Den salige Mikael Flammini (it: Michele) ble født på begynnelsen av 1300-tallet i Italia. Han sluttet seg til ordenen vallombrosanerne (Congregatio Vallis Umbrosae Ordinis Sancti Benedicti – CVUOSB eller Ordo Sancti Benedicti Vallombrosae – OSBVall) og ble munk og prest i Vallombrosa.
I 1346 ble han valgt til klosterets abbed og dermed ordenens generalabbed, og han forble i dette embetet i 24 år, mens han alltid var bosatt i klosteret San Salvi i Firenze. Tidlig fastsatte han noen regler for en rasjonell skogforvaltning. Han døde rundt 1370 og ble etterfulgt som generalabbed av Simone Altoviti (1372-92). Hans minnedag angis til 20. august.
I mai 1600 ble det gjenfunnet en grav i Vallombrosa med levningene av ti av ordenens salige som var gravlagt nær fundamentene til klokketårnet. Relikviene ble identifisert og stilt ut for de troendes venerasjon den 21. august 1600 av biskop Alexander Marzi Medici av Fiesole (1596-1605). Den 1. august 1604 ble levningene av de ti salige skrinlagt i et nybygd kapell i klosterkirken som samtidig ble vigslet til dem. Dette kapellet ble utvidet i 1757, og der ligger relikviene fortsatt. De ti minnes i ordenen den 1. august (translasjonsdagen), men deres kult har aldri fått noen formell anerkjennelse av Rituskongregasjonen i Roma. De ti salige (dieci beati) er Rudolf (Rodulphus), død den 12. november 1076; Rusticus, død den 12. mars 1092; Erizzo (Ericius), død den 9. februar 1094; Albert, død i 1094; Hieronymus, en eremitt, død i 1124; Melior, prest og eremitt, død den 26. mars 1108; Benignus Visdomini, død den 17. juli 1236; Orlandus, en streng botgjører, død i 1242; Tesaurus Beccheria, kardinal og martyr, død den 12. september 1258; Michael Flammini, død rundt 1370.
Kilder: zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. juli 2014