I sin tale fokuserte han på tre sentrale begreper: evangelisering, glede og barmhjertighet. Først pekte paven på Vestens «troskrise» som en anledning for Kirken til å «vende tilbake til det grunnleggende, nemlig evangeliet», og bære vitnesbyrd om Jesus. Han understreket at den synodale prosessen i Kirken ikke handler om moteriktige reformer, men om å spørre: «Hvordan kan vi bringe evangeliet til et samfunn som ikke lenger lytter eller har distansert seg fra troen?»

 

PAVEN PÅ STORSKJERM: Slik så det ut inne i Koekelbergbasilikaen i Brussel da pave Frans talte der under sitt besøk, lørdag 28. september. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

 

Deretter snakket paven om viktigheten av dyp glede i «hjerter som er tent av evangeliet» og i vissheten om at Gud alltid er med på reisen. Han siterte Joseph Ratzinger fra tiden før han ble pave: «Der glede mangler og humor dør, blir ikke engang Den Hellige Ånd igjen ... og omvendt: Glede er et tegn på nåde». Til slutt fremhevet paven Guds barmhjertighet overfor mennesker, og at dette bør lære oss å være barmhjertige med våre medmennesker: «Han vet at vi alle kan gjøre feil, men at ingen er en feil.» 

 

Les mer 

 

Møtte studenter og andre

Lørdag ettermiddag møtte paven en gruppe studenter ved Université Catholique de Louvain, det andre katolske universitetet i Belgia, i universitetets «Aula Magna». Han takket for velkomsten og reflekterte over tre sentrale ord: takknemlighet, misjon og troskap. Takknemlighet til Gud er viktig for å ta vare på skaperverket, understreket paven. Han sa at verden lider når økonomiske interesser får forrang, og siterte en advarsel fra sin egen bestemor: «Vær forsiktig, for djevelen kommer inn gjennom lommene.» For å unngå dette er det nødvendig med troskap, overfor Gud og overfor andre mennesker.

 

UTVEKSLET ORD: Pave Frans lytter mens den belgiske forfatteren Genevieve Damas leser et brev under møtet med studenter ved UCLouvain. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

 

Paven reflekterte også over kvinners plass i Kirken, med henvisning til pave Johannes Paul IIs brev Mulieris Dignitatem (15. august 1988) om kvinners verdighet: «Kirken er kvinne, kvinnelig og ikke mannlig. Hun er kvinne, en hustru. Kirken er Guds folk, ikke et multinasjonalt selskap. En kvinne i Guds folk er en datter, en søster, en mor, på samme måte som en mann er en sønn, en bror, en far... Det er ikke meningen at de skal være rivaler. Det ville være feminisme eller mannssjåvinisme. I stedet: mann for kvinne og kvinne for mann, sammen.»

 

Les mer

 

Om kvelden traff paven sine jesuittkolleger ved Collège Saint-Michel, før han overrasket 6000 kristne ungdommer ved å besøke dem under en bønnevake på konferansesenteret Brussels Expo. Paven ble med på selfie-bilder, hilste på ungdommene og oppfordret dem til å fortsette å be og løfte hverandre opp. 

 

TIL UNGDOMMEN: Pave Frans overrasket de unge deltakerne på bønnevaken «Hope Happening» i Brussel. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

 

Les mer

 

Messe og saligkåring

Om morgenen søndag 29. september feiret paven messe på Kong Baudouin stadion i Brussel, etterfulgt av angelusbønn. Rundt 40 000 mennesker var samlet for å delta i messen og lytte til paven. Han saligkåret karmelittnonnen Anna av Jesus (1545–1621), og gjentok Jesu advarsel mot å «lokke til fall en av disse små som tror på meg» – med henvisning til overgrepsskandalen i Kirken. Dette var siste post på programmet før paven reiste tilbake til Roma.

 

Se video fra Rome Reports om pavebesøket i Belgia

 

Les mer

 

Svarte på kritikk

Ombord på flyet tilbake til Roma ble paven spurt om kritikk han fikk for enkelte av sine uttalelser under Belgia-besøket. Paven hadde sagt at han ville åpne en saligkåringsprosess for kong Baudouin, som er kontroversiell for sin abortmotstand, og fikk spørsmål om dette av en journalist. Som svar sa paven at kongen var en «ekte politiker» for sin motstand mot en «dødslov», og gjentok sin vurdering av abortleger som «leiemordere». Så la han til: «Ha meg unnskyldt, men det er sannheten.»

En gruppe professorer og studenter ved Université Catholique de Louvain har kommet med en uttalelse der det står at «universitetet beklager de konservative standpunktene som pave Frans har uttrykt om kvinnens rolle i samfunnet». Da han ble spurt om kritikken, sa paven: «For det første ble denne uttalelsen publisert samtidig som jeg snakket. Den var forhåndsskrevet, og det er ikke moralsk.»

Videre sa han at «i denne sammenheng sa jeg noe som jeg ikke kan si om menn: Kirken er en kvinne, hun er Jesu brud. Å maskulinisere Kirken, å maskulinisere kvinner, er ikke menneskelig, det er ikke kristent. Det kvinnelige har sin egen styrke», og: «Kvinnen er likestilt mannen. Faktisk er kvinnen overlegen i Kirkens liv, siden Kirken er kvinnelig... En overdreven feminisme, som innebærer at kvinner er sjåvinistiske, fungerer ikke.»

 

SVARER PÅ KRITIKK: På flyet tilbake til Roma svarte pave Frans på spørsmål fra journalister, inkludert om kritikk han har fått. Foto: NTB / Pool via Reuters, Andrew Medichini

 

Les mer

 

Mer om:
Utenriks
Pave Frans
Apostolisk reise
Europa
Saligkåring
Evangelisering