Kardinalprest, den romerske kurie. President for Det pavelige råd for kulturen, president for Den pavelige kommisjon for bevaringen av Kirkens kunstneriske og historiske arv og for Den pavelige kommisjon for hellig arkeologi (2007– )
Født: Gianfranco Ravasi ble født den 18. oktober 1942 i byen Merate i kommunen Osnago i provinsen Lecco i området Brianza i regionen Lombardia i Nord-Italia. Merate tilhører erkebispedømmet Milano. Hans familie var opprinnelig fra Osnago. Han var den eldste av tre barn, de to andre var jenter. Hans far var skattefunksjonær og hans mor var lærer. Hans far tjenestegjorde på Sicilia under Andre verdenskrig. Men han var antifascist og deserterte, og det tok ham atten måneder å komme tilbake til familien. Hans mor elsket litteratur og døde relativt tidlig, noe som var et hardt slag for Gianfranco.
Gutten ble sendt fra landsbygda til den lille byen Merate for å studere, og der bodde han hos en tante. Han planla å undervise i klassisk gresk og latin, men bestemte seg heller for å følge sitt prestekall. Han fikk sin utdannelse ved presteseminaret for Milano i Venegono, hvor han tok lisensiatgraden i teologi.
Prest: Han ble presteviet den 28. juni 1966 for erkebispedømmet Milano av kardinal Giovanni Colombo, erkebiskop av Milano. Deretter fortsatte han studiene ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma og ved det pavelige Bibelinstituttet i Roma (Biblicum), hvor han tok lisensiatgraden i bibelvitenskap. I denne perioden lærte han et dusin gamle og moderne språk, først gammelgresk («de 64 327 ordene som utgjør de fire evangeliene på originalspråket», som han uttrykker det) og deretter hebraisk, Han tilbrakte somrene i Syria, Jordan, Irak og Tyrkia, hvor han arbeidet som arkeolog sammen med kjente vitenskapskvinner og -menn som Kathleen Kenyon og Roland de Vaux.
Han ble professor i gammeltestamentlig eksegese ved Det teologiske fakultet for Nord-Italia. Fra 1980 til 2002 hadde han en serie møter om lectio divina ved studiesenteret San Fedele i Milano, spesielt i faste- og adventstiden hvert år, hvor han kommenterte bøkene i Det gamle og Det nye testamente. Han samarbeidet nært med erkebiskopen av Milano, kardinal Carlo Maria Martini SJ (1979-2002), tidligere rektor for Det pavelige Bibelinstituttet (1969–78), som i 1989 utnevnte Ravasi til prefekt for Det ambrosianske bibliotek i Milano, en stilling han hadde til september 2007. Biblioteket ble grunnlagt av kardinal Federico Borromeo i 1607. Han ble professor i bibelsk eksegese ved presteseminaret i Milano og Det teologiske fakultetet for Nord-Italia i Milano. Han har vært medlem av Den pavelige bibelkommisjonen siden 1995.
Den 22. juni 1995 ble Ravasi utnevnt av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) til apostolisk protonotar (uten nummer), den nest høyeste monsignore-graden. På oppdrag av pave Benedikt XVI (2005-13) skrev han korsveismeditasjonene til langfredag 2007 i Colosseum. Han var medarbeider i den italienske bispekonferansens dagsavis Avvenire og i den italienske arbeidsgiverorganisasjonens avis Il Sole 24 Ore, i Vatikanets avis L’Osservatore Romano, ukeavisen Famiglia Cristiana og månedsmagasinet Jesus. Han redigerte fra 1988 til 2005 det ukentlige tv-programmet Le frontiere dello spirito på søndags morgener, det eneste programmet på den italienske kanal 5, Silvio Berlusconis flaggskip, som sendes uten reklame.
Ravasi er en kjent bibelekspert og kjenner av hebraisk og en flittig forfatter med mer enn 150 bøker bak seg. Han har blitt kalt både en moderne Pico della Mirandola og en samtidig St Bernardin av Siena. Han fikk prestisje som en biskop uten å være en, og i italienernes øyne representerte han Kirken mye mer enn mange faktiske biskoper.
