Den hellige Cagnoald av Laon (d. ~633)

Den hellige Cagnoald (Chagnoald; fr: Cagnou; lat: Cagnoaldus, Chagnoaldus, Chainaldus, Chainoaldus, Chanoaldus, Agnoaldus) levde på 600-tallet i Gallia. Han var sønn av den burgundiske adelsmannen Chagneric (Agnerik), som var kansler for kong Dagobert I (629-39). Hans bror og søster regnes også blant helgenene, nemlig de hellige Faro av Meaux og Fara av Faremoutiers (Burgundofara). Både Cagnoald og Faro var munker under den hellige Kolumban (ca 542-615) i Luxeuil, et kloster som produserte en strøm av helgener og førte presteskap og folk til nye høyder av åndelig bevissthet. Faro ble biskop av Meaux. Cagnoald var Kolumbans yndlingsdisippel.

Da kong Teoderik II (595-613), rasende fordi Kolumban kritiserte hans umoralske liv, forviste helgenen fra sitt område i 610, fulgte Cagnoald ham og forlot Frankrike. De arbeidet som misjonærer ved Bodensjøen, hvor kong Teodebert II av Neustria (596-612) hadde gitt dem tilflukt. Kolumban drømte en natt at han så Teodebert og Teoderik slåss. Han våknet og fortalte Cagnoald om drømmen. «La oss da be om at Teodebert må beseire vår fiende Teoderik», sa Cagnoald. «Så visst ikke», svarte Kolumban, «en slik bønn ville på ingen måter glede Gud. Han har beordret oss til å be for våre fiender».

Kong Teoderik utvidet sitt herredømme til også den regionen, og kompromissløst forviste han dem igjen. De to mennene dro til Italia, hvor Kolumban grunnla det berømte klosteret i Bobbio. Cagnoald hadde ikke personlig blitt forvist fra Frankrike, men fulgte Kolumban av kjærlighet og omsorg.

Etter Kolumbans død i 615 dro Cagnoald tilbake til Frankrike og til sitt gamle kloster Luxeuil. Der sendte den hellige abbed Eustacius (d. 625), som hadde etterfulgt Kolumban, ham sammen med den hellige Waldebert (d. 668) til Brige (Brie) nær Evoriacum med det oppdrag å organisere det nonneklosteret som Agnerik hadde grunnlagt for sin datter Faras på sin eiendom rundt 627. Dette nonneklosteret som hun ledet i mange år, ble senere velkjent som dobbeltklosteret Faremoûtier-en-Brie.

Cagnoalds arbeid med søsterens kloster skaffet ham et godt ry, slik at han i 623 ble valgt til den sjette biskop av Laon (Laudunum) i Île-de-France (623-39). Vi vet ikke noe om hans tjeneste som biskop. Vi har bare hans underskrift på vedtakene fra konsilet i Reims i 625 og en annen underskrift da han grunnla klosteret Solignac like ved Limoges. Han deltok på synoden i Clichy i 626 eller 627. I 632 undertegnet han utmerkelsesdokumentet til den hellige Eligius av Solignac. Han døde rundt 633 (rundt 635) – bollandistene sier at han døde mellom 631 og 638, mens han på bispelisten i Laon står som biskop frem til 639. Hans minnedag er 6. september.