Preken på kyndelsmesse (Herrens fremstilling i tempelet), 2. februar 2025
I Sverige elsker vi å tenne lys i alle dets former, og på alle mulige og umulige steder. I advent tennes lysestaker og stjerner i alle vinduer. I allehelgenstider er kirkegårdene fulle av lys på gravene – og SL setter inn ekstra T-banetog til Skogskyrkogården. Så fort det skjer en ulykke, løper folk til kirkene på myndighetenes oppfordring for å tenne lys. Og vi får ikke glemme Sankta Lucia med lys i håret! Det finnes en lengsel etter lys, når alt er mørkt både innvendig og i verden rundt oss. Samtidig er det vanskelig for mange å våge å bekjenne seg til Jesus «som er lys av lys, sann Gud av sann Gud». I år feirer vi at det er 1700 år siden konsilet i Nikea ga oss denne trosbekjennelsen. Det burde inspirere oss til evangelisering, slik at denne vage lyslengselen blir til et ekte møte med ham som er det sanne lyset som er kommet til verden for vår frelses skyld.
Hvordan kan det ha seg at det er så vanskelig for de fleste svensker å ta steget fra å være søkere til å bli bekjennere og overgi seg til Jesus Kristus, det sanne og fulle lyset? I dag får vi, nordiske pilegrimer, i dette tempelet her i Roma, i Kirkens hjerte, på deres vegne bekjenne vår tro på Jesus sammen med den jødiske oldingen Simeon i Jerusalems tempel: «For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk [også våre nordiske], et lys til åpenbaring for folkeslagene og ditt folk Israel til ære» (Luk 2,30–32).
Som håpets pilegrimer får vi, sammen med Simeon, ta imot Jesus i våre armer og i vårt hjerte. Vi får tilbe ham som er Faderens enbårne Sønn, født av Jomfru Maria for å gi hele verden, jøder som hedninger, frelsens lys midt i alt mørke og all håpløshet. Vi vil åpne vårt hjerte på vidt gap for dette barnet og la oss selv forvandle til Faderens elskede barn. Han vil fordrive mørket fra vårt indre, ja, befri hele verden fra mørkets herredømme, fra voldens og krigens svøpe. Vi kan ikke fordrive mørket av egen kraft, men vi kan gjøre mer enn vi aner hvis vi lar Jesu kraft få virke gjennom at vi omvender oss og stiller oss i lysets og sannhetens tjeneste.
I dette hellige året kan vi ta et avgjørende steg på omvendelsens vei. Det er vel derfor vi er her i Roma akkurat nå? Vi er her for å stille oss til Jesu disposisjon, for som Jesu budbærere og lysets barn å bane vei for ham og hjelpe mennesker til å ta imot ham som er lys av lys, den eneste som kan frelse og redde vår verden. Jesus vil lyse opp hele verden med sitt lys. Han vil tenne et håpets lys for dem som sitter fast i syndens mørke og i håpløshetens isende kulde. Han vil sende sin Ånd, den levende kjærlighetsflammen, inn i våre hjerter og brenne bort selviskhetens inngrodde blindhet. Han vil tenne troens glød i oss, slik at vi våger å gå i nærkamp med løgnens vidtrekkende nettverk som slavebinder mennesker under falske guder og ideologier.
Vi får feire dagens høytid, Herrens fremstilling i templet, i et tempel viet til Sankta Maria, englenes og martyrenes dronning. Maria tok imot ham som er lys av lys på hele verdens vegne. I henne ser vi urbildet av Kirken i sitt innerste, hellige vesen. I hennes nærhet får vi også troens kraft, håpets glede og kjærlighetens klarsyn, slik at vi kan åpne oss enda mer for Jesus og stille oss i hans tjeneste. Maria hjelper oss å gå håpets vei mot den evige herligheten. Allerede nå får vi et glimt av himmelen, slik at vi sammen med englene kan stemme i deres lovsang: sanctus, sanctus, sanctus. Maria hjelper oss å stå under korset sammen med henne og med martyrene til alle tider. På den måten lærer vi å bære den lille flisen av Jesu hellige kors som han lar oss få bære som hans medhjelpere i frelsesverket.
