Den hellige Alneus (fr: Alnée) ble født en gang på slutten av 400-tallet eller på begynnelsen av 500-tallet i Gallia, nå Frankrike. Han ble munk i klosteret Micy i Orléanais, før han sammen med to andre munker fra Micy, de hellige Herneus (Herné, Erneus, Ernaeus, Ernée, Ernié, Erin, Erinée, Erineus, Ernier) og Bohamad (Bohamadus; fr: Bômer, Bomer), dro ut i ødemarken i Passais eller Passais-la-Conception i den historiske provinsen Maine (Cenomanum), nå i departementet Orne i regionen Basse-Normandie (fra 2016: regionen Normandie) i Nordvest-Frankrike.
De eldste historikerne regner helt klart Herneus som lederen for denne fromme gruppen, og de samme lærde forteller også at den hellige biskop Innocent av Le Mans (532-43) ga dem en velvillig mottakelse. Biskopens ry for hellighet og hans beskyttelse bidro betydelig til at de valgte klosterlivet og ble tilknyttet hans bispedømme. Biskop Innocent presteviet også mange av disse eneboere. Prelaten kjente området godt og visste hvor de best kunne følge sitt kall og samtidig være til nytte i arbeidet med forkynnelse, så han pekte på området Passais, som nylig var blitt gjenforent med bispedømmet Le Mans da kirken til den galliske folkegruppen diablintes ble nedlagt.
Herneus slo seg ned i den delen av den skogkledde ødemarken som hadde den mest fruktbare jorden og som ble kjent som Celsiacus (Ceaulce, nå: Ceaucé) nær Domfront, som ble et av de første sognene i regionen. Alneus etablerte sin celle på en viss avstand fra den til sin venn, men også i Celsiacus. Navnet stammer fra Celsius som viser en romersk tilstedeværelse. Ceaucé ligger i dag i departementet Orne i regionen Basse-Normandie. Stavemåten varierer noe, for Code officiel géographique skriver Ceaucé, mens den offisielle kommunale siden skriver Céaucé.
Med hjelp fra biskop Innocent bygde Alneus et lite kloster rundt sin celle i Ceaucé. Han døde rundt 560.
I Actus pontificum Cenomnnensium («biskopene av Le Mans’ handlinger») og i Gesta Aidrici nevnes eksistensen av relikviene av en hellig Arneus (eller Arveus), som kanskje ikke er en duplisering av den hellige Herneus (Erneus, Erne, Ernier), en abbed på 500-tallet med festdag den 9. august. I gruppen av Herneus’ ledsagere var det en hellig Auvieu (Alveus) eller Alnée (Alneus), som her sin minnedag den 11. september. Alle biografiene som er knyttet til disse helgenene, ble skrevet i løpet av den karolingiske renessansen, rundt tre århundrer senere, og de kan ikke tillegges noen troverdighet. Deres navn ble satt i forbindelse med historien til klosteret i Micy, uten at vi vet nøyaktig hvorfor. Den geografiske nærhet (nærheten av Le Mans) og utviklingen og korrupsjon av navnene, genererte uten tvil forvirring og dubletter. Det er derfor umulig å uttale seg med sikkerhet.
Han minnes noen ganger sammen med sine to ledsagere Herneus og Bohamad, men også sammen med de hellige Front, Gallus (fr: Gal, Gault) og Brictius (fr: Brice). Bispedømmet Séez minnes også alle disse eremittene, som også har sine egne minnedager. I mange kilder nevnes også en Alveus (Adelwig, Alwig, Auvieu) som en av disse ledsagerne, men det er snakk om en skrivefeil for Alneus, en kopist har skrevet en V i stedet for en N. Et manuskript fra 1100-tallet i biblioteket i Sainte-Geneviève, som inneholder biografier om nesten alle de hellige i Maine, og der ble hans navn fremdeles alltid skrevet Alneus, og aldri Alveus.
Kilder: santiebeati.it, zeno.org, heiligen-3s.nl, glaubenszeugen.de, Histoire litteraire de la France (bind 10) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. januar 2016