– Helliggjørelse er Guds kjærlighet som brenner i oss

Publisert 17. september 2018 | Oppdatert 20. september 2018

Relikvievalfart til Norge 6. – 24. oktober

VENTER I SPENNING: – Det arrangeres en egen velkomstseremoni i alle lokale menigheter – geistlige, ministranter og troende stiller i hopetall. Kirkeklokkene ringer og det blir høytidelig prosesjon inn i kirken med kor, røkelse og full pakke, sier p. Josef Ottersen.   

 

 

Om tre uker kommer relikviene etter den hellige Therese og hennes foreldre til Norge. Når du møter dem, så husk at familien Martins også var helt vanlige mennesker engang.

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

P. Josef Ottersen har arbeidet med høstens relikvievalfart i lang tid. Vi har møtt ham til samtale om det nært forestående besøket av den hellige Therese og hennes foreldre, de hellige Louis og Zelie Martin.

Relikviene av den hellige Therese og hennes foreldre kommer på Norges-besøk i det vi kaller «Hellighetens år». Hva er det?

– Om folk ennå ikke har opplevd at det er Hellighetens år, så tror jeg det vil forandre seg når relikviene kommer. Jeg opplever at Den Hellige Ånd uttrykker seg ganske sterkt for tiden; relikviene, hellighetens år, pavens formaning «Gaudete et exsultate», bispesynoden om unge og kall – og ikke minst alt som skjer i samfunnet og i Kirken – er kanskje ikke et tilfeldig sammentreff, men et rop om at vi som vil følge Kristus, må bli helstøpte. Hellighetens år er en mulighet til å stoppe opp, granske oss selv og våre liv – og hvis man da blir litt motløs, så hjelper det å ha helgenene å se til. Den hellige Martin-familien er overraskende ordinær på mange måter: Therese levde et kort og stille liv i ydmykhet, mens hun skrev på «En sjels historie». Foreldrene stiftet en barnerik familie og tjente til livets opphold med hvert sitt håndverk. Dem kan vi kjenne oss igjen i og se til for å finne trøst og styrke: Foreldrene og Therese finner glede og mening i hverdagslivet; der klarer de å se Gud.

 

«Vi kan si det samme om mennesker, å være hellig er å gi livet sitt til Gud. Det kan høres skremmende ut.» 

 

Hva er hellighet?

– At noe er hellig, betyr at det er konsekrert til Gud; på en måte tatt ut av en helhet og satt til side. Opphøyd til det guddommelige, overskrider det det hverdagslige. Kirkebygget er for eksempel et hellig rom, som betyr at vi kun bruker det til gudstjenester. Noen objekter kan sies å være hellige, et kors, et ikon, en rosenkrans – noe som er dedikert til Gud. Vi kan si det samme om mennesker, å være hellig er å gi livet sitt til Gud. Det kan høres skremmende ut. Kanskje man frykter at man ikke lenger har eierskap til sitt eget liv, men hvis Gud er kilden til liv – og det er Han, så betyr det at jo nærmere vi kommer Ham, jo mer liv får vi. Vi søker å være fullkomne, slik vår Far er fullkommen. Alle skal forsøke dette, men hvis vi bare kobler det til prestasjon, så feiler vi. For vi kan ikke på egenhånd oppnå å bli som Gud, men vi kan la ham virke i oss, slik at han kan forvandle oss innenfra. Helliggjørelse er Guds kjærlighet som brenner i oss. Hvis det ikke er noen flamme, noe lys, varme, så er det ingen vekst, ingen utvikling, intet liv ... .

 

Hellighet assosieres vanligvis med helgener, men har det også noe med oss vanlige menn og kvinner på jorden å gjøre?

– Det er ingen av de hellige i himmelen, som ikke en gang har vært på jorda – de har vært vanlige mennesker. Alle er født av en mor, de stabbet rundt på gulvet, lærte seg å spise – kastet mat på gulvet. Også fjorten år gamle Therese sitter og furter i trappa etter en skuffelse på julaften. Men likevel er hun så moden at hun innser at denne selvmedlidenheten ikke fører noen vei. Hun lærer seg å akseptere det som har skjedd– tar det imot som ny lærdom og lyser opp i glede og takknemlighet. Kanskje det er et tegn på hellighet, det å ikke dyrke selvmedlidenheten? De hellige har levd for andre. Et annet eksempel kan være hennes navnesøster, den hellige Moder Teresa. Vi kjenner henne som en apostel for Guds grenseløse nestekjærlighet, helt konkret i barmhjertighetsgjerningene mot de mest utstøtte. Det mange kanskje ikke vet, er at det var minst en time i stillhet foran Eukaristien hver eneste dag som ga henne den kapasiteten. Så de hellige velger altså – midt i sine hverdagsutfordringer, som alle har hatt – å bruke sine ressurser på å sette Gud og andre foran seg selv. Hvis man aksepterer sine kors, bærer dem for andre og tør å tilbringe tid sammen med Gud, så er det få grenser for hva man kan få til. 