Som Kristi budbærere kan vi hjelpe våre medmennesker å åpne seg for ham som er lys av lys. Han kan gi dem håp om å få dele himmelens herlighet sammen med englene og samtidig bli vitner/ martyrer om Jesu kjærlighet, også i vanskelige tider.
Det er bare Jesus som kan besvare menneskets dypeste lengsel og søken. Vi ber for hverandre, at vi gjennom vår pilegrimsferd i dette jubelåret skal styrkes i vår tro, i vårt håp og i vår kjærlighet til Jesus Kristus, slik at vi på en troverdig måte kan vitne om ham og hans kirke der hjemme. Så mange i vårt land trenger å få håp i håpløshet og mening i løgn og halvsannhet. En gang for alle har lyset seiret da Jesus sto opp fra mørkets og dødens grav. Syndens og dødens makt er brutt. Men denne sannheten må høres, ja, utbasuneres og forvandle mennesker som famler seg frem i en ofte fruktesløs søken og en følelsesmessig lengsel uten å nå frem.
Hjelp oss, Jesus Kristus, lys av lys, til å spre ditt lys i Nordens mørke!
Oversettelse til norsk ved katolsk.no
Preken på minnedagen for den hellige Ansgar, 3. februar 2025
Den hellige Ansgar brakte lyset og varmen fra den oppstandne Herren til vår kalde og mørke del av verden. Han hadde imidlertid ikke stor suksess, men siden da har Kristi kirke alltid vært til stede i våre nordiske land. Han startet evangeliseringsarbeidet, og i dag deltar også vi, alle sammen, i denne innsatsen for å spre evangeliet til vårt folk. Vi er alle budbærere av tro, håp og kjærlighet.
Evangelisering må være en pågående prosess. I dagens evangelium får vi en oppsummering av hvordan vi skal gå frem. Den hellige Markus (1,15–17) gir oss noen nøkkelord som kan være til stor hjelp.
Det første er det lille, ydmyke ordet nå. Dette øyeblikket er viktig. Akkurat nå må vi begynne å spre budskapet om Jesus og hjelpe mennesker å åpne sine hjerter for hans kjærlighet og barmhjertighet. Vi skal ikke vente til alt er rolig, for da vil det aldri skje noe. Guds rike er nært. Gud er til stede her og nå.
Det andre ordet er: vend om. Vi må vende oss til Jesus av hele vårt hjerte og vende oss bort fra vår syndige og egoistiske livsførsel. Jesus ønsker å omvende og forvandle oss og gjøre noe nytt og vakkert ut av hver og en av oss.
Det tredje ordet er: tro. Vi har tro på Jesus og overgir oss helt til ham. Bare i ham finner vi det som er sant, rettferdig og barmhjertig. Han viser oss hvordan vi skal handle og tale.
Det fjerde ordet er: kom. Guds Sønn har kommet til oss og inviterer oss til å komme til ham. I ham kan vi lære alt og ta imot alt. Så vi legger det gamle mennesket bak oss for å bli totalt fornyet i Jesus. Det blir vår største glede å være nær Jesus.
Det femte ordet er: følg. Vi følger i Jesu fotspor. Vi blir håpets pilegrimer, forankret i troen og overveldet av hans kjærlighet. Nå er vi blitt Jesu etterfølgere, og vi vil alltid være sammen med ham og prøve å hjelpe andre til å bli med oss på håpets pilegrimsferd.
Ved tro kjenner vi Gud uten å se ham. Ved håp eier vi Gud uten å føle hans nærvær... Håpet søker ikke bare Gud i seg selv, men det søker Guds herlighet åpenbart i oss selv.
