Presentasjonen har mange lenker både i teksten og i egne bolker, som er egnet til fordypning. En del av disse fordypningstekstene er mer egnet for elever fra videregående skole enn for ungdomsskolen.
Den katolske kirkes katekisme er tilgjengelig på våre hjemmesider. Den er på ca. 800 sider, og har forklaringer til det meste i Kirkens tro. Den har egen søkefunksjon!
Du kan også finne mye stoff på sidene til Norges Unge Katolikker.
Litt om Kirkens navn og oppbygning
Den katolske kirke kalles også for romersk-katolsk. Betegnelsen romersk har en historisk betydning: Helt fra apostelen Peter har Romas bispesete hatt en sentral stilling i kristenheten. Den katolske kirke holder Peter for å være den første biskopen av Roma, og pavene er altså hans etterfølgere. Både apostelen Peter og apostelen Paulus led martyrdøden i Roma.
Kirken har dessuten helt fra den første tiden betegnet seg som katolsk, altså «allmenn» og «universell». Kirkens oppdrag gjelder hele verden, ikke bare for eksempel en nasjon. Den romersk-katolske kirke er utbredt i alle verdensdeler, og er den største kristne kirken i verden. Den har over 1 milliard medlemmer. Det etniske mangfoldet er ikke minst tydelig i Norge, hvor nesten 2/3 av katolikkene er innvandrere og hver søndagsmesse er et «fargerikt felleskap».
Den katolske kirke er apostolisk, dvs. den regner sine biskoper som en fortsettelse av Kristi apostler. Gjennom bispevielsen fortsetter den apostoliske suksesjonen fra biskop til biskop (og videre til prestene) gjennom historien. Og Kirken har forstått Kristi vilje slik at det i biskopskollegiet skal finnes én som, i Peters etterfølgelse, svarer for dets ledelse og dermed tjener Kirkens enhet. Pavens «Petersembete» skal garantere at Kirken forblir en til tross for utbredelsen over hele verden, og at troen formidles uforfalsket. Paven har sitt sete i Vatikanstaten og vår nåværende pave, Frans, tiltrådte 13. mars 2013.
Fordypning:
- Den hellige stol: Hvordan Den katolske kirkes sentralledelse er oppbygget
- Kirkeorganisasjon og ordinasjon
- Hvorledes det kirkelige læreembete redder oss fra religiøst kaos
Innen Den katolske kirke finnes det katolikker som tilhører en annen ritus (ordning) enn den vestlige, såkalte «latinske», som er den største og den vi er vant med fra de katolske menighetene i Norge. Med dette menes at de har en annen måte å feire gudstjeneste og forette sakramentene på, som ofte minner om de ortodokse kirkenes. Det er flere hundre orientalske katolikker i Norge, særlig fra Eritrea og Etiopia (geez-aleksandrinske katolikker), fra Midt-Østen (maronitter, melkitter, kaldeere, syrianere), fra India (syro-malabarer) og fra Øst-Europa (bl.a. fra Ukraina, Slovakia og Romania).
Fordypning:
Troen
Den kristne trosbekjennelsen bekjenner troen på én treenig Gud (Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd), og Jesus Kristus bekjennes som Guds sønn og menneskenes frelser. Trosbekjennelsene er felles med de protestantiske kirkene (den apostoliske trosbekjennelse, og den nikeno-konstantinopolitanske).
Fordypning:
Fundamentet for Kirkens troslære er Guds åpenbaring. Denne kjenner Kirken gjennom Den hellige skrift – Bibelen – og Tradisjonen. Tradisjonen er alt hva Kirken selv er, alt hva den tror, som føres videre i liv, lære og kult, og overleveres til alle slektsledd. Hva Tradisjonen lærer oss, er bla. formulert gjennom kirkefedrene og Kirkens konsiler.
