Vi feirer i dag den 3. søndag i det alminnelige kirkeår. I det apostoliske brev Aperuit illis, utgitt i 2019, bestemte pave Frans at denne søndagen skulle vies til «feiringen, studiet og spredningen av Guds ord» (AI 3). I dag kalles derfor «Guds ords søndag». I anledning denne søndag viet bibelen, den hellige skrift, la meg peke på tre punkter om «bøkenes bok» og våre liv som troende.
3. søndag i det alminnelige kirkeår
- Dagens messetekster
- Evangelium:
Det er allerede mange som har tatt seg fore å gi en ordnet fremstilling av de ting som har hendt blant oss, på grunnlag av beretningene fra dem som fra begynnelsen av var øyenvitner til alt, og som ble Ordets tjenere. Så har da også jeg, høyt ærede Theofilos, bestemt meg for å skrive ned for deg en sammenhengende beretning, etter nøye å ha undersøkt alt fra først av, slik at du kan få en sikrere innsikt i de ting du er blitt undervist om.
På den tid vendte Jesus tilbake til Galilea med Åndens kraft over seg, og ryktet om ham bredte seg overalt i omegnen. Han underviste i synagogene, og fikk lovord av alle.
Så kom han til Nasaret, hvor han var vokst opp. På sabbaten gikk han i synagogen som han pleide. Da han reiste seg for å lese opp, gav de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet den og fant det stedet hvor det stod:
«Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg. Han har sendt meg med gledesbud til de fattige, for å forkynne frihet for de fangne og for de blinde, at de igjen skal få se; for å gi de undertrykte deres frihet tilbake, og utrope et nådeår på Herrens vegne.»
Så rullet han sammen boken, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er det skriftordet dere hørte, gått i oppfyllelse.»
- Dagens helgen: Den hellige Eystein Erlendsson av Nidaros (~1120–1188)
- Noter til prekenen:
Å kjenne bibelens tekster er å bli kjent med Kristus. Som Hieronymus sier, å mangle kjennskap til bibelen er å stå uten kjennskap til Herren.
1) Bibelen viser oss Jesus
Et av de aller mest kjente utsagnene om bibelen kommer fra den hellige Hieronymus, en av Kirkens kirkelærere. Han levde på slutten av 300-tallet og viet seg til bibelstudier i ørkenen i Det hellige land etter ha mottatt sin grunnleggende utdannelse i Roma. Han oversatte og bearbeidet hele bibelen fra hebraisk og gresk til latin. Kirkens offisielle bibelutgave, som kalles Vulgata (bibelen på folkets språk, latin), stammer fra Hieronymus arbeid med skriftene i det gamle og i det nye testamente. Han oppsummerte arbeidet med bibelen ved å si: «uvitenhet om Skriftene er uvitenhet om Kristus» (se Dei Verbum 25). Dette sa han fordi bibelen lærer oss Jesus å kjenne. Det gamle testamente peker frem mot Frelserens komme og hjelper oss å forstå hvem Jesus fra Nasaret er og hvorfor han kom til verden. Det nye testamentet handler ene og alene om Kristus. Evangeliene – etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes – tar oss med inn i Jesu liv og virke. Vi følger Herren fra Betlehem til Jerusalem, fra Hans fødsel, inkarnasjonen, til Hans frelsesverk som avsluttes ved oppstandelse på den tredje dag. I de apostoliske skrifter – fra Apostlenes gjerninger til Johannes åpenbaring – utlegges og forklares Jesus virke og frelsesverk.
Å kjenne bibelens tekster er å bli kjent med Kristus. Som Hieronymus sier, å mangle kjennskap til bibelen er å stå uten kjennskap til Herren. Pave Frans understreker det samme i brevet om Guds ord søndag, hvor han skriver at bibelen «taler om Kristus og forkynner Kristus som han som gjennomgår lidelse og så går inn i herligheten. Ikke bare en del, men hele bibelen taler om Kristus. Utover bibelen, kan Jesu død og oppstandelse ikke korrekt forstås» (AI 7). Oppfordringen til oss alle er tydelig: Ta bibelen fatt og bli kjent med Jesus.
Å kjenne liturgien, og ta del i og forstå gudstjenestens liv, er å bli bedre kjent med Jesus.
