Den hellige Sisoes (Sisoës; ru: Sisoj; Сисой) levde i Russland og ble munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Han ble skjemamunk (den høyeste munkegraden). Han minnes i den generelle liturgien for de monastiske fedrene i Huleklosteret hvis relikvier hviler i De fjerne hulene. Han nevnes sammen med den hellige Gregor fasteren: «Sisoes den makeløse og Gregor, et modig navn, hadde begge ved hjelp av faste temmet sine lidenskaper, ydmyket kjødets ville lyst: for til deg er gitt nåden til å hjelpe oss i være lidenskaper» (femte ode i kanon).
Hans minnedag er 6. juli. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».