Å ære Den hellige Peter innebærer alltid å grunne over det særskilte oppdrag og embete som vår Herre gav Peter, det «petrinske» embete. Denne funksjon og rolle i Kirken videreføres i apostelens etterfølgere som biskop av Roma. Han som sitter på bispestolen i Roma – på den «apostoliske», på den «hellige» stol, sitter på «Peters» stol og utøver Peters gudegitte oppdrag. Peters etterfølger, som er verdenskirkens hyrde, omtales – med stor kjærlighet og med rette – som «pave», fra det latinske «papa», «far».
Den hellige apostelen Peters stol
- Evangelium:
På den tid kom Jesus frem til bygdene i nærheten av Caesarea Philippi. Der spurte han sine disipler: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»
De svarte: «Noen sier Johannes Døperen, noen Elija, andre Jeremia eller en av profetene.»
«Men dere,» spurte han da, «hvem sier dere at jeg er?»
Da tok Simon Peter ordet, og svarte: «Du er Messias, Sønn av den levende Gud.»
Og Jesus svarte ham: «Salig er du, Simon Bar-Jona! Dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himlene. Og jeg sier deg, at du er Peter – Klippen – og på denne klippe vil jeg bygge min Kirke. Og den skal dødsrikets porter aldri få i sin vold. Deg vil jeg gi nøklene til himlenes rike; det du binder på jorden, skal være bundet i himlene, og det du løser på jorden, skal være løst i himlene.»
Vår hellige far, pave Frans, har vært på sykehus i en uke med dobbeltsidig lungebetennelse. Selv om paven nok forblir på sykehuset en stund til, gleder vi alle oss over at de siste oppdateringer tyder på at pavens helse er på bedringens vei. Men, som vi har gjort den siste uken fortsetter vi å be for pavens helse. Denne hellige leses for pave Frans legedom og helse, og på vegne av biskop Eidsvig oppfordrer jeg dere alle – også alle som følger messen på katolsk.no, og alle våre troende – til å be om pavens snarlige helbred. Bispedømmet har gjort kjent en særskilt bønn, sammensatt av den romerske messeboks tekster, til dette formål:
Bønn for pave Frans
Hellige Gud, i ditt forsyn ville du bygge din Kirke på den salig Peter, som du satte over de andre apostler.
Se i nåde til vår pave FRANS, som du gjorde til Peters etterfølger.
Du har gitt ham kraft til å være en synlige støtte og fast grunnvold for troens enhet og kjærlighetens fellesskap i ditt folk. Gi ham nå i sær helse og legedom slik at han igjen kan stå helbredet frem i din Kirke.
Ved Kristus, vår Herre. Måtte den Hellige Olav, Kirkens trofaste tjener,
og hans mektige forbønn komme vår pave FRANS til hjelp.
Amen.
Jeg tillater meg videre å oppsummere noen av de grunnleggende trossannheter om pavens embete. Disse er grunnet i den guddommelige åpenbaring, videreført og utlagt av Kirken, og på særskilt tydelig vis forkynt av det første vatikankonsil i den første dogmatiske konstitusjon, Pastor Æternus (PÆ).
Vår Herre Jesus Kristus gav Peter tre konkrete oppgaver:
Peter besitter nøkkelmakten og skal være klippen hvorpå Kirken bygges – Jesu ord i dagens evangelium.
Peter er hyrden satt til å ta vare på hele Jesu hjord, hele disippelskaren – Jesus ord til Peter etter oppstandelsen, gjengitt i Johannesevangeliets siste kapittel.
Peter skal trygge de andre apostlene, sine brødre, og i utvidet forstand alle disiplene i troen – Jesu ord til Peter ved avslutningen av den siste nattverd, i Lukasevangeliets tjueandre kapittel.
Det første vatikankonsil påpeker i lys av åpenbaringen at:
Peter ble av Jesus utnevnt til «apostlenes fyrste og de synlige hode for hele den stridende kirke» (PÆ, kap. I)
Peter mottok embetet «direkte og umiddelbart fra vår Herre Jesus Kristus» (PÆ, kap. I), ikke gjennom Kirken eller kun som et æresoppdrag.
Peters embetet har sitt opphav i guddommelig rett, det ble til «ved Kristi Herrens innstiftelse» (PÆ, kap. II)
Peters etterfølger er «den romerske pave» (PÆ, kap. II), biskopen av Roma
Peters etterfølger besitter fylden av det petrinske oppdrag, «den fulle og øverste styringsmyndighet over hele Kirken» (PÆ, kap. III)
Peters etterfølger har ved dette embete myndighet over «tro og moral», samt «Kirkens disiplin og styrelse» (PÆ, kap. III)
Peters etterfølger besitter en myndighet som er «ordinær og umiddelbar» (PÆ, kap. III) og som omfatter «alle og enhver av [lokal]kirkene og over alle og enhver av hyrdene og de troende» (PÆ, kap. III).
Jesus Kristus gav Kirken det petrinske embete for at dets tjeneste skulle bevirke at vi aldri rokkes i den sanne tro (se festens kirkebønn) og engang vinne den «evige arv» (festens bønn over offergavene).
Himmelske Far, gi helbred til vår pave og før han tilbake til den fulle utøvelse av det oppdrag som er ham gitt.
Amen.
St. Olav domkirke, Oslo, 22. februar 2025
Fredrik Hansen
Biskop
