De hellige Servandus (sp: Servando) og Germanus (Cermanus; sp: Germán) levde på slutten av 200-tallet i dagens Spania. Ifølge den senere legenden trådte de inn som soldater i den romerske hæren, og da de ble identifisert som kristne, ble de satt i fengsel. Der konverterte de flere fanger. I forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311) ble de torturert og fengslet igjen av vicarius (vikarierende guvernør) Viator av Mérida. I fengslet led de under slag, sult, og tørste.
Viator planla å bringe dem til provinsen Mauretania Tingitana (i dag i Marokko) på den andre siden av Gibraltarstredet, og han tvang dem til å gå barføtt og i lenker fra Mérida (Emerita Augusta), nå hovedstaden i regionen Extremadura i det vestlige Spania, nær grensen til Portugal, til Cádiz (Gades) i den romerske provinsen Baetica i Hispania, nå regionen Andalucía i Sør-Spania. Men Viator klarte ikke å finne en båt som kunne bringe dem over stredet, så derfor ble de halshogd for sin tros skyld på høyden Collado Ursoniano nær Cádiz, et sted som senere ble kjent som Cerro de los Mártires. Det skjedde rundt 304.
Breviaret fra Toledo lovpriser deres martyrium i en vakker hymne. Deres minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 23. oktober, som er obligatorisk minnedag i bispedømmet Mérida-Badajoz, mens i bispedømmene Cádiz og Ceuta feires dagen som fest den 22. oktober. Andre dager som nevnes, er 18. oktober og 12. april. De nevnes i martyrologiene til Beda den ærverdige (ca 673-735), Usuard (d. ca 877), Ado av Vienne (ca 800-875), og også i det mozarabiske missalet og breviaret og i breviarene i blant annet Toledo, Sevilla, Santiago, Salamanca, León, Ávila, Plasencia. De avbildes i kunsten som unge soldater. På søndagen nærmest 23. oktober feires festivalen for de hellige Servandus og Germanus i byen San Fernando i provinsen Cádiz, hvor de bærer statuer av dem i prosesjon. De er medskytshelgener for San Fernando.
Fra 1200-tallet ble de begge regnet som sønner av den hellige Marcellus av Tanger (av Léon). Ifølge tradisjonen hadde Marcellus av Tanger tolv sønner, som alle led martyrdøden: Servandus og Germanus av Cádiz, de hellige Facundus og Primitivus av Sahagún (d. ca 304), de hellige Claudius, Lupercus og Victorius av León (d. ca 300), de hellige Emeterius og Celidonius av Calahorra (d. 304) og de hellige Faustus, Januarius og Marcialis av Córdoba (d. ca 304). Alt tyder på at vi her har å gjøre med en legendedannelse. Sannsynligvis er det et antall kjente martyrer fra samme tid som er lagt til Marcellus. På denne måten ble Marcellus mer lik Jesus, som også hadde tolv åndelige «sønner» rundt seg. Samtidig ble mange spredte martyrhistorier forbundet med hverandre.
Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, cadizcofrade.net, eltestigofiel.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. januar 2015