Den salige Guido (Guy) ble født en gang på slutten av 1000-tallet på familieslottet Fontaines (Fontaines-lès-Dijon) noen kilometer nord for Dijon i Burgund i Frankrike. Han var sønn av adelsmannen og korsfareren Tescelin Sorrel [de Saur], som hersket over områder i Burgund og Champagne, og hans fromme hustru, den salige Aletha, datter av grev Bernhard av Montbard og i familie med hertugene av Burgund. Han var den eldste av syv høyt begavete søsken – seks gutter og en jente. Hans søsken var den salige Gerhard, den hellige Bernhard av Clairvaux, den salige Humbeline, Andreas, Bartolomeus og den salige Nivard. På grunn av farens hyppige fravær i tjeneste for hertugen av Burgund var det barnas fromme mor som tok seg av barnas religiøse oppdragelse.
Guido var mye eldre enn Bernhard. Han var allerede gift og hadde flere døtre, blant dem den salige Adelina, og han var en mann av en viss betydning da den 22-årige Bernard i 1112 bestemte seg for å tre inn i det nye klosteret i Cîteaux, som var grunnlagt femten år tidligere av den hellige Robert av Molesme i et forsøk på å gjeninnføre den opprinnelige enkelheten i den hellige Benedikts regel. Robert hadde vendt tilbake til Molesmes og overlatt styringen av klosteret til den hellige Alberik av Cîteaux, som døde i 1109. Den hellige Stefan Harding overtok da som klosterets tredje abbed.
Bernhard overtalte flere av sine brødre og mange andre av sine slektninger og venner (blant dem flere fettere og en onkel) til å tre inn sammen med seg, og Burgund ble nesten tømt for unge riddere. Bernhard tryglet sin eldste bror Guido om å tre inn i klosteret sammen med sine brødre. Men siden hans hustru ikke ville gi sin tillatelse, bestemte han seg for å gi opp sin stilling og leve en bondes strevsomme liv. Men da hans hustru ble rammet av en alvorlig sykdom, sendte hun bud på Bernhard, ba ham om tilgivelse og gikk med på å la Guido tre inn i Cîteaux, mens hun selv ble benediktinernonne, ettersom cistercienserne ennå ikke hadde noen kvinnelig gren.
Da Bernhard hadde samlet en gruppe på tretti utvalgte ledsagere, trakk han seg tilbake sammen med dem til et hus i Châtillon, hvor de i seks måneder viet seg til forberedelser for den store endringen i livet. Deres gjenværende verdslige forretninger ble avsluttet. Da Bernhard og hans brødre tok et siste farvel med foreldrehjemmet, utbrøt den eldste broren Guido til Nivard, den yngste, som lekte med de andre barna i gaten: «Se, min bror, nå vil hele vår arv overlates til deg!» Til dette svarte gutten: «Hva! Dere tar himmelen for dere selv og overlater bare det jordiske til meg! Det er ingen rettferdig deling». Etter at den unge Nivard ble voksen, sluttet han seg til sine brødre.
Sammen med 31 ledsagere dro Bernhard til det nesten tomme, forarmede og nedleggingstruede klosteret, hvor abbed Stefan rundt påsketider 1112 tok imot dem med åpne armer. Han hadde ikke fått noviser på mange år og vurderte å legge ned klosteret, men etter Bernhards og hans gruppes ankomst var tilstrømmingen til klosteret så stor at tre ganger ble tolv munker sendt ut for å grunnlegge datterklostre. Bernhard var ikke blant de tre grunnleggerne av Cîteaux (latin: Cistercium) som regnes som grunnleggere av den cistercienserordenen (Ordo Cisterciensis – OCist) som gikk ut fra det (Robert, Alberik og Stefan), men han må betraktes som ordenens andre grunnlegger og den som forvandlet og utbredte den.
Bernhard var knapt ferdig med novisiatet da han i 1115 ble sendt ut som leder av den tredje gruppen for å grunnlegge et nytt kloster i Clairvaux ved Aube i Champagne (bispedømmet Langres), mellom Troyes og Chaumont – cisterciensernes fjerde kloster. Av de tolv munkene som fulgte ham, stammet syv fra hans egen familie. Stedet het opprinnelig Vallée d'Absinthe, «De bitre urters dal», men Bernhard endret da han kom dit den 25. juni 1115 navnet til Claire Vallée eller Clairvaux, «Lysets dal», og siden har navnene Bernhard og Clairvaux vært uatskillelige. Stedet ligger i dag i bydelen Outre-Aube i Longchamp-sur-Aujon.
Rundt 1145 var Guido sammen ned Berhard på vei tilbake fra Berri, hvor de hadde ledet grunnleggelsen av nær Bourges. Men på veien ble han angrepet av en akutt feber og ble liggende syk noen dager i klosteret Pontigny. Der døde han på Allehelgensdag (1. november). Bucelin og andre regner ham som salig. Hans minnedag er 11. mai, men 20. august nevnes også. Cistercienserne minnes ham på dødsdagen den 1. november.
Kilder: zeno.org, Cistercian Menology, abbaye-saint-benoit.ch, eternalbrothers.com, Bernhards biografi - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. november 2011