Tirsdag 3. desember 2024 vedtok Stortinget en «historisk» endring av abortloven, melder NTB. Grensen for selvbestemt abort skal utvides fra uke 12 til uke 18, samtidig som dagens abortnemnder avvikles og erstattes med nye nemnder for behandling av senaborter.
138 av 169 stortingsrepresentanter stemte for, mens 31 stemte mot. Lovendringen fikk flertall etter at representanter fra Høyre og Senterpartiet ble fristilt fra eget partiprogram, mens Kristelig Folkeparti var det eneste partiet som stemte samlet mot den nye loven.
– Jeg må si at det er skuffende at det var Høyre og Senterpartiet, som tradisjonelt har stått KrF nært i verdispørsmål, som sikret flertall for utvidelse. Vi hadde ikke fått en radikal utvidelse av abortloven om deres representanter hadde holdt seg til partiprogrammene sine, sier KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse.
Utvider retten til selvbestemt abort
Dette er hovedendringene som Stortinget nå har vedtatt:
- Grensen for selvbestemt abort flyttes fra uke 12 til uke 18.
- Fosterantallsreduksjon, noen ganger omtalt som tvillingabort, skal også være selvbestemt fram til uke 18.
- Helsepersonell får en lovfestet rett til å reservere seg mot aborter.
- Dagens abortnemnder legges ned og erstattes av nye nemnder. Disse skal håndtere senaborter, altså svangerskapsavbrudd fra uke 18 til 22. Nemnda skal ledes av en lege, og det skal være et flertall av kvinner. Et medlem skal ha juridisk kompetanse.
- Det skal være frivillig for den gravide kvinnen å møte i nemnda.
- Medisinske tilstander hos fosteret skal ikke lenger gi direkte adgang til senabort. I stedet skal nemnda vurdere hva tilstanden innebærer for svangerskap, fødsel, forhold som gjelder oppvekst og omsorg.
(©NTB)
Biskop Eidsvig: – Tydelig tilbakeskritt
Bernt Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme, uttrykker sorg over vedtaket.
– Jeg synes dette var sørgelige nyheter.
Biskopen husker tilbake til 1974, da forslaget til lov om selvbestemt abort var oppe i Stortinget. På den tiden ble det sagt fra forslagsstillernes side at hensikten var å gjøre det mulig, med råd og praktisk hjelp, for folk å unngå abort.
– Nå er det blitt et spørsmål om enkeltpersoners rettigheter, som ikke nødvendigvis tar hensyn til andres rettigheter. Jeg synes dette er en veldig forstemmende utvikling, at det bare skal dreie seg om én persons rett over andre.
– Hva synes du om innholdet i den nye loven?
– Jeg tror og håper at det er gode folk som har drevet dette gjennom, uten at de er klar over konsekvensene. De har en slags naiv tro på at dette er et fremskritt, men jeg tror at det er et ganske tydelig tilbakeskritt.
Biskopen sier at han gleder seg over at reservasjonsretten for helsepersonell blir lovfestet, men uttrykker forferdelse over utvidelsen av selvbestemt tvillingabort.
– Det at man må velge hvilken av de to som skal drepes, det er ikke veldig oppmuntrende.
Menneskeverd om abortloven: – Vi har ingen tro på at det blir ro
Interesseorganisasjonen Menneskeverd sier de reagerer svært kraftig på utvidelsen av grensen for selvbestemt abort til 18 uker, som Stortinget vedtok tirsdag.
Den nye abortloven åpner for nye omkamper, mener Maria E. Selbekk, assisterende generalsekretær i Menneskeverd.
– Vi har ingen tro på at det blir ro rundt denne saken. Flere stortingsrepresentanter uttrykte i dag misnøye over at nemndene fremdeles består og mener at dette bare er et skritt på veien, sier Selbekk.
– Vi er spesielt bekymret for at en ny lov vil ha en normdannende effekt slik at det blir flere og svakere begrunnende senaborter, sier hun.
(©NTB)
Les mer
- Menneskeverd: – Ny abortlov åpner for nye omkamper
Biskop Eidsvig sier at organisasjonen Menneskeverd har et poeng når de advarer om at loven kan føre til flere og svakere begrunnede senaborter. Han peker også på en forbindelse til lave fødselstall i Norge, som regjeringen har nedsatt et utvalg for å undersøke årsakene til.
