Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

Huleklosteret (Petsjersk Lavra) i Kiev (nå Kyjiv i Ukraina) ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Hans tilnavn Petsjerskij betyr «av Hulene». Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og det var helt fra grunnleggelsen et av sentrene for den østslaviske kristendommen. Det består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker.

Klosteret består av to områder. Den eldste delen, som Antonios grunnla i 1051, kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 utnevnte den hellige Barlaam (Varlaam) (d. ca 1073) til den første hegumen (abbed) av Huleklosteret, trakk han seg selv tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, og dette ble starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. Allerede i 1063 overtok den hellige Theodosios som hegumen, og under ham ble huleklosteret mer fast etablert. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene.

I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake. Oppstandelseskatedralen, som ble ødelagt av tyskerne under Andre verdenskrig, er nå gjenoppbygd. Klosteret kalles Kievo-Petsjerskaja Lavra eller klosteret Marias Innsovning (Himmelfart).

Huleklosteret har produsert en rekke hellige munker gjennom tidene. Den ortodokse kirke feirer dem sammen på andre søndag i fastetiden som «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret». I tillegg feires de en gang til i to omganger: Synaxis for de hellige fra «De nære hulene» den 28. september og Synaxis for de hellige fra «De fjerne hulene» den 28. august (synaxis = fellesfest).

Blant de hellige monastiske fedre fra De nære hulene er: