De hellige Emeterius og Celidonius av Calahorra (d. 304)

Skytshelgener for byen og bispedømmet Santander

De hellige Emeterius (Emiterius; sp: Emeterio; lat: Hemiterius), kalt Madir, og Celidonius (Chelidonius, Cheledonius; sp: Celedonio, Caledonio) skal ha vært brødre i blodet, av fedreland, av ideal, av profesjon, i troen, i martyriet og i herligheten. De var soldater i den romerske hæren og avtjente militærtjeneste i Legio VII Gemina i León i den romerske provinsen Gallaecia (Galicia) i Nord-Spania, da det brøt ut forfølgelser av de kristne. Vi vet ikke hvilken forfølgelse det er snakk om, men trolig den under keiser Diokletian (286-305: 311), som var spesielt hard i Spania. Vanligvis sies det at de led martyrdøden i 304 i Calahorra (Calaguris) i Gamle Castilla. På 300-tallet kom pilegrimer fra fjerne land for å be ved deres grav.

Deres acta har gått tapt, men Prudentius og den hellige Gregor av Tours har gitt oss de få detaljene vi har om dem. Den romerske kristne poeten Prudentius (Aurelius Prudentius Clemens) (348-ca 413) som levde i Spania, skrev dikt om de spanske martyrene litt over et hundreår etter deres død. Den første hymnen i hans bok Peristephanon («boken om martyrenes kroner», Libro de las Coronas de los Mártires) heter Hymnus in Honorem Sanctorum Martyrum Emeterii et Chelidonii Calagurritanorum.

De skal ha blitt utsatt for en voldsom tortur før de ble halshogd. Prudentius forteller at på tidspunktet for deres martyrium så vitner og bøddelen med forundring hvordan Emeterius’ ring og Celedonius’ skjerf fløy opp til himmelen som et symbol på deres uskyldige sjeler. Deres tradisjonelle kristne ikonografi viser dem som identiske soldater, slik vi ser over høyalteret i katedralen i Santander. Prudentius sier at forfølgerne brente aktene om deres martyrium fordi de ikke unnet ettertiden historien om en slik ærerik triumf.

Deres Officium Proprium for festdagen ble godkjent den 30. september 1791 av pave Pius VI (1775-99), da de offisielt ble skytshelgener for byen og bispedømmet Santander. Der heter det: «Deres legemer ble brakt til Calahorra [...], men deres hoder ble senere flyttet til havnebyen Santander, hvor de hviler med all heder i katedralen». Deres relikvier er bevart i katedralen i Calahorra.

Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 3. mars, og de står fortsatt i den nyeste utgaven (2004). De er skytshelgener for bispedømmet Santander, som har sitt navn fra Emeterius (sp: Santemter, Santenter, Santander). Kong Alfons II den Kyske av Aragón (1162-96) grunnla klosteret Ss Emeterius og Celidonius, hvor hodene av de hellige martyrene ble oppbevart.

Ifølge tradisjonen hadde den hellige Marcellus av Tanger (d. 298) tolv sønner, som alle led martyrdøden: Emeterius og Celidonius av Calahorra, de hellige Facundus og Primitivus av Sahagún (d. ca 304), de hellige Claudius, Lupercus og Victorius av León (d. ca 300), de hellige Servandus og Germanus av Cádiz (d. ca 300) og de hellige Faustus, Januarius og Marcialis av Córdoba (d. ca 304). Alt tyder på at vi her har å gjøre med en legendedannelse. Sannsynligvis er det et antall kjente martyrer fra samme tid som er lagt til Marcellus. På denne måten ble Marcellus mer lik Jesus, som også hadde tolv åndelige «sønner» rundt seg. Samtidig ble mange spredte martyrhistorier forbundet med hverandre.

Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, Delaney (1), MR2004, CE, CSO, Patron Saints SQPN, santiebeati.it, Butler 1866, zeno.org, eltestigofiel.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 18. august 2006