– Det er positivt at de fleste bærer barna frem, men aborttallet er veldig høyt i forhold til dem som fødes.
– Tror du det kan bli «omkamp» om loven?
– Det kan hende, men det kommer jo veldig an på sammensetningen av Stortinget etter neste valg. Det vi kan gjøre, er å forsøke å holde saken varm og se hvordan vi kan komme videre.
«Brutalt» tusen år etter kristenretten
Ragnhild H. Aadland Høen er katolsk samfunnsdebattant, 1. nestleder i KrF Kvinner og 2. kandidat på Oslo KrFs stortingsliste. Som mangeårig styremedlem i Menneskeverd er hun kjent for sitt engasjement i livsvernsaken.
– Hva er din reaksjon på vedtaket?
– Jeg kjenner på en dyp sorg etter at et stort stortingsflertall stemte for å frata alle nordmenn retten til å leve, helt til nesten halvgått svangerskap. Det er ikke tilfeldig at nettopp KrF var det eneste partiet som stemte samlet mot den nye abortloven. KrFs politiske tenkning bygger i stor grad på prinsipper i den katolske sosiallæren.
Aadland Høen påpeker at mange i Norge i år har feiret tusenårsjubileet for kristenretten som Hellig Olav innførte på Mostratinget i 1024.
– Jeg må si det er brutalt at vi nettopp i 2024 tar et så voldsomt skritt bort fra Hellig Olavs bidrag til å få det kristne menneskesynet inn i lovene våre. Det vi ser nå, er et storting på vei tilbake til det hedenske menneskesynet, der det er den sterkestes makt som gjelder.
Aadland Høen viser til den hellige pave Johannes Paul IIs fordømmelse av en moderne «dødskultur» i encyklikaen Evangelium vitae fra 1995, og til pave Frans' omtale av «dødskulturen» som en «bruk-og-kast-kultur», hvor mennesker som anses å være av mindre verdi fjernes.
Å kreve rett til abort, infanticid og eutanasi, og å legalisere det, er å gi den menneskelige frihet et tvilsomt atributt, et pervertert og ondt kjennetegn: den absolutte makt over andre og mot andre.
— Pave Johannes Paul II i Evangelium vitae
Hun reagerer på at vedtaket ble feiret med jubel og kake av Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
– Dette opplever jeg som hjerteløst. Den moralske dømmekraften i landet vårt er i dyp krise. Her må alle kristne være seg sitt ansvar bevisst. Dette er tiden for å forsvare ethvert menneskes ukrenkelige verdi med frimodighet. Engasjer deg!
Ørneegg er beskyttet, men ikke foster
Aadland Høen understreker behovet for en abortlov som er tilpasset det vi vet om fosteret i dag. Medisinsk sett er det ingen tvil om at menneskelivet starter ved unnfangelsen, sier hun. Videre påpeker hun at et foster ifølge arveloven har fulle rettigheter til å arve fra unnfangelsen av, men mangler retten til liv frem til nesten halvveis i svangerskapet.
– Rett etter at Stortinget hadde votert, gikk jeg ut på terrassen for å ta bilde av himmelen som mørknet over Oslo. Da hørte jeg en kråke skrike. Det sa meg noe om det absurde i situasjonen Stortinget har laget: Vi er nå der at et ørneegg er beskyttet ifølge §48a i norsk viltlov, mens et foster har null juridisk vern i abortloven, og dermed null verdi.
– Hva kan denne loven føre til?
– Jeg tror den vil føre til økt abortpress på kvinner fra menn som ikke vil betale barnebidrag. Disse kvinnene har til nå bare måttet stå imot dette presset til uke 12. Nå får de ytterligere halvannen måned der de må stå imot presset.
Aadland Høen deler bekymringen til Akershus universitetssykehus om at den nye loven vil føre til kjønnsselektive aborter. Ahus forteller at de allerede har gitt avslag på søknader om senabort fordi fosteret hadde «feil» kjønn. Uten nemndene vil man ikke lenger kunne forhindre at jenter blir drept fordi de er jenter, sier hun.
– Flere tvillinger vil også bli drept nå når Norge får et av verdens mest liberale lovverk rundt «fosterantallsreduksjon», som betyr at man setter en giftsprøyte i hjertet på en av tvillingene.
