Gjenstandene som forbindes med Jesu Kristi lidelseshistorie på langfredag, som fortalt i evangeliene, kalles lidelsesredskaper eller «Kristi våpen» (Arma Christi). Disse inkluderer korset, tornekronen, naglene og så videre.
Gjennom historien har flere individer og kirker hevdet å ha deler av disse gjenstandene i sin varetekt. De kan kalles «relikvier» (levninger), selv om de har tilknytning til Jesus Kristus og ikke til en helgen.
Også i dag er det flere av relikviene, eller i hvert fall deler av dem, som hevdes å ha overlevd og som oppbevares i kirker og museer rundt om i verden. Flere av dem finnes i Cappella delle Reliquie (relikviekapellet) i basilikaen Santa Croce in Gerusalemme (Det hellige kors i Jerusalem) i Roma. Der finnes også deler av Jesu krybbe i et relikvarium.
Historien til disse gjenstandene er ofte uklar, og det kan være umulig å avgjøre om de faktisk går tilbake til Jesu tid. I noen tilfeller er det mye som tyder på at de ble til senere. Det betyr kanskje ikke så mye – på samme måte som det ikke betyr noe at korset som hylles langfredag, ikke er korset som Jesus ble korsfestet på. Det er ikke gjenstanden som æres, men det den representerer (i dette tilfellet Jesus Kristus).
«Vi er ikke så opptatt av relikvien som av hengivenheten», sier kardinal Mauro Gambetti om relikvier av denne typen. Han er erkeprest for Peterskirken i Vatikanet.
Det sanne kors
Den hellige Helena (ca. 250–330), keiser Konstantin den stores mor, skal ha funnet «Det sanne kors» (korset som Jesus ble korsfestet på) under en valfart til Jerusalem. Hennes sønn lot Den hellige gravs kirke, Gravkirken, bygge ved funnstedet.
Det sanne kors ble raskt delt opp i flere biter. Fragmenter av korset hevdes å være bevart i kirker over hele verden, men en betydelig bit finnes fortsatt i Gravkirken i Jerusalem.
Justin IIs kors, oppkalt etter den bysantinske keiseren Justin II (d. 578), er et prosesjonskors fra det sjette århundre og hevdes å være det eldste bevarte relikvariet som inneholder en bit av Det sanne kors. Det ble gitt i gave til Romas folk av keiseren og ble tradisjonelt brukt på langfredag i Peterskirken, hvor det fortsatt oppbevares. Korset kalles også Crux Vaticana («Vatikanets kors»).
Tornekronen
Den hellige Ludvig IX (1214–1270), konge av Frankrike, skal ha fått tak i Jesu tornekrone på korstog til Det hellige land. Siden 1239 har relikvien vært oppbevart i den store Notre-Dame-katedralen i Paris. Den befinner seg i et forgylt relikvarium.
Tornekronen ble reddet fra brannen i Notre-Dame, 15. april 2019, og høytidelig brakt tilbake i desember 2024. Etter gjenåpningen av Notre-Dame har det vært mulig å hylle tornekronen i en spesiell seremoni hver fredag klokken 15 (fra mai 2025 redusert til den første fredagen i måneden).
Andre kirker, som for eksempel basilikaen Santa Croce in Gerusalemme i Roma, hevder å ha enkelte torner fra tornekronen.
Piskesøylen
Ifølge tradisjonen ble Jesus bundet til en søyle og pisket før korsfestelsen, selv om søylen som sådan ikke nevnes i evangeliene. En sort og hvit bit av en søyle som ble brakt tilbake fra Jerusalem av Den hellige Helena, oppbevares og æres i St. Praxedis-basilikaen (Basilica di Santa Prassede) i Roma.
En annen bit befinner seg i Gravkirken i Jerusalem, men det ser ikke ut til at disse kan være to biter av samme søyle. Den andre biten er nemlig laget av rød porfyr.
Den hellige svamp
Ifølge lidelseshistorien fikk Jesus vineddik (sur vin) å drikke mens han hang på korset: «De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans» (Joh 19,29). En svamp som hevdes å være nettopp denne svampen, oppbevares i basilikaen Santa Croce in Gerusalemme i Roma.