Fordypning:
- Skriften, Tradisjonen og Kirkens tro
- Forholdet mellom skrift og tradisjon
- Katolikkers forhold til Bibelen
- Den katolske tradisjon – en historisk gjennomgang
Sakramentene
Den katolske kirke har syv sakramenter – de er hellige tegn som formidler Guds nåde. De er dåp, konfirmasjon (ferming), eukaristi (nattverd), skriftemål, ekteskap, prestevielse og sykesalving. Samtlige har sin opprinnelse i Det nye testamentet, og de berører alle viktige stadier og øyeblikk i det kristne liv.
Innvielsen i det kristne liv skjer gjennom tre sakramenter: dåpen som utgjør begynnelsen på det nye liv, fermingen som fullender dåpen, og eukaristien som nærer den kristne med Kristi legeme og blod. Hvis man vil konvertere til Den katolske kirke, og er døpt fra før (f.eks. i Den norske kirke), må man fermes (katolsk konfirmasjon er noe annet enn protestantisk).
Fordypning:
- Sakramenter – hva er det?
- Skriftemålet – forsoningens og oppstandelsens sakrament
- Hva sier katekismen om sakramentene? (her må dere lete litt)
Eukaristien
I eukaristien, eller nattverden, forvandles brødet og vinen til Kristi legeme og blod – og forblir det også etter gudstjenesten. Denne forvandlingen kalles transsubstantiasjon. (De protestantiske kirker tror ikke på en slik forvandling.) Den katolske nattverden kalles kommunion, som betyr enhet og fellesskap.
Messen på søndager er Den katolske kirkes sentrale gudstjeneste. Der møter menigheten og den enkelte kristne Gud i eukaristien. Hver søndag er en påminnelse om Kristi oppstandelse på påskedagen. (Ettersom nattverden, eukaristien, er et tegn på Kirkens enhet, kan ikke-katolikker ikke gå til nattverd i katolske kirker.)
Fordypning:
Ekteskapet
Det katolske ekteskapet inngås for hele livet, og er som et speilbilde av Guds forhold til sin kirke på jorden (løfte og kjærlighetsfellesskap). Derfor anerkjenner ikke Den katolske kirke skilsmisse som en måte å oppløse ekteskapet. Derimot kan Kirken i unntakstilfeller, etter en juridisk prosess, erklære et ekteskap for ugyldig hvis det kommer frem at det er blitt inngått på feil grunnlag.
Fordypning:
Katolske prester
Å bli viet (ordinert) til prest i Den katolske kirke er også et sakrament (se ovenfor), og noe helt annet enn i protestantiske kirker. Ved prestevielsen får den som skal bli prest del i den apostoliske suksesjon. Det er den ubrutte linje av håndspåleggelser som startet den gang Jesus sendte ut sine tolv apostler, som de fortsatte da de valgte sine hjelpere og etterfølgere, og som fortsetter hver gang en biskop utfører en prestevielse. Håndspåleggelsen er et ytre tegn som markerer en fullmaktsoverdragelse, det vil si at Kristus selv gir fullmakt til å forvalte sakramentene og ta seg av prestedømmets andre oppgaver. Den apostoliske suksesjonen markerer også at presten forplikter seg til å føre videre apostlenes tro.
Katolske prester er som regel ikke gift, men lever i sølibat. Tanken med dette er at presten skal gi all sin kjærlighet og energi til Gud og de troende. Innen den orientalske delen av Den katolske kirke kan dog gifte menn bli prester, men de må isåfall være gift før de prestevies. I noen tilfeller kan en gift mann som har vært prest i en annen kristen kirke bli viet til prest i Den katolske kirke. Gifte katolske menn kan derimot bli diakoner, og kan da utføre tjenester som å preke, døpe og begrave. Kvinner kan ikke vies til prester eller diakoner i Den katolske kirke.
Fordypning:
- Preken ved en prestevielse
- Sølibatets historie i Den katolske kirke
- Hvorfor har ikke Kirken kvinnelige prester?