Aadland Høen tror at antallet aborter vil øke i takt med at fosteret devalueres, fordi lovverket har en normerende kraft som påvirker hva folk oppfatter som rett. Som eksempel trekker hun frem at Sverige har høyere aborttall per tusen kvinner enn Norge, mens Færøyene med sine restriktive lover har nesten ingen aborter.
Sikker på omkamp
Aadland Høen er helt sikker på at det blir omkamp om abortloven, men sier at situasjonen først kan bli enda verre før den blir bedre. Hun viser til at Verdens helseorganisasjon ønsker at det skal være fri abort helt frem til fødselen.
– Jeg tror fremtiden kommer til å dømme vår tid knallhardt. De kommer til å se på oss som en brutal og primitiv sivilisasjon, på samme måte som vi ser på fortidens slaveeiere og tidligere tiders menneskeofringer.
Jeg tror fremtiden kommer til å dømme vår tid knallhardt.
Hun påpeker at drap på ufødte og nyfødte barn var utbredt i den gresk-romerske verden, og at de første kristne tok et tydelig standpunkt mot dette.
– Norge og Europa trenger at de kristne utgjør denne typen motkultur også i dag. Det gjør vi ved å ta del i samfunnsdebatten, og ved at vi selv tar imot uplanlagte barn.
Aadland Høen oppfordrer til å snakke med egne barn, slik at de vet at de vil få støtte dersom de selv eller noen de kjenner skulle bli uplanlagt gravide, og hun legger vekt på viktigheten av å bygge et samfunn som tar vare på gravide kvinner. Også menn må ta ansvar for sine uplanlagte barn, sier hun.
– Som kristne har vi i tillegg et stort ansvar for å få fram at du kan få tilgivelse når du bekjenner syndene dine for Gud. Jesus fordømmer ikke. Han har et helt annet budskap: Du skal reise hodet og gå videre i livet. Du er tilgitt. De som selv har tatt abort, kan på en spesiell måte være med på å dreie kulturen i rett retning, gjennom sine personlige historier.
De som selv har tatt abort, kan på en spesiell måte være med på å dreie kulturen i rett retning, gjennom sine personlige historier.
Til slutt gir Aadland Høen uttrykk for tro på at det går an å forme en fremtid som er god, rettferdig og full av håp for alle, inkludert dem som ennå ikke er født. Hun oppfordrer til bønn og handling for Norges omvendelse, overbevist om at det finnes håp for både Norge og Europa.
KrF-nestleder: Skuffet
KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse reagerer også negativt på den nye abortloven.
– Abort handler om både den gravide og det ufødte livet. For å ivareta kvinnen i en sårbar situasjon må vi forbedre nemndene, ikke fjerne dem.
– Og så må jeg si at det er skuffende at det var Høyre og Senterpartiet, som tradisjonelt har stått KrF nært i verdispørsmål, som sikret flertall for utvidelse. Vi hadde ikke fått en radikal utvidelse av abortloven om deres representanter hadde holdt seg til partiprogrammene sine.
Røse påpeker at KrF lenge har ønsket sterkere oppfølging av gravide før og under svangerskap, og er positiv til at det nå innføres en lovfestet rett til veiledning. Likevel mener hun at loven som helhet endrer abortpolitikken i radikalt feil retning.
– Det er paradoksalt at respekt for ufødt liv presiseres i formålsparagrafen til den nye abortloven, samtidig som grensen for fri abort utvides. Å sikre kvinner nødvendig oppfølging står ikke i motsetning til å ivareta rettsvernet for ufødt liv.
– Hvilke konsekvenser tror du loven kan få?
– Arbeiderpartiet med sine støttespillere har argumentert med at utvidelse av grensen for fri abort ikke vil få konsekvenser, fordi få aborter tas etter uke 12 i dag. Jeg mener de undergraver hva det betyr at dagens grense nettopp går ved uke 12, for vi blir alle formet og farget av de lovene vi har. Når loven nå er endret, er jeg redd det sender signal om at det ikke er mer alvorlig å ta abort senere.
Røse understreker at en senabort er et betydelig større og langt mer smertefullt inngrep for kvinnen. Hun ønsker ikke at flere kvinner enn i dag skal gå gjennom dette.
Hun er heller ikke overbevist om at den nye loven vil stå seg i lang tid fremover.
– Vi i KrF tror at alle de etiske dilemmaene den teknologiske utviklingen framover vil presse på oss, vil tvinge fram en reversering for styrket rettsvern for barnet.
