Den hellige Monon (Muno, Mono) ble født en gang på 500-tallet i Skottland. Andre kilder sier at han var en irsk munk. Han reiste i alle fall som pilegrim til kontinentet for å besøke apostlenes graver i Roma. Da han vendte tilbake, ble han så fascinert av stillheten i Ardennene og ble eremitt der, hvor han ble høyt æret av folket. Han etablerte sin celle i Nassogne (Nassau) i den belgiske provinsen Luxembourg. Der minner landsbyen Muno (siden 1977 slått sammen med Florenville) fortsatt om ham.
Han skal ha vært diakon og botspredikant, og tradisjonen sier at han kjente biskop Johannes av Maastricht. Men han ble myrdet rundt 645 i sin celle av noen ugjerningsmenn som han hadde refset. Ved hans gravsted skjedde det mange under. I den kirken som var bygd over hans grav, opprettet Pipin den Lille et kannikkapittel. Hans grav har senere blitt omsluttet av klosteret St. Hubert. Hans minnedag er 18. oktober, mens han i Skottland minnes den 12. juli. Det finnes en kirke nær St. Andrew's i Skottland som er viet til ham og kalt Monon's Kirk.
I 1920, under uroen i Irland, sendte den belgiske kardinalen Désiré-Félicien-François-Joseph Mercier (1851-1926), erkebiskop av Mechelen/Malines (1906-26), et brev til de irske biskopene, hvor han uttrykte Belgias takknemlighet for de irske misjonærene: «Lenge har belgiske katolikkers øyne vært vendt mot Irland, fulle av beundring og takknemlighet. For er det ikke slik at Belgia i stor grad kan takke den kristne sivilisasjonens første pionerer for den nåde, den største av all nåde, å tilhøre Kristus? Navnene til irske misjonærer som i den merovingiske epoken evangeliserte det nordre Frankrike, de hellige Kolumban, Foillan, Monon og Etto, Livinus, biskopene Wiro og Pleghelm og deres diakon Otger, Fredegand og mange andre, er fortsatt populære hos oss. Over 30 belgiske kirker er viet til hellige fra deres øy.»