Jahn Otto Johansen begraves idag

Publisert 2. januar 2018 | Oppdatert 8. januar 2018

 

Jahn Otto Johansen (1934-2018):  NRK-profilen og utenrikskorrespondent i Berlin Jahn Otto Johansen fotografert utenfor Det hvite hus i 1986. Foto: Per Løchen NTB / Scanpix

 

Katolikken og den allsidige pressemannen og forfatteren Jahn Otto Johansen døde den 1. januar, 83 år gammel, og begraves idag på Vestre gravlund (Oslo). Med Jahn Otto Johansens bortgang er en ruvende skikkelse i det offentlige rom i Norge gått bort.

 

Jahn Otto Johansen trådte sine barnesko i pinsemenigheten i hjembyen Porsgrunn, men konverterte i voksen alder til Den katolske kirke.

 

Åpenhet

 I et intervju med avisen Dagen i 2015 roste han både barndommens pinsebevegelse og voksenlivets katolske kirke.

– Den karismatiske eller følelsesmessige åpenheten har vært viktig. Her har pinsevennene noe felles med katolikkene, selv om katolikkene også har det intellektuelle perspektivet, sa han i intervjuet.

 

Tatere og sigøynere

I et intervju med Korsets seier i 2015 om behandlingen av tatere og sigøynere i Skandinavia roste Johansen både pinsevennene, spesielt brødrene David og Josef Østby, og Den katolske kirke for det de har gjort for de to folkeslagene.

– Først og fremst har de talt deres sak, gang på gang forsvart dem og påpekt at vi har et ansvar overfor Gud om å behandle disse menneskene anstendig og ordentlig. Det er ikke noen tilfeldighet at det er to kirkesamfunn som har tatt imot flest tatere og sigøynere, nemlig pinsevennene og Den katolske kirke, sa Jahn Otto Johansen og mente dette ikke var tilfeldig:

– Jeg tror det har å gjøre med at både tatere og sigøynere – det er to forskjellige folkeslag, det må understrekes – ofte lar følelsene komme til uttrykk. Og det er jo lettere i en katolsk gudstjeneste eller på et pinsemøte enn det er i Den norske kirke og mange andre steder. Det er noe med at man har tillatt følelsene. Men jeg må si at disse to, Josef og David Østby, kan ikke roses nok for hva de har gjort og fortsatt gjør, understrekte han og sa at vi kan lære av vår egen historie.

– Vi kan lære at alle mennesker er skapt av Gud, uansett hvilken etnisk og kulturell retning vi kommer fra. Jeg mener at dersom man som kristen diskriminerer sigøynere, tatere, jøder og andre, da begår man en meget stor synd. Det finnes ingen begrunnelse for en sånn diskriminering, sa Jahn Otto Johansen til Korsets seier.

 

Meningers mot

Jahn Otto Johansen understreket alltid det han mente, det sto han for – enten det var imperialister eller kommunister, radikale eller konservative som ble utsatt for hans kommentarer i et alltid elevert språk.

Men også bildet av livsnyteren tilhører den offentlige Jahn Otto Johansen. Han var et utpreget sosialt menneske, og la aldri skjul på sin interesse for god mat og godt drikke.

 

Mediemann

Johansens ble født 3. mai 1934 i Porsgrunn Allerede i 1949 var han frilanser for avisen Varden i Skien. I Morgenposten i Oslo var han utenriksmedarbeider fra 1956, og han kom for første gang til NRK som utenrikssjef i Dagsrevyen i 1966.

Han var korrespondent i Moskva fra 1975 til 1977. Da lokket jobben som sjefredaktør i Dagbladet, en stilling han hadde til 1984. Så overtok han som NRKs Washington-korrespondent i 1985 og var i USA til 1990. Deretter fulgte fem år som utenriksredaktør i fjernsynets nyhetsredaksjon, før turen gikk til korrespondentkontoret i Berlin – en by som hadde en spesiell plass i Jahn Otto Johansens liv. Blant annet fra sitt stambord i den daværende Kafé Möring leverte han flere av sine utenrikspolitiske analyser og korrespondentbrev.

 

Mannen i gata

Johansens kronikker og nyhetsinnslag var i alle år preget av hans evne til å videreformidle den «vanlige» manns og kvinnes perspektiv på ulike hendelser i de landene han besøkte.

Jahn Otto Johansen studerte geografi og etnografi, han gjennomførte Forsvarets russiskkurs og studerte sovjetiske og østeuropeiske forhold i Warszawa, Moskva og i USA.

Dette gjorde ham helt fram til sin død til en av Norges fremste Øst-Europa-eksperter.

 

60 bøker

Kunnskapene og formidlingsevnen slo også ut i bokproduksjon. Han har i flere av sine vel 60 bøker behandlet kulturhistoriske konflikter og utenrikspolitiske spørsmål fra land i dette området. Men også bøker om Midtøsten, jødisk kultur, antisemittisme, romanifolket, USA, Finland, Kina, norske og internasjonale kunstnere og mat er kommet fra Johansens hånd.

Hans egne erindringer er samlet i tre bind som kom ut fra 1999 til 2001: «I grenseland», «Kald krig og varme vennskap», og «Medier, makt og mennesker».

 

Mange priser

For sitt arbeid med kulturforståelse og sin behandling av storpolitiske spørsmål mottok Jahn Otto Johansen en rekke norske og internasjonale priser, blant annet Kommandør av Finlands løves Orden, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Willy Brandt-prisen, NRK Dampradioens gullnål og Cappelen-prisen 1982. I 2012 fikk han Fritt Ords Honnør for sitt arbeid med formidling av romfolkets situasjon, kultur og historie.

 

©NTB og katolsk.no

 

Les flere saker: 

 

 

 

Mer om:
Innenriks