I disse dager arrangeres det i Roma en stor litteraturfestival, Letterature Festival Internazionale di Roma, og Jon Fosse var først ut 25. mars. Den norske ambassaden var medsponsor, og ambassadør Johan Vibe var til stede.
I en fullsatt sal i Auditorium Parco della Musica hadde Fosse en samtale på scenen med oversetteren Andrea Romanzi og den italiensk-amerikanske forfatteren og skribenten Claudia Durastanti. Romanzi studerte norsk i Bergen og underviser i skandinaviske språk ved universitetet i Roma, og er Fosses italienske oversetter.
Innledningsvis fortalte Jon Fosse om hvordan han begynte tidlig å skrive, allerede i begynnelsen av tenårene. Musikk var dessuten viktig for ham da, både å lytte til musikk og selv å utøve musikk – han spilte gitar. Etter hvert har han helt sluttet med musikk, men musikken er likevel med ham i skrivingen. Han er opptatt av presisjon og rytme når han skriver, som i musikken.
Det katolske i tekstene
I samtalen kom Fosse flere ganger inn på at han har konvertert til katolisismen, og at det også preger hans skriving. Men han vegrer seg likevel for å kalle seg en katolsk forfatter. Han påpekte at det katolske har på sett og vis vært i tekstene hans hele tiden. Også i de periodene han var ateist og deretter nesten var kveker, er det kritikere som mener å gjenkjenne noe katolsk. Selv vil han ikke tolke sine egne tekster.
Han forklarte at i protestantismen er liv og død mer adskilt, mens vi katolikker ser mer på liv og død i en sammenheng, som noe som er tett forbundet.
Han fortalte at han skriver fordi han må, så enkelt og så vanskelig er det for ham. Det nærmeste han vil våge seg å tolke eller definere som katolsk i sin skriving, er at både liv og død til stede i hans tekster. Liv og død som to naturlige og selvfølgelige dimensjoner. Han forklarte at i protestantismen er liv og død mer adskilt, mens vi katolikker ser mer på liv og død i en sammenheng, som noe som er tett forbundet. Han antydet videre at vår katolske tradisjon med helgener kan være med på forklare noe av katolikkers holdning til døden – og til livet.
Nærmer seg bønn
Fosse var enig med sine samtalepartnere i at tekstene hans har en meditativ dybde. Selv ga han uttrykk for at det vi finner i tekstene også nærmer seg bønn, både i og utenfor pausene – som samtalepartnerne fremhevet som et av kjennetegnene ved hans skrifter, i tillegg til det repetitive.
Han fikk applaus flere ganger underveis og avsluttet selv seansen av hensyn til publikum, som han regnet med nå var trette!
Video med Jon Fosse fra festivalen
Les mer
- Litteraturfestivalens hjemmeside (italiensk)
- Jon Fosse mottar æresbevisningen Lupa Capitolina (italiensk)
