Om dåpens sakrament leser vi i Kompendiet til Den katolsk kirkes katekisme (nr. 251-264):
251. Hvordan skjer den kristne innvielse?
Den skjer gjennom de sakramenter som legger grunnvollen for det kristne liv: Ved dåpen blir de troende gjenfødt, gjennom fermingens sakrament styrket, og gjennom eukaristien næret.
252. Hva blir det første innvielsessakramentet kalt?
Vi kaller det primært dåp, etter den sentrale ritus for feiringen av det: Å døpe betyr å «neddykke» i vannet. Dåpskandidaten begraves i Kristi død og gjenoppstår med Ham som en «ny skapning» (2 Kor 5, 17). Sakramentet blir også kalt «gjenfødelsens bad, badet til fornyelse i Ånden» (Tit 3, 5), eller «opplysning», for de døpte blir «lysets barn» (Ef 5,8).
253. Hvordan blir dåpen varslet på forhånd i Den gamle pakt?
I Den gamle pakt finnes det forskjellige forvarsler om dåpen: vann som kilde til liv og død; Noas ark som frelse ved vann; overfarten gjennom Rødehavet som befrir Israel fra slaveriet i Egypt; kryssingen av Jordan som fører Israel inn i det lovede land, som er et bilde på det evige liv.
254. Hvem førte disse forvarslene til fullbyrdelse?
Alle den gamle pakts forvarsler finner sin fullbyrdelse i Jesus Kristus. Han begynte sitt offentlige virke etter å ha latt seg døpe av Johannes Døperen i Jordan. På korset strømmet blod og vann, tegn på dåpen og eukaristien, ut av hans gjennomborede side. Etter oppstandelsen ga Han apostlene sendelsen: «Dra derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, ved å døpe dem i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn» (Matt 28,19).
255. Fra når og til hvem har Kirken meddelt dåpen?
Fra pinsedag av har Kirken meddelt dåpen til alle som tror på Jesus Kristus.
256. Hva består den vesentlige dåpsritus i?
Dette sakramentets vesentlige ritus består i at dåpskandidatene (katekumenene) blir neddykket i vann, eller at hodet deres blir overøst med vann, mens Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn blir påkalt.
257. Hvem kan motta dåpen?
Ethvert menneske som ennå ikke er blitt døpt, er i stand til å motta dåpen.
258. Hvorfor døper Kirken barn?
Fordi barna, som er født med arvesynd, trenger dåpen for å bli befridd fra det ondes makt og slik gå over i Guds barns frihet.
259. Hva blir forlangt av en dåpskandidat?
Trosbekjennelsen blir forlangt av hver dåpskandidat. Ved voksendåp blir den fremsagt av kandidaten selv, og ved barnedåp av foreldrene og Kirken. Også fadderne og hele det kirkelige fellesskap har medansvar for forberedelsen til dåpen (katekumenat), så vel som for troens utfoldelse og dåpens nåde.
260. Hvem kan døpe?
De ordinære forrettere av dåpen er biskopen og presten, og i den latinske Kirke også diakonen. I nødsfall kan ethvert menneske døpe, såfremt det har til hensikt å gjøre det som Kirken gjør. Dette gjøres ved at en øser vann over dåpskandidatens hode og uttaler den trinitariske dåpsformel: «Jeg døper deg i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.»
261. Er dåpen nødvendig for frelsen?
Dåpen er nødvendig for frelse for alle dem Evangeliet er blitt forkynt for, og som har hatt mulighet til å be om sakramentet.
262. Kan en nå frem til frelsen uten dåpen?
Siden Kristus døde for alles frelse, kan også de som dør for troens skyld (bloddåp) bli frelst uten dåp. Katekumener og alle de som uten å kjenne Kristus og Kirken, men drevet av nåden oppriktig søker Gud og streber etter å oppfylle hans vilje (lengselsdåp), kan også bli frelst uten dåp. Barn som dør uten å være døpt, blir i Kirkens liturgi overgitt til Guds barmhjertighet.
263. Hvilke virkninger har dåpen?
Ved dåpen blir alle synder tilgitt, både arvesyndsynd og alle personlige synder, og all syndestraff blir ettergitt. Den gir del i Treenighetens guddommelige liv gjennom helliggjørende nåde, den rettferdiggjørende nåde som innlemmer dåpskandidaten i Kristus og hans Kirke. Den gir del i Kristi prestedømme og danner grunnlaget for fellesskapet med alle kristne. Den meddeler de guddommelige dyder og den Hellige Ånds gaver. De døpte hører for alltid Kristus til: De er blitt beseglet med Kristi uutslettelige åndelige merke («character»).
264. Hvilken betydning har det kristne navn en får ved dåpen?
Navnet er viktig, for Gud kaller enhver ved navn, og navnet gir et enestående særpreg. Ved dåpen får den kristne sitt navn i Kirken. Fortrinnsvis navnet på en helgen som gir den døpte et forbilde på hellighet, og som kan være en sikker forbeder.
Den store katolske katekismen skriver ganske mye om dåpen og oppsummerer det slik:
1275. Kristen innvielse skjer gjennom tre sakramenter: dåpen som utgjør begynnelsen på det nye liv; fermingen som bekrefter dåpen; og eukaristien som nærer disippelen med Kristi legeme og blod for at han skal omdannes til Ham.
1276. "Dra derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, ved å døpe dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og ved å lære dem å overholde alt det jeg har befalt dere" (Matt 28, 19-20).
1277. Dåpen er fødselen til det nye liv i Kristus. Etter Herrens vilje er den nødvendig til frelse, slik Kirken selv er det, og som dåpen fører inn i.
1278. Den vesentlige dåpsritus består i å dykke dåpskandidaten ned i vannet, eller i å helle vann over hodet, idet man påkaller Den Allerhelligste Treenighet, det vil si Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd.
1279. Dåpens frukt eller dåpens nåde er en mangfoldig virkelighet som innebærer: tilgivelse for den opprinnelige synd og alle personlige synder; fødsel til det nye liv hvor mennesket kommer i barns sted hos Faderen, blir innlemmet i Kristus og blir et tempel for Den Hellige Ånd. Ved dåpen blir den døpte samtidig innlemmet i Kirken, Kristi legeme, og får del i Kristi prestedømme.
1280. Dåpen preger inn i sjelen et uutslettelig åndelig merke, et seglavtrykk ("character"), som vigsler den døpte til den kristne religions gudsdyrkelse. På grunn av dette merket kan dåpen ikke gjentas.
1281. De som dør for troen, katekumenene og alle mennesker som, drevet av nåden og uten å kjenne Kirken, oppriktig søker Gud og forsøker å gjøre Hans vilje, kan bli frelst, selv om de ikke har tatt imot dåpen.
1282. Fra de eldste tider av er dåpen blitt meddelt småbarn, for den er en nåde og en gave fra Gud som ikke forutsetter menneskelige fortjenester; barna blir døpt i Kirkens tro. Inngangen til det kristne liv gir adgang til den sanne frihet.
1283. Hva de barn angår som dør uten dåp, oppfordrer Kirkens liturgi oss til å ha tillit til Guds miskunn og be for deres frelse.
1284. I nødsfall kan hvem som helst døpe, under forutsetning av at vedkommende har til hensikt å gjøre det som Kirken gjør, heller vann over dåpskandidatens hode og sier: "Jeg døper deg i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn."