Menna skal ha kommet fra en stor familie av helgener. Hun kom fra en aristokratisk kristen familie og var datter av den fornemme gallo-romerske grev Bactius (Baccius) fra Soulosse og hans hustru Lientrudis (Lientrudis, Litrude), og foreldrene hersket over Apollogranum. Det er litt usikkert hvor mange søsken Libaria hadde, for de ulike kildene opererer med forskjellige navn. Det fromme ekteparet hadde i alle fall fire barn, de to hellige sønnene Elifius (fr: Éliphe, Élophe) og Eucharius (fr: Euchaire), og de to hellige døtrene Libaria (fr: Libaire) og Menna.
Legenden forteller at Menna var vakker og intelligent, og faren sendte henne til den hellige biskop Memmius (Mennius; fr: Memmie, Menge), den første biskopen av Châlons-sur-Marne (Catalaunus) (ca 260-80), og hun mottok dåpen av ham. Andre sier at det var snakk om byens sjette biskop Sanctissimus (ca 340). Etter å ha mottatt en religiøs utdannelse av biskopen, ønsket Menna å vie seg til Gud, men hennes far ville i mellomtiden at hun skulle gifte seg, og han forberedte ekteskap med en av de mange frierne som ba om hennes hånd.
Men Menna avviste alle friere for Kristi skyld og nektet å inngå det ekteskapet som var arrangert av hennes foreldre. Menna søkte da tilflukt hos biskopen for at han skulle vie henne til konsekrert jomfru, men han oppmuntret henne til å adlyde sin far. Da dukket det opp en engel som satte et slør på hodet til den unge jomfruen, og etter dette motsatte hennes far seg ikke hennes planer. Hun skal ha levd som konsekrert jomfru og eneboer i stor hellighet mellom Poussay og Puzieux, først i en eremittbolig i Blénod-lès-Toul, og deretter på et sted som het Fontenet i Puzieux i grevskapet Vosges. Der døde hun en hellig død i 395.
Hun ble gravlagt i Porsas. Det romerske navnet Portus Suavis ble til Porsas, så til Poursas og til slutt til Poussay ved Mirecourt i bispedømmet Toul. Der er det et kapell som er viet til henne og inneholder relikvier av henne. Hun var skytshelgen for Poussay i grevskapet Vosges, stedet for et gammelt kloster i bydelen Mirecourt. «St Mennas tre» er fortsatt selve symbolet på hennes historie.
De tre andre barna fikk i motsetning til Menna en tragisk skjebne. For etter at de kristne hadde levd i fred i mange år, oppsto det nye kristenforfølgelser under keiser Julian den frafalne (Apostaten) (361-63), som hadde gjenopprettet den hedenske kulten i Romerriket, og alle tre ble halshogd på ulike steder i 362. Elifius ble halshogd i Solimariaca, (nå Soulosse-sous-Saint-Élophe) i departementet Vosges i regionen Lorraine, mens Eucharius led martyrdøden i Pompey i departementet Meurthe-et-Moselle i regionen Lorraine. Noen skriver at han skal ha vært den første biskop av Toul, men dette er en myte, og han står ikke i bispelisten for Toul.
Et breviar fra Toul fra år 1595 nevner i tillegg den hellige søsteren Susanna, som i likhet med Menna skal ha levd som konsekrert jomfru og døde i fred og æres i Champagne. Mange regner Menna og Susanna som hellige jomfruer og martyrer, men historiene om deres søskens martyrium må ha smittet over. Noen oppgir datoen 3. oktober 362 som dødsdato. Et breviar fra Toul fra år 1595 forteller: «Under keiser Julian den Frafalne levde det i Lorraine tre edle og hellige søstre ved navn Libaria, Menna og Susanna, som fra ungdommen hadde viet seg som jomfruer til sin brudgom Kristus og som utmerket seg ved sine dyder».
Andre kilder nevner fire søstre, Menna, Susanna (fr: Suzanne; lat: Suzana), Gentrudis (Gentrude, Gontrudis, Gontrude, Gondrude, Gunttrudis, Gertrude, Gertrudis) og Oda (Odda; fr: Ode), mens andre nevner seks hellige søstre: Hoilde, Amee, Lintrude, Francule, Pusinne og den berømte Ménehould. Antoine Augustin Calmet OSB (1672-1757), som skrev en kjent historie om hertugdømmet Lorraine, mener at Menna er identisk med den hellige Ama eller Amea eller Imma. Han kaller deres foreldre grev Sigmar av Perthois og hans hustru Liutrudis, som hadde disse hellige døtrene: Menna, Lutrudis, Pussinna, Francula, Holldis, Menehoildis, Ama og Liberata, sistnevnte er trolig Libaria.
Detaljene i hennes biografi slik den er bevart, er svært upålitelige. Hennes minnedag er 3. oktober, men 8. oktober nevnes også (søsteren Libarias minnedag). I breviaret fra Toul blir hun oppført sammen med de hellige jomfruene Gentrude og Oda den 16. februar. En minnedag som feires den 15. mai, markerer dagen for overføringen av hennes relikvier til kanonisseklosteret i Poussay, som ble organisert i 1026 av biskop Bruno av Toul, greve av Egisheim-Dagsburg (fr: Eguisheim-Dabo), den senere hellige pave Leo IX (1049-54). Denne markeringen har i moderne tid blitt flyttet til andre søndag i mai.
Menna blir æret i kirker og kapeller på mange steder, som Blénod-lès-Toul, Crantenoy, Deycimont, Jeuxey, Poussay og Brignemont. Hennes relikvier ble spredt, og hodet er i Mirecourt, mens Puzieux og Jeuxey har de viktigste delene av levningene. Ifølge en notis hos Migne ble hennes levninger oppbevart i et dyrebart skap i kvinneklosterkirken i Poussay ved Mirecourt, men de virker å være forsvunnet. Hun blir også æret i Fontenay le Chatel ved foten av fjellkjeden Vogesene (Les Vosges). Hun blir fremstilt som fyrstinne med en krone ved føttene og omgitt av engler som rekker henne sløret, eller i bønn med hendene utstrakt mot himmelen.
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, fr.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. september 2014