- Hvorfor kan kun prester konsekrere eukaristien?
Kirkeåret
Kirkeåret begynner med advent og avspeiler Jesu liv og frelseshistorien:
- Julen: Inkarnasjonen, Gud blir menneske i Jesus
- Påsken: Jesu død og oppstandelse
- Pinsen: Den Hellige Ånds komme til Kirken
- Kristi kongefest: Kristi gjenkomst ved tidens slutt
Fordypning:
Før jul og påske har kirken forberedelsestider. De kalles advent og faste. Før jul er det advent, og før påsken er det faste. Selv om navnet er annerledes, er også adventstiden en fastetid som forberedelse til julen!
Jesus formante oss til faste, almisser og bønn. Selv fastet han 40 dager i ørkenen slik som andre hellige menn i Bibelen. Kirkens store faste, 40 dager, begynner med askeonsdag og varer til påske. Under de to påbudte fastedagene, askeonsdag og langfredag, skal katolikker bare spise ett måltid mat (barn, gamle og syke er unntatt).
Fordypning:
- Adventstidens historiske opprinnelse
- Å frigjøre åndelige krefter – en samtale om fasten
- Hvorfor er fastetiden førti dager lang?
- Askeonsdag – kort liturgihistorie
- Hvorfor abstinens fra kjøtt på fredager i fastetiden?
Helgener og helgendager
Katolikkene tror at hvert menneske som lever og dør i Guds nåde er «helliget». Mennesker som har stått spesielt nært Gud under sitt jordeliv, kan helligkåres (kanoniseres) av paven og blir da et forbilde for andre kristne. Martyrene, de første kristne som døde for sin tro, er Kirkens første helgener. Eksempler på andre helgener er de hellige Frans av Assisi, Dominikus, Katarina av Siena og den norske Olav den hellige.
Fordypning:
Fremst blant helgenene er Guds mor Maria. Nesten hver katolske kirke eller kapell har et bilde eller statue av henne. Jomfru Maria var den som fødte og oppfostret Guds sønn. Hennes rolle i verdenshistorien er unik. Hun er et stort forbilde som den som åpnet seg for Gud og lot hans vilje skje med henne. Fordi Maria står Kristus så nær, ber katolikkene ofte om hennes forbønn. Men man tilber bare Gud!
Fordypning:
- Jomfru Maria – hva Den katolske kirke tror og praktiserer
- Den katolske kirkes lære om Maria
- Noen tanker om vårt forhold til Jesu mor
Den katolske kirke tror at levende og døde danner et fellesskap av sjeler. Derfor er det vanlig at katolikkene ber helgener frembære deres bønner til Gud. Mange katolikker har bilder av helgener i sine hjem, på jobben eller i bilen. De avspeiler de kristnes fellesskap tross tid og rom, og inspirerer til bønn.
I løpet av året feirer Den katolske kirke både en rekke helgendager og mariafester. Blant disse nevner vi 15. mai (St. Hallvard, Oslos vernehelgen), 24. juni (Johannes Døperen, St. Hans), 29. juli (Hellig Olav, Norges evige konge), 15. august (Jomfru Marias opptagelse i himmelen), 8. september (Jomfru Marias fødsel), 1. november (allehelgensdag) og 8. desember (Jomfru Marias uplettede unnfangelse). De fleste navnedagene i vår almanakk, avspeiler den gamle katolske helgenkalenderen fra middelalderen.
Klosterliv og ordener
Ordenssamfunnene, som oftest delt i mannlige og kvinnelige grener, er selvstendige og selvstyrte organisasjoner i Den katolske kirke og spiller en sentral rolle i dens liv og arbeid. Deres målsetning og virkefelt spenner over et vidt spektrum. Enkelte ordener er helt viet bønn og gudstjenestlig liv (benediktinere, cisterciensere, karmelitter osv.), andre er viet aktivt arbeid (undervisning, sykehus, arbeid blant fattige, misjon osv.). Men bønn og kontemplasjon er et grunnelement i alt ordensliv, likeså de tre klosterløftene om lydighet, fattigdom og kyskhet.