Håp og tro hjelper oss å leve et liv i konstant kjærlighet til Gud. Jesus forener oss med sin Far og gir oss sin Ånd, som vil hjelpe oss å formidle evangeliets budskap til menneskene rundt oss. Jesus kalte fiskerne, og straks forlot de sine garn og fulgte ham. Kanskje kan ikke vårt eget kall realiseres like raskt. Likevel vil Jesus alltid tilpasse seg våre omstendigheter og vår innstilling. Ikke alle blant oss kan følge ham umiddelbart. Han er tålmodig, men vi bør ikke være for tålmodige. Hellig utålmodighet kan være en nyttig dyd hvis vi har en tendens til å vente for lenge før vi starter vår pilegrimsferd i håp. Gud elsker oss, men han er veldig ivrig etter å få vårt svar, vårt ja. Vår Frue kan hjelpe oss å si ja til Herren når han kaller oss til å legge alt bak oss og følge ham til vårt siste øyeblikk her på jorden. Slik forbereder vi oss på vår himmelske skjebne, Guds herlighet, takket være Jesu oppstandelse.
I dette jubelåret skal vi alle bli håpets pilegrimer. Hva betyr det egentlig for oss moderne katolske kristne? Håp er alltid noe som er knyttet til Guds evige rike: «Komme ditt rike.» Da Guds Sønn ble en av oss, brakte han sitt rike med seg. Han brakte evigheten og herligheten til oss, men på en skjult og usynlig måte. Likevel får vi, takket være håpets gave, allerede en forsmak på Guds evige herlighet. Det fattige barnet i stallen i Betlehem viser oss den sanne og evige herligheten. Siden den gang vet vi at de fattige og nødlidende er nærmere Guds rike enn de som har makt, styrke og penger.
Jesu evangelium viser oss livets sanne verdier. I sitt liv blant oss her på jorden åpenbarer Jesus hva som er viktig og sant. Vi prøver å være sanne og trofaste mot ham og følge hans livsførsel, hans måte å tenke og handle på. De fleste i våre land vil tro at vi er litt gale. Ikke bekymre deg for mye om det; noen av dem er virkelig nysgjerrige eller til og med fascinerte. Hvis vi følger Jesus, vil det alltid være noen som vil lytte og åpne sine hjerter og sinn for Jesus.
Vi vet alle at evangelisering i våre land ikke er veldig lett, men det er likevel vidunderlig når vi oppdager at det er mulig. En ekte katolikk vil alltid være i stand til å formidle håp til dem som er fortvilet, tro til dem som lider kvaler og kjærlighet til dem som er likegyldige. Hvis vi ikke kan utrette store ting, kan vi alltid be for dem som er rundt oss. Jeg har spurt alle slags mennesker: «Kan jeg be for deg?» Selv de mest uttalte ikke-troende har aldri nektet meg denne tjenesten.
Det finnes mye åndelig fattigdom i våre land. Det finnes også mye god vilje. Det er mye ensomhet og isolasjon. Disse fakta innebærer at det nå, akkurat nå, finnes sjeler som venter på det gode budskapet og som er klare til å motta det. Det er et stort behov for fiskere. Det er behov for oss alle. Alle vi som er her i Roma, i Kirkens hjerte, er håpets pilegrimer. Alle har vi et personlig kall og en gave som vi kan dele med noen der hjemme.
Her i Roma forener vi oss med den universelle Kirken og dens øverste hyrde, pave Frans, i bønn og takksigelse. Her blir vi styrket i vår tro. Her blir vårt håp levende. Her blir vi fornyet i vår kjærlighet til Gud, til Kirken og til våre land.
Den hellige Ansgar kom til oss for lenge siden og forkynte den samme troen som vi bekjenner oss til. Mye har forandret seg siden den gang, men kjernen i vår tro forblir den samme for alltid. Som mennesker i vår egen tid må vi finne vår måte å formidle tro, håp og kjærlighet til våre neste på. Mange av dem vil være interessert i å høre hva vi har opplevd i Roma. Dette gir oss en mulighet til å formidle budskapet om at Jesus Kristus, den oppstandne Herre, er verdens eneste frelser, den eneste som kan gi oss sannhetens lys, barmhjertighetens og nådens fylde. Vi setter alt vårt håp til ham alene.
Oversettelse til norsk ved katolsk.no
Les mer
- Herrens fremstilling i templet
- Den hellige Ansgar av Hamburg-Bremen (801-865)
- ARBORELIUS Anders, O.C.D. (1949– )