Den hellige lanse
Ifølge lidelseshistorien ble Jesus stukket i siden med et spyd (eller en lanse) mens han hang på korset, og «straks kom det ut blod og vann» (Joh 19,34). Den romerske centurionen som stakk Jesus, skal senere ha blitt kristen og æres i dag som Den hellige Longinus.
Lansens spiss hevdes å være oppbevart i Peterskirken i Vatikanet. I fastetiden holdes det en tradisjonell seremoni (Statio) i Peterskirken hvor relikvien av Den hellige lanse vises frem. Dette skjedde lørdag 15. mars 2025, da kardinal Mauro Gambetti holdt lansespissen frem for de oppmøtte.
En annen spiss som også hevdes å ha tilhørt Den hellige lanse, oppbevares i Hofburg-slottet i Wien i Østerrike. Den ble fremstilt og voktet som sådan av de tysk-romerske keiserne fra 1200-tallet av. I 1930-årene skal Hitler ha vært interessert i å bruke lansens «okkulte kraft» for å oppnå verdensherredømme, men dette er basert på senere spekulasjoner.
Naglene
Da Jesus ble korsfestet, ble hans hender og føtter naglet til korset. Flere nagler (spikre) av metall hevdes å stamme fra korsfestelsen. Disse finnes i katedralen i Milano, basilikaen Santa Croce in Gerusalemme i Roma og katedralen i Trier i Tyskland. Naglen i Trier skal ha vært en gave fra Den hellige Helena.
Ifølge noen beretninger skal naglene, eller deler av dem, ha blitt smeltet om og innlemmet i kongelige regalier som jernkronen fra Lombardia og keiser Konstantins bissel. Jernkronen tilhørte de germanske langobardene og ble overtatt av Karl den store da han beseiret dem i 774. Den oppbevares i katedralen i Monza i nærheten av Milano.
Veronikas svetteduk
Ifølge tradisjonen skal Jesus på vei til Golgata ha møtt en kvinne som het Veronika, og som ga ham sløret sitt for å tørke svette av ansiktet hans. Hendelsen er ikke nevnt i evangeliene, men minnes i korsveiens sjette stasjon. Jesu ansikt skal ha satt avtrykk på svetteduken, som derfor regnes som et eksempel på acheiropoieta (ikoner «ikke laget av menneskehender») – i likhet med likkledet i Torino.
Det finnes flere kleder som hevdes å være Veronikas svetteduk. Ett av disse oppbevares i Peterskirken, og vises frem hvert år på femte søndag i fastetiden. Søndag 6. april 2025 ble det vist frem av kardinal Mauro Gambetti, som påpekte at det ikke er så viktig om dette faktisk er Veronikas slør. «Vi er ikke så opptatt av relikvien som av hengivenheten for Jesu hellige ansikt», sa kardinalen.
Vi er ikke så opptatt av relikvien som av hengivenheten for Jesu hellige ansikt.
Innskriften på korset
Før korsfestelsen fikk Pontius Pilatus laget og festet til Jesu kors en innskrift på hebraisk, latin og gresk: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge» (Joh 19,19–20). En treplate som hevdes å være innskriften på korset (Titulus Crucis), oppbevares sammen med andre relikvier – alle donert av Den hellige Helena – i basilikaen Santa Croce in Gerusalemme i Roma.
Den sømløse kjortelen
Da Jesus var blitt korsfestet, kastet de romerske soldatene lodd om hvem som skulle få den sømløse kjortelen hans (Joh 19,23–24). Et plagg som hevdes å være Jesu kjortel, oppbevares og stilles iblant ut i katedralen i Trier i Tyskland. Den skal ha blitt donert til Trier (hvor keiser Konstantin bodde en stund) av Den hellige Helena, men historien er usikker.
En lignende kjortel, eller deler av denne, befinner seg i St. Denis-basilikaen i Argenteuil i Frankrike. Den skal ha blitt donert til Karl den store av den bysantinske keiserinnen Irene i 800. I forbindelse med Jubelåret 2025 stilles kjortelen ut i helligdommen Notre-Dame de Montligeon, 21.–29. desember 2025.