Den hellige Priscus av Capua og elleve ledsagere (400-t?)

Den hellige Priscus (it: Prisco) skal ifølge legenden ha vært en disippel av Jesus. Den hellige apostelen Peter selv skal ha sendt ham til Capua i Italia som byens første biskop. Han skal ha lidd martyrdøden rundt 66 under keiser Nero (54-68). Ifølge en tradisjon som stammer fra martyrologiet til den hellige Ado av Vienne fra 800-tallet, som kardinal Alfonso Capecelatro di Castelpagano (1824-1912), erkebiskop av Capua (1880-1912), synes å støtte, skal Priscus’ hus ha vært stedet hvor det siste måltid fant sted (Nattverdsalen) (Matt 26,18).

Peter de’Natali (1300-tallet) hevdet at dette ble støttet av uttalelser fra den hellige pave Damasus I (366-84), men i pavens arbeider er uttalelsen ikke er funnet. Den samme forfatteren indikerer at Priscus dro til Antiokia i Peters kjølvann for å evangelisere, og han virket til slutt som predikant i Capua i rundt tyve år.

Denne tradisjonen finnes dessuten i aktene for kirken i Atella i Campania (Acta Atinensis Ecclesiae), som sier at Peter og hans disipler kom til Roma fra Antiokia og at apostelfyrsten dro til Napoli, hvor han vigslet den hellige biskop Aspren (lat: Asprenus; it: Aspreno), og til Capua, hvor han etterlot biskop Priscus. Men disse acta, som ble skrevet av en anonym forfatter på 1200-tallet, er ikke helt pålitelig, fordi det er et sent verk skrevet mer for å styrke folkefromheten enn for historiske formål.

En annen viktig avhandling om helgenen ble skrevet av biskop Francesco Granata av Sessa (1257-71), som sier at Priscus sto for ødeleggelsen av tempelet for Diana og hadde to disipler, spesielt den hellige Sinotus (it: Sinoto) (66-80), som skal ha vært hans etterfølger. Også i henhold til Granata brukte den hellige som sin første kirke stedet som var kjent som «Grotten», et underjordisk tilfluktsrom, kanskje en katakombe, som senere skulle bli kalt Santa Maria Maggiore og Santa Maria di Capua.

Og det var denne forvirringen mellom legender og oversettelser som har overbevist moderne historikere om at en historisk Priscus protovescovo Capuano ikke har eksistert. Siden det ikke finnes noen bevis for eksistensen av en Priscus av Capua, har forskere som den belgiske bollandist-pateren Hippolyte Delehaye SJ (1859-1941) i sin Les Légendes hagiographiques (1905), historikeren Francesco Lanzoni (1862-1929) i sin Le origini delle diocesi d'Italia (1923), den vallonske kanniken og kirkehistorikeren Louis Jadin (1903-72) fra Belgia og Bourque identifiserte den helgenen som feires den 9. mai med den hellige Priscus av Nocera, som uttrykkelig nevnes av den hellige Paulinus av Nola i et av hans dikt.

En annen og like lite troverdig legende sier at Priscus av Capua er identisk med den hellige Priscus av Nord-Afrika, som ble sendt ut på havet i en lekk båt uten ror sammen med elleve andre biskoper og prester av de arianske vandalene på 400-tallet og som på mirakuløst vis drev i land i Campania i Sør-Italia, ifølge tradisjonen i 438 eller 439. Der ble Priscus senere biskop av Capua, og flere av de andre ble med tiden gjort til biskoper av andre seter. Hans elleve ledsagere skal ha vært Castrensis, Tammarus, Rosius, Heraclius, Secundinus, Adjutor, Markus, Augustus, Elpidius av Atella, Canion av Atella og Vindonius. Disse helliges acta er imidlertid ikke troverdige, og det synes som om Priscus’ ledsagere er helgener fra Campania som ikke har noe med historien å gjøre. Et synspunkt er å tolke «Priscus Castrensis» som å bety «Priscus, tidligere biskop av Castra i Nord-Afrika».

Han kalles martyr i Martyrologium Romanum, Martyrologium Hieronymianum, Det gelasianske sakramentariet og marmorkalenderen fra Napoli. Men ingenting er kjent om ham, og hans vakre gamle kirke i Capua er blitt ødelagt. Hans navn sto i tretten middelalderske engelske monastiske kalendere.

Priscus led martyrdøden i Capua, hvor hans grav først ble æret i hemmelighet før forfølgelsene. I dens nærhet ble det reist en kirke og byen San Prisco. I begynnelsen av 1700-tallet ble Priscus’ levninger, som var blitt berget fra Santa Matrona allerede i 506, overført til katedralen i Capua. Det var ifølge enkelte versjoner kardinalerkebiskop Niccolò Caracciolo av Capua (1703-28) som i 1712 identifiserte levningene som var samlet i et skrin fra 1200-tallet i arabisk-bysantinsk stil.

Hele gruppen har minnedag den 1. september, men 11. februar nevnes også. Priscus’ minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 1. september:

Cápuae via Aquária in Campánia, sancti Prisci, mártyris.

I Capua ved Via Aquaria i Campania, den hellige Priscus, martyr.