Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 28. desember 2019 | Oppdatert 5. januar 2020

Saken ble først trykket i St. Olav kirkeblad 4-2019.  

 

Min kallsvei 

Bilde

MOTSTAND MØTTE OVERKVINNE: – Jeg ville gå i kloster for å be for min familie, og ingenting kunne endre min mening, sier sr. Lucia Nguyen thi Kim Trang. 

 

 

Motstanden var stor fra flere hold. Men Sr. Lucia satte sin lit til Gud: – Om Gud ville at jeg skulle gå inn i kloster, så ordnet han det.

 

Tekst og foto: Kathrine Låver

 

Sr. Lucia Nguyen thi Kim Trang vokste opp i en liten landsby i Tanh Linh-distriktet i Vietnam. Landsbyen var sterkt preget av krigen som ble avsluttet få år før hun ble født. Mange hadde mistet hus og hjem, og måtte bygge opp livet på nytt. Menigheten var fattig og kirken ble stengt. En prest kom til området en gang i måneden for å feire messe og teste troskunnskapene til barna. Ut over dette måtte katolikkene som bodde der videreføre troen og skikkene til barna på egenhånd.

– Jeg var en av fire katolikker på mitt skoletrinn. Når det gjaldt trosopplæring, var jeg alltid litt utenfor i forhold til de andre. På grunn av situasjonen hjemme måtte jeg lære mye på egenhånd.

 

«Jeg hadde aldri sett en nonne, men bestefar fortalte meg om hvordan en nonne lever. På det grunnlaget dannet jeg meg et vakkert bilde av klosterlivet.» 

 

Troen ut av hjemmet 

Sr. Lucias foreldre ble nektet å inngå ekteskap, fordi hennes far ikke ville bli døpt.

– Siden far ikke ville døpes, levde foreldrene mine i synd. Mor fikk ikke gå til kommunion. Slik ble troen skjøvet bort fra hjemmet.

Allikevel ble sr. Lucia og hennes søsken døpt. De katolske impulsene kom fra nabohuset, der hennes besteforeldre bodde.

– Om kvelden pleide vi barna å løpe over til dem for å be aftenbønn.

 

 

– Hvordan kom kallstanken til deg?

– Da jeg var atten, ombestemte far seg og ville bli døpt. Deretter giftet mine foreldre seg, og troen kom tilbake til hjemmet. Fars omvendelse gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg trådte inn i klosterlivet tre år etter hans omvendelse. Grunnen til at jeg ikke gjorde det før, var nok at det ikke var noe ordenshus eller kommuniteter i det området vi bodde, så jeg hadde ikke noe kjennskap til klosterlivet. Min drøm var å bli lege slik at jeg kunne hjelpe de syke. Så etter videregående ville jeg begynne på universitetet, men vi hadde ikke råd til å betale for skolegangen. Jeg er nummer to i søskenflokken på syv, og da min eldre søster giftet seg, sa far til meg at jeg måtte ta over ansvaret for systuen som familien eide. Jeg ville hjelpe familien, så jeg aksepterte min skjebne, men inne i meg hadde tankene på et annet liv begynt å spire. Jeg hadde aldri sett en nonne, men bestefar fortalte meg om hvordan en nonne lever. På det grunnlaget dannet jeg meg et vakkert bilde av klosterlivet. Og mens jeg jobbet i systuen, ble jeg enda mer viss på at det livet jeg da levde, kun var midlertidig.

 

«En rekke personer fra menigheten oppsøkte meg og sa at klosterlivet var uoppnåelig for meg, siden jeg kom fra en syndig familie ... »

 
Tok et valg

– Ett og halvt år senere, rett før nyttårsfeiringen i 1992, skjedde det endelig noe. Jeg fikk besøk av to jenter som spurte om de kunne få praksisplass i systuen. Jeg sa bastant nei. Tanten min ble sjokkert. Hun kunne ikke begripe hvorfor jeg sa nei til gratis arbeidskraft. Men jeg hadde bestemt meg, nå skulle jeg gå i kloster, uansett. Det ønsket som hadde ligget og grodd lenge i meg, slo ut i full blomst.

– Hvordan gikk veien videre til Søstrene av det hellige kors av Nha Trang?

– Det var en vanskelig vei. Jeg møtte mye motstand både fra familien og menigheten. Jeg kommer jo fra et lite sted, der alle vet alt om alle. En rekke personer fra menigheten oppsøkte meg og sa at klosterlivet var uoppnåelig for meg, siden jeg kom fra en syndig familie: klosterlivet var forbeholdt rene personer fra fromme familier! Etter dette brant kallet enda sterkere i meg. Jeg ville gå i kloster for å be for min familie, og ingenting kunne endre min mening.

Hun tok mot til seg og gikk til faren og sa at at hun ville stenge systuen. Han ble rasende. Han hadde nok stor respekt for det livet nonner lever, men han ønsket ikke at datteren hans skulle leve et liv som tjener for andre.

– Han prøvde å argumentere slik han hadde gjort da jeg ville studere på universitetet: familien hadde ikke råd. Jeg svarte at om Gud ville at jeg skulle gå i kloster, så ordnet han det. Jeg trådte inn hos Søstrene av Det hellige kors av Nha Trang bare få måneder senere.

Med tiden, og en god del hjelp fra den lokale sognepresten, endret både sr. Lucias far og resten av landsbyen synet på klosterlivet. Flere andre fikk senere kallet, blant dem to av hennes egne søstre.

– Jeg blir kalt storesøster av alle sammen, siden jeg på en måte var den første som banet vei.

 

Om sr. Lucia Nguyen Thi Kim Trang (f. 1971)

  • Født i Tanh Linh-distriktet i Vietnam
  • Første løfter i 1999 i Nha Trang-kongregasjonen av Søstrene av Det hellige kors
  • Evige løfter 7. august 2005 på Hønefoss ved biskop Schwenzer
  • Priorinne for Søstrene av Det hellige kors på Hønefoss
  • Fra 2014 assistent og notar i Tribunalet i OKB

 

Les flere kallsintervjuer: 

 

Bilde

Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen

St. Olav kirkeblad kan du lese gratis og digitalt på katolsk.no, bare klikk her. 

Du kan også tegne gratis abonnement på papirutgaven ved å fylle ut dette skjemaet. 

St. Olav kommer i fire utgaver av ca. 100 sider pr. år.  

 

 

 

Mer om: