Nyhetsmeldingen fokuserer på en del av et avsnitt (nr. 44) i de nye retningslinjene hvor det står at seminaret bør ta en prestekandidats seksuelle tendenser med i vurderingen, men bare som ett aspekt av vedkommendes personlighet.
Dette settes i kontrast til Vatikanets tilsvarende retningslinjer fra 2016 og 2005, som sier at seminarer ikke kan gi adgang til menn med «dyptliggende homoseksuelle tendenser».
Klargjøring fra italiensk biskop
I et intervju med den italienske avisen Avvenire, også publisert 10. januar, sier biskop Stefano Manetti at medienes tolkning av de nye retningslinjene er ufullstendig. Han er president for de italienske biskopenes kommisjon for prester og det gudviede liv.
Det omtalte avsnittet i retningslinjene endrer ikke, men «stadfester fra begynnelsen læreembedets retningslinjer», sier biskopen. Det siterer ordrett fra dokumentet Ratio Fundamentalis Institutionis Sacerdotalis, som ble godkjent av pave Frans i 2016:
Når det gjelder personer med homoseksuelle tendenser som søker opptak til seminaret, eller som oppdager en slik situasjon i løpet av utdannelsen, er det i samsvar med sin egen lære at «Kirken, selv om den dypt respekterer de aktuelle personene, ikke kan gi adgang til seminaret eller ordinasjonen til personer som praktiserer homoseksualitet, som har dyptliggende homoseksuelle tendenser eller som støtter den såkalte homokulturen. Slike personer befinner seg nemlig i en situasjon som i alvorlig grad hindrer dem i å forholde seg korrekt til menn og kvinner. Man må på ingen måte overse de negative konsekvensene som kan følge av ordinasjon av personer med dyptliggende homoseksuelle tendenser.»
Dette dokumentet siterer igjen fra Vatikanets instruks om kriterier for opptak til seminaret, som ble godkjent av pave Benedikt XVI i 2005. Instruksen klargjør, i et avsnitt som også er sitert i dokumentet fra 2016:
«Annerledes ville det imidlertid være hvis man hadde å gjøre med homoseksuelle tendenser som bare var uttrykk for et forbigående problem – for eksempel fra en ennå ikke tilbakelagt ungdomstid. Likevel må slike tendenser være klart overvunnet minst tre år før ordinasjon til diakonatet.»
Siden minst 2005 har seminaret og presteskapet altså vært åpent for menn med «forbigående», men ikke «dyptliggende» tendenser av denne typen. Dette stadfestes i de nye retningslinjene fra Den italienske bispekonferanse.
Hva er nytt?
Biskop Manetti forklarer at det virkelig nye i retningslinjene er fokuset på å komme til klarhet i sitt kall, særlig i de tre første årene av utdannelsen. «Vi ønsker å sette personen først og hjelpe prestekandidater med å få klarhet i seg selv», sier han og peker på at unge mennesker ofte mangler selvinnsikt.
Når de nye retningslinjene sier at man ikke bør redusere vurderingen av en kandidat til vedkommendes seksuelle tendenser alene, betyr det ifølge biskopen «å sette personen i sentrum, sett bort fra umiddelbare kategoriseringer, for å kunne ledsage ham i å komme til sannhet om sin seksuelle legning». Dette er et ledd i å oppnå «full bevissthet om seg selv, også på det affektive-seksuelle området».
Dette er imidlertid ikke en åpning for at prester kan være homofile, så lenge de lever kyskt og i sølibat. «Dette er ikke en korrekt tolkning», sier biskop Manetti.
Da retningslinjene kom, skrev den amerikanske jesuittpresten James Martin på X: «Dette er første gang jeg har sett et dokument godkjent av Vatikanet som antyder at vurderingen av hvorvidt en homofil mann kan tre inn i seminaret, ikke kan avgjøres utelukkende basert på hans seksuelle legning.»
Hans tolkning – og han var tydelig på at dette bare var hans tolkning – var at dersom en homofil mann er i stand til å leve et kyskt og sølibatært liv, kan han bli vurdert for opptak til seminaret.
Les mer
- De nye retningslinjene fra Den italienske bispekonferanse (italiensk)
- Retningslinjene fra Vatikanet (Dikasteriet for prester) i 2016 (flere språk)
- Instruksen fra Vatikanet (Kongregasjonen for katolsk utdannelse) i 2005 (engelsk)