Fordypning:
- Litt om klosterliv i Den katolske kirke
- Ordenssamfunn i Norge
- Temaside med artikler om klosterliv
- Ordliste med begreper innen klosterliv
Hva skjer etter døden?
Katolikker tror på oppstandelsen, og at vi mennesker kan få evig liv hos Gud. Det skjer fremfor alt i dåpen, som av nåde gir oss frelse fra synd og død. Deretter kreves det av en kristen at han skal leve i hellighet. Det betyr at han skal søke Gud og streve etter at Guds vilje skjer i hans liv, bl.a. ved hjelp av Kirkens sakramenter (fremfor alt skriftemål og eukaristi), som fortsetter frelsesverket i mennesket. Den som ikke vil det, og med sitt liv viser at han tar avstand fra Gud og fra det som er godt, tvinges ikke til dette. Katolikkene tror også at vi mennesker sjelden blir fullstendig hellige i løpet av livet, men at vi dør med mer eller mindre synder «i bagasjen». Derfor behøves det en siste renselse for å oppnå den hellighet som det skal være i det himmelske livet. Når vi møter Gud etter døden og ser våre liv i hans lys, gjør det vondt. Vi ser og lider på grunn av alt det onde som vi har gjort i løpet av livet. Dette kalles skjærsilden, som betegner en renselsestid.
Fordypning:
- Livets Ånd – om skjærsilden av Den hellige Katarina av Genova
- Hva vi tenker om livet etter døden
- Purgatoriet (skjærsilden)
Kirke og samfunn
Den katolske kirke vektlegger samfunnsengasjement. Det er vanlig med skoler, sykehus og ulike slags hjelpevirksomhet i katolsk regi. Den katolske internasjonale hjelpeorganisasjonen heter Caritas. Både den nåværende og tidligere paver har ved utallige anledninger fremhevet hvert enkelt menneskes verdighet og oppfordret til sosial rettferdighet.
Fordypning:
- Katolske barne- og ungdomsskoler i Norge
- St. Egidio-bevegelsen: Et kristent liv i de fattiges tjeneste
- Kirkens sosiallære: Presentasjon og dokumenter
- Kirken og den moderne verden
Menneskeverd og etikk
I følge katolsk syn er hvert menneskeliv noe hellig, fra befruktningsøyeblikket til den naturlige død. Det fører til en konsekvent holdning i etiske spørsmål: Den katolske kirke er imot abort og aktiv dødshjelp (eutanasi) og dødsstraff.
En katolikk skal lytte til Kirkens undervisning og er forpliktet til å følge sin samvittighet.
Fordypning:
- Om abort (fra Den katolske kirkes katekisme)
- Eutanasi og respekt for livet
- Har vi lov til å ta livet av gamle og syke?
- Det løsnet en stein i uren – betraktninger om eutanasi
- Erklæring om eutanasi
- Katolsk syn på dødsstraff
- Samvittighet og autoritet
Annet
Et spørsmål vi ofte får, er: «Hva er forskjellen på Den katolske og den protestantiske (eventuelt lutherske) kirke?» Det er ikke enkelt å svare på, ikke minst fordi det finnes så mange ulike retninger i protestantisk kristendom. Vi foretrekker derfor vanligvis å beskrive katolsk tro, ut fra det kan man så finne forskjeller mellom vår tro og troen til andre kristne. De følgende tekstene kan være en hjelp til dette (den siste teksten sier også litt om historien til Den katolske kirke i Norge).
Fordypning:
Kirken i Norge
Hvis du lurer på noe angående Kirken i Norge – bispedømmer, menigheter, statistikker, foredragsvirksomhet, klostre, katolske forlag og bokhandlere, etc. – kan du lete her: Kirken i Norge.