Den hellige Merkurios (lat: Mercurius; ru: Merkurij; Меркурий) levde på 1300-tallet i Russland. Han ble munk i De fjerne hulene i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Merkurios var svært streng i sin faste og fikk tilnavnet «fasteren». Fra kanon for fedrene i De fjerne hulene er det kjent at han hadde et dypt åndelig vennskap med sin hellige medbror Paisius. De bodde i samme celle og var uatskillelige, og da de døde, ble de gravlagt i samme grav. Nå oppbevares deres relikvier i separate relikvarer.
Hans minnedag er 24. november på grunn av hans navnebror, den hellige martyren Merkurios. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».