 

«Når relikviene kommer, så er det med like stor høytidelighet som om de hellige selv kommer.»

 

Hva skjer når relikviene kommer til oss?

– Relikviene av hellige Therese og hennes helligkårede foreldre, Louis og Zélie Martin, har besøkt mange allerede. Når de nå kommer til Norden, skal de valfarte til rundt 45 steder iløpet av 62 dager. Allerede 28. september begynner det i Stockholm, hvor de store relikvieskrinene ønskes velkommen av kardinal Anders Arborelius. Når relikviene kommer, så er det med like stor høytidelighet som om de hellige selv kommer. I Filippinene så det ut som det var gardister som bar relikviene.

Relikviene fraktes med bil fra sted til sted. Det arrangeres en egen velkomstseremoni i alle lokale menigheter – geistlige, ministranter og troende stiller i hopetall. Kirkeklokkene ringer og det blir høytidelig prosesjon inn i kirken med kor, røkelse og full pakke. Relikvieskrinene blir stilt opp foran alteret, ikke mot øst som i en begravelse, men på tvers i kirkerommet, og incensert med røkelse.

For noen år siden kom Thereses relikvier på valfart til England. De ble forbauset av det store antallet som kom for å ære relikviene, en kvart million. Når de kommer til Oslo 7. oktober, og det feires pontifikalmesse og ulike andakter gjennom dagen i St. Johannes, forventer jeg 5 000 besøkende, om ikke mer.

 

Se programmet for relikvievalfarten til Norge

 

Legges det opp til en spesiell liturgi?

– Det kommer en skikkelig valfartsbok på over 160 sider, med tekster om de hellige, relikvier og all liturgien. Det er forberedt velkomst- og avskjedsandakter, messer til ære for henholdsvis Therese og foreldrene, tidebønner, personlige bønner, litanier, ulike velsignelser og til og med egne hymner. Menighetene, ulike grupper og enkeltpersoner oppfordres til å bidra slik de selv ønsker. Mange steder blir det vake gjennom natten.

 

Hva er spesielt med disse andaktene?

– Først og fremst vil mange komme for å hilse på de hellige. Vi prøver også å legge til rette for sakramentsandakter, med Kristi legeme utstilt på alteret, dit ungdom inviteres spesielt. Det er viktig å huske på at vi kommer for å tilbe Kristus, ikke relikviene. De hellige peker på Jesus. De levde ikke for å få oppmerksomheten over på deg selv. Et glassmaleri er et godt bilde på hva en hellig er: Skjønnheten kommer av at lyset stråler gjennom. Slik er det med de hellige også. De er et medium som formidler gud, som Gud stråler gjennom. Ser du på en helgen og det stopper der, så funker det ikke – de må være transparente, så du kan se hva (hvem) som ligger til grunn for det de har fått til.

 

Kan man berøre skrinene? 

– Selve relikviene ligger inni to metallskrin (relikvarier) med glassmontre utenpå. De kan man berøre eller kysse for å ære relikvien. Det er ikke tilbedelse, men respekt og takknemlighet. Når du berører monteren, og kommer nær de hellige, så kan man kanskje tenke at: «Disse er i himmelen, jeg berører dem, og er jeg plutselig litt nærmere himmelen selv.» Katolsk kristendom er veldig konkret. Den er ikke bare intellektuell, og langt fra mystisk gnostisisme eller fantasi: Vi tror på en realitet som er guddommelig og utilgjengelig, men som også viser seg i det tilgjengelige.

 

«Uten troen, uten at man ser det guddommelige, så vil man ikke kunne skjønne at dette er forskjellig fra de som danser rundt gullkalven i ørkenen.» 

 

Hvordan kan man forberede seg på relikvievalfarten?

– Om vi skal se mer enn vakre skrin, er det viktig å forberede seg gjennom bønn og kunnskap. Uten troen, uten at man ser det guddommelige, så vil man ikke kunne skjønne at dette er forskjellig fra de som danser rundt gullkalven i ørkenen. Men med troens øyne, vil man også kunne se det virkelig vakre i møtet med relikviene. Når man forstår hva disse hellige har gjort for å komme til himmelen, og blir inspirert til å se i samme retning, går man også noen skritt frem på sin egen helliggjørelse.

Novenen som karmelittene har forberedt er en god start. ­Jeg vil anbefale alle hvert fall å lese de korte meditasjonstekstene over Den Hellige Ånds gaver. Du finner dem på nettsidene til besøket (hellighet.katolsk.no) og på katolsk.no.

 

 

Relikvievalfart høsten 2018

  • Den hellige Therese og hennes foreldre kommer på valfart til Norge og Norden i oktober 2018.
  • De ankommer til St. Gudmund, Jessheim, 6. oktober, og forlater landet etter besøk til Nordkapp 24. oktober.
  • Relikvievalfarten er del av Hellighetens år.
  • Les mer om relikvievalfarten på katolsk.no, hellighet.katolsk.no eller din lokale menighets nettside.
  • Sjekk programmet for relikvievalfarten.

 

 

Les mer

 

 

 

Mer om:
Innenriks
Trosliv