Den hellige Ignatius (ru: Ignatij; Игнатий) ble munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Ignatius ble arkimandritt. I den generelle liturgien for de hellige i Huleklosteret sies det om ham: «Ignatius, monastisk hyrde og helbreder av de syke, hjelp oss i våre sykdommer ved din aktelse, og la oss derfor synge ditt minnes pris» (ode 1 i kanon). Han ble gravlagt i De fjerne hulene, som også kalles Theodosios-hulene eller Theodosjev.
Hans minnedag er 20. desember på grunn av hans navnebror, den hellige hieromartyren Ignatius av Antiokia (ca 37-ca 107), som i vestkirken feires den 17. oktober. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».