Den hellige Longinus (ru: Longin; Лонгин) levde på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet i Russland. Han ble munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Longinus bodde i De fjerne hulene og var klosterets dørvokter. Hans iver i bønn og ydmyke kjærlighet til sitt arbeid ble belønnet av Herren med den nådegave å kunne skjelne mellom ånder. Han oppmuntret dem som kom til klosteret med gode hensikter, men han fordømte dem som var tilbøyelige til ondskap og formante dem til å omvende seg.
Longinus ble gravlagt i De fjerne hulene. Hans minnedag er 16. oktober. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».