Den hellige Benjamin (ru: Beniamin; Вениамин) levde i Russland på 1300-tallet. Han var sønn av en kjøpmann og ble selv også «en betydelig kjøpmann», men han deltok ofte i tidebønnene. En dag hørte han evangeliets ord om hvor vanskelig det ville bli for en rik person å komme inn i himlenes rike (Matt 19,23), så han ga alt han eide til de fattige og trådte inn i fattigdommen i «himmelens venteværelse» i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Benjamin ble munk i Nedre lavra, hvor han «gledet Herren gjennom faste og bønn helt til sin død». Han ble gravlagt i St. Theodosios-hulene. Hans minnedag er 13. oktober. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».