I 2005 skal Ravasi ha vært en ledende kandidat til å bli biskop av Assisi (Assisi-Nocera Umbra-Gualdo Tadino), men bispekongregasjonen skal ha blokkert hans kandidatur etter at han i 2002 hadde skrevet en artikkel i Il Sole 24 Ore om påsken, hvor han sa at Jesus ikke var blitt «reist opp fra de døde», men at han «sto opp» (ikke «colui che viene risorto» men «colui che risorge»), som noen så på som potensielt heterodoks. Disse innvendingene må imidlertid raskt ha blitt ryddet av veien.
Biskop: For Ravasi ble den 3. september 2007 utnevnt av pave Benedikt XVI til titularbiskop av Villamagna di Proconsolare med personlig rang av erkebiskop og til president for Det pavelige råd for kulturen, president for Den pavelige kommisjon for bevaringen av Kirkens kunstneriske og historiske arv og for Den pavelige kommisjon for hellig arkeologi. Han etterfulgte kardinal Paul Poupard, som gikk av for aldersgrensen, 77 år gammel. Han ble bispeviet den 29. september 2007 i Peterskirken av pave Benedikt XVI, assistert av kardinalstatssekretær Tarcisio Bertone SDB og kardinal Marian Jaworski, erkebiskop av Lviv for latinerne. I samme seremoni ble fem andre kandidater bispeviet, blant dem Mieczysław Mokrzycki, pave Benedikt XVIs andre privatsekretær og nyutnevnt koadjutor-erkebiskop av Lviv for latinerne (erkebiskop fra 2008). Ravasis bispemotto er Praedica Verbum fra fra 2.Tim 4,2: Praedica verbum, insta oppurtune, importune, argue, increpa, obsecra in omni longanimitate et doctrina (« Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!»)
Den 20. november 2007 mottok han en doktorgrad honoris causa i antropologi og religionsepistemologi fra studieuniversitetet i Urbino «Carlo Bo» og holdt en lectio magistralis med tittelen La Bibbia come grande codice della cultura occidentale. Den 5. mars 2010 mottok han i Aquino Premio internazionale Tommaso d’Aquino for å fremme kultur, kunst og kristen humanisme. Ved den anledning holdt han en lectio magistralis om the temaet L’umanesimo simbolico e integrale di Tommaso d’Aquino. Han er kapellan og storkorsridder av ekklesiastisk fortjeneste av Den hellige militære konstantinske ordenen av St Georg. Han ble dekorert med storgullmedaljen av Anbrogino d’oro og med Sigillo Longobardo.
Kardinal: Han ble den 20. november 2010 kreert til kardinaldiakon av San Giorgio in Velabro i Benedikt XVIs tredje konsistorium. Han sto som nummer elleve på listen over de nye kardinalene. Den 12. desember 2010 utnevnte paven ham til medlem av Kongregasjonen for katolsk utdannelse.
Den 27. september 2012 mottok han en doktorgrad honoris causa fra Det katolske universitetet Johannes Paul II i Lublin i Polen. Fra 17. til 23. februar 2013 holdt han fasteretretten for paven og den romerske kurien i Vatikanet. Pave Benedikt valgte selv til å holde den siste retretten i pontifikatet, et tegn på hans anerkjennelse og aktelse. Kardinal Ravasi er uten tvil en av de ledende skikkelsene i dagens italienske kultur. Han regnes som en prominent intellektuell, ikke bare i katolske kretser, men selv av det italienske sekulære miljøet.