2) Liturgien er grunnet i bibelen
Feiringen av de kristne mysterium finner sted i våre gudstjenester – i messen, i sakramentenes feiring, i tidebønnene, i andaktene, og i fromhetsøvelsene. Så mye av dette vårt gudstjenesteliv er hentet fra bibelen. Bibelske tekster gjennomsyrer hele søndagsmessen. Vi leser fra det gamle og fra det nye testamente. I dag fra Nehemaias bok og salmenes bok i det gamle testamente, og fra første korinterbrev og Lukasevangeliet i det nye testamente. De særskilte bønner for den spesifikke søndag har skrevet med bibelen tydelig i bakgrunnen og antifonene ved denne messens inngang og ved kommunionen er hentet fra salmenes bok og Johannesevangeliet. Vender vi oss til messens kjerne, nattverdsliturgien, møter vi også bibelens tekster. Mer spesifikt er konsekrasjonsordene, ordene som leses over brødet og vinen, hentet – klippet og limt – fra evangeliene. Da presten tar brødet og vinen taler han ikke Kirkens ord eller prestens egne ord. Presten taler Jesu ord gjengitt i evangeliene: «Dette er mitt legeme». Pave Benedikt XVI oppsummerer dette da han sier at «den liturgiske feiring blir den vedvarende, fullstendige og effektive fremstilling av Guds ord. Guds ord, stadig forkynt i liturgien, er alltid et levende og virksomt ord ved Den hellige ånds kraft» (Verbum Domini 52). Tidebønnene, Kirkens bønn i dagens og nattens løp, er oppbygd rundt Davidssalmene, bibelske lesninger og antifoner og de evangeliske hymner. Alle tidebønnene er bibelens tekster strukturert og oppdelt.
Å kjenne liturgien, og ta del i og forstå gudstjenestens liv, er å bli bedre kjent med Jesus. Liturgiens rolle i våre liv som Kristi disipler både forener oss med Herren og formidler den frelsesbringende nåde som er sakramentenes gave og som kommer fra Jesu virke. Oppfordringen til oss alle er tydelig: Ta del i Kirkens liturgi, først og fremst den hellige messe, og få høre og be med og i Guds ord.
Oppfordringen til oss alle er tydelig: Ta Kirkens lære på alvor og la denne lede oss inn i bibelen og nærmere Herren.
3) Kirken lærer oss å forstå bibelen
Det annet vatikankonsil lærer oss at «Alt det som har med tolkningen av Skriften å gjøre, underordnes nemlig i siste instans Kirkens avgjørelse, for det er Kirken som har fått det guddommelige oppdrag og den tjeneste å ta vare på Guds ord og tolke det» (DV 12). Vi katolikker leser ikke bibelen alene, vi forstår ikke de hellige skrifter alene. Vi leser, forstår, og får bibelen utlagt av og i Kirken. Dette kan kanskje høres noe tyngende ut, men er faktisk det motsatte: Det er ikke slik at hver og en av oss skal og må forklare, bestemme og avgjøre om hvert eneste bibelvers og bibeltekst. Vi hviler isteden i Kirkens tro, i Kirkens lære og teologiske arv. Videre utgjør den hellige skrift sammen med den hellige tradisjon en «felles hellig skatt ... betrodd til Kirken. Ved å holde fast ved denne skatt holder også det hellige folk, i forening med sine hyrder, fast ved apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene» (DV 10). Åpenbaringen, den hellige skatt som Gud som gjør seg kjent og lar oss lære Ham å kjenne, gis videre «gjennom den levende overlevering av Guds ord (også ... kalt Tradisjonen), og gjennom den hellige skrift, som er den samme forkynnelse av frelsen i skriftlig form» (Kompendium 13).
Å stole på og se til Kirkens lære tydeliggjør for oss bibelens budskap. Videre spiller den hellige skrift og den hellige tradisjon sammen og fremlegger hele Guds åpenbaring – åpenbaringen som oppsummeres i det ene og endelige ord som Gud Fader har talt over og inn i verden: Jesus Kristus. Oppfordringen til oss alle er tydelig: Ta Kirkens lære på alvor og la denne lede oss inn i bibelen og nærmere Herren.
I Jesu allerhelligste navn. Amen.
Mariakirken, Lillehammer, 26. januar 2025
Fredrik Hansen
Biskop
