Den hellige Pleghelm av Gelderland (d. 732)

Den hellige Pleghelm (Plechelm, Pecthelm; lat: Plechelmus) ble født på 600/700-tallet i Northumbria i Nord-England. Han var munk og ble presteviet og dro sammen med den hellige Wiro, som enten var hans landsmann eller fra Skottland eller Irland, på en valfart til Roma, og der ble begge trolig bispeviet av pave Sergius I (687-701) som regionbiskoper. Deretter reiste de som misjonærer til Nederland. De ble ved begge anledninger fulgt av den hellige munken og diakonen Otger.

Pipin av Herstal ga dem land nær Roermond i Odilienberg, hvor de i 706 bygde en kirke og et lite kloster på Pietersburg, senere kalt Odilienberg, og derfra evangeliserte de den nedre delen av dalen rundt elva Meuse under ledelse av enten den hellige Swithbert av Kaiserswerth eller den hellige Willibrord. Det er svært trolig at den hellige biskop Lambert av Maastricht kom i kontakt med Wiro, Pleghelm og Otger i dette arbeidet. De bygde også en kirke i nærliggende Roermond. Støtten fra den vennligsinnede Pipin var svært viktig for deres misjons suksess.

Wiro ble rundt 741 utnevnt til biskop av Utrecht av den hellige Bonifatius, og noen sier at han også bispeviet Wiro. Det er mulig at Pleghelm og Wiro ikke ble bispeviet i Roma, men av Willibrord. Pleghelm arbeidet først i det østre Nederland, i regionen Twente, og han ble provinsen Gelderlands apostel. Grunnleggelsen av den første kirken i Tegelen tilskrives spesielt Pleghelm. Deretter vendte han tilbake til Odilienberg, men han fortsatte å besøke de kirkene han hadde grunnlagt.

Pleghelm døde i Odilienberg, etter tradisjonen den 15. juli 732, og ble gravlagt der. I 954 ble Pleghelms hode gitt til biskop Balderik av Oldenzaal. På 1300-tallet kom relikviene tilbake til Odilienberg, men da klosteret i 1361 flyttet til Roermond, ble Wiros og Pleghelms legemer overført til Roermond og skrinlagt der, mens Otgers relikvier forble der de ble gravlagt i Odilienberg. Relikviene forsvant under reformasjonen, men de ble gjenoppdaget i 1594 og deretter overført til Helligåndskirken i Roermond. På 1500-tallet fikk de sitt endelige hvilested i den katolske katedralen St. Christoffel i Roermond.

Hans minnedag er dødsdagen 15. juli, men 16. juli og 8. mai (Wiros minnedag) nevnes også. Valfartene til Odilienberg pågår fortsatt. Der står en romansk kirke fra 1000-tallet, HH Wiro, Plechelmus en Otgerus. Ved siden av står en mindre kirke bygd rundt år 1000, som nå brukes som dåpskapell.

Det er en viss usikkerhet om disse helgenene, og de har ofte med urette blitt hevdet å være irske. Det er også mulig at Pleghelm og Wiro ikke ble bispeviet i Roma, men av den hellige Willibrord.

I 1920, under uroen i Irland, sendte den belgiske kardinalen Désiré-Félicien-François-Joseph Mercier (1851-1926), erkebiskop av Mechelen/Malines (1906-26), et brev til de irske biskopene, hvor han uttrykte Belgias takknemlighet for de irske misjonærene: «Lenge har belgiske katolikkers øyne vært vendt mot Irland, fulle av beundring og takknemlighet. For er det ikke slik at Belgia i stor grad kan takke den kristne sivilisasjonens første pionerer for den nåde, den største av all nåde, å tilhøre Kristus? Navnene til irske misjonærer som i den merovingiske epoken evangeliserte det nordre Frankrike, de hellige Kolumban, Foillan, Monon og Etto, Livinus, biskopene Wiro og Pleghelm og deres diakon Otger, Fredegand og mange andre, er fortsatt populære hos oss. Over 30 belgiske kirker er viet til hellige fra deres øy.»