Et av de initiativene Ravasi har fått mest oppmerksomhet for, er hans hjertebarn, Cortile dei Gentili eller «Hedningenes forgård». Dette er et uttrykk fra tempelet i Jerusalem, som hadde flere forgårder. Den ytterste ble kalt «hedningenes forgård», og ikke-israelitter fikk ikke lov til å gå innenfor den. Innenfor den var «kvinnenes forgård», så «Israels forgård» og innerst lå «prestenes forgård». «Hedningenes forgård» var et stort område ved tempelet som var reservert for debatter mellom jøder og ikke-jøder («hedninger»). Dette er et dialogprosjekt hvor troende møter agnostikere og ateister til samtaler om tro, etikk og filosofi, og målet er ifølge Ravasi å sikre at de store spørsmålene om den menneskelige eksistens, spesielt de åndelige spørsmål, reflekteres over og diskuteres i våre sammen ved bruk av vår alminnelige fornuft. Det er en måte å komme i kontakt med dem som kanskje aldri går i kirken, men likevel spør de samme spørsmålene som troende. Prosjektet har hatt vellykkede arrangementer i Spania, Sverige, Frankrike, Italia, Portugal og Mexico. Ravasi talte forøvrig på en konferanse om Norge og Den hellige stols felleskristne arv i Roma i november 2012. Der imponerte Ravasi med å sitere både Undset og Hamsun og avslørte samtidig sitt ønske om å ta dialogprosjektet «Hedningenes forgård» til Norge.
I 2008 understreket kardinal Ravasi at Kirken aldri har forsømt Charles Darwin og hans teorier, til tross for at noen hevder det motsatte. Han sa: «Jeg ønsker å stadfeste evolusjonsteoriens forenlighet med Bibelens budskap og Kirkens teologi». I 2009 inviterte han hundrevis av artister fra hele verden til Vatikanet for å lege «den dramatiske skilsmissen» mellom Kirken og kunstens verden. Personligheter fra kunst, teater, litteratur og musikk – fra den kanadiske pianisten Angela Hewitt til de italienske regissørene Franco Zeffirelli og Nanni Moretti – kom sammen med paven under Michelangelos fresker i Det sixtinske kapell.
Kardinal Ravasi er en av de få kardinalene på Twitter. Han har også vist stor interesse for ungdomskulturen. I slutten av januar 2013 vakte han oppsikt på en pressekonferanse om ungdomskultur, med å si at han hadde lyttet til en CD med den avdøde britiske sangeren Amy Winehouse for bedre å kunne forstå unge mennesker. Han fant at «en søken etter mening dukker frem selv fra hennes forstyrrende musikk og tekster».
Konklavet 2013: Ravasi sto på de aller fleste listene over papabili som ble publisert i de travle ukene mellom pave Benedikt XVIs annonsering av sin avgang den 11. februar og konklavets åpning den 12. mars. Den amerikanske Vatikanobservatøren John Allen jr. har kalt ham the most interesting man in the Church, og i februar 2010 skrev han et portrett av Ravasi med tittelen A prelate with the mind of Ratzinger and the heart of Roncalli. (Angelo Roncalli er best kjent som den hellige pave Johannes XXIII).
Ravasi behersker media og hans sans for kulturen kunne utvilsom gjort mye for å bedre Kirkens offentlige image, og hans forkjærlighet for dialog med samtiden ville være verdifullt på et vanskelig tidspunkt for forbindelsene mellom Kirken og den vestlige verden. Men det er ikke til å komme bort fra at han aldri har ledet noe bispedømme, og hans kurieposter regnes ikke blant tungvekterne.
Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble kardinal Ravasi stadfestet som medlem av Utdanningskongregasjonen (30. november).
I konsistoriet den 3. mai 2021 var han blant de åtte kardinalene som ble «forfremmet» fra kardinaldiakoner til kardinalprester etter ti år som diakoner. Hans diakonatkirke San Giorgio in Velabro ble samtidig opphøyd midlertidig (pro hac vice) til titularkirke for en kardinalprest.
Neste konklave: Han fylte 80 år den 18. oktober 2022 og mistet dermed stemmeretten i pavevalg.
Kilder: Annuario Pontificio, Miranda, en.wikipedia.org, it.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, Catholic Herald: The men who could be pope, 5 March 2013, John L. Allen jr: Papabile of the Day, Feb. 26, 2013, Kathpress: Persönlichkeiten des Konklaves, 4.3.2013 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. desember 2010 - Oppdatert: 3. mai 2021