Den hellige Zacharias (ru: Zakharija; Захария) levde på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet i Russland. Han ble munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Zacharias ble eremitt i De fjerne hulene. Han fastet så strengt at han ikke spiste noe som var stekt eller kokt, og han spiste bare grønnsaker en gang om dagen ved solnedgang. Han fikk derfor tilnavnet «fasteren». Demoner skalv bare hans navn ble nevnt.
Ofte så Zacharias engler, som han fortjente å bo sammen med i himmelen. Identifikasjonen av Zacharias fasteren med Zacharias, sønn av Johannes av Kiev, som hadde gitt hele sin arv til utsmykking av Hulekirken og ble munk i klosteret, er uten grunnlag. Før sin død hadde Johannes overført sin eiendom til sin venn Sergius. Dette var mens den hellige Nikon (d. 1088) var hegumen. Zacharias var fem år på den tiden. I en alder av femten år, det vil si ikke senere enn år 1098, mottok han arven fra Sergius for å gi den til klosteret. Men Zacharias fasteren levde rundt 200 år senere.
Zacharias fasterens minnedag er 24. mars. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».