Denne lettleste og rikt illustrerte boken på rett over 300 sider kan fungere som et komplett innføringskurs i katolsk tro. Det skal være mulig for en ikke-troende person å begynne på begynnelsen og gradvis bli veiledet dypere og dypere inn i troen. Det er fordi boken følger en metode der kristne og katolske overbevisninger gradvis introduseres etter refleksjon over spørsmål som angår alle mennesker. Kirkens tro blir ikke lagt frem med det samme, slik at leseren kan godta eller avvise den («take it or leave it»).
På denne måten skiller Sycamore seg fra andre innføringer, som for eksempel Katolisisme av biskop Robert Barron og Katolsk tro og kristenliv av fr. Arne Fjeld, som introduserer det «særkatolske» like fra start. Begge disse tilnærmingene har selvsagt sin plass. Og det er ikke trangt om plassen for bøker som Sycamore på norsk.
Hva er Sycamore?
En bok som fungerer som et komplett innføringskurs i katolsk tro, skrevet av p. Stephen Wang og nylig oversatt til norsk. Basert på en kursserie som startet ved studentsenteret Newman House i London, og som i dag består av 20 korte filmer.
- Forfatter: P. Stephen Wang – katolsk prest, erfaren pedagog og rektor ved Det engelske kollegium i Roma.
- Utgiver: St. Olav forlag (norsk utgave), oversatt av Kateketisk senter.
- Utgivelsesår (norsk): 2024
- Omfang: Rett over 300 sider, med 20 kapitler som følger strukturen i den tilhørende filmserien.
Boken er skrevet på en konverserende og personlig måte, og p. Wang deler opplevelser fra sitt eget liv med leseren. Han utfører det imponerende kunststykket å gjøre teologiske og filosofiske ideer tilgjengelige for lesere på ulike nivåer, og anvender dem på hverdagslige situasjoner. Han vever inn kulturelle og litterære referanser for å tale til leserens interesser og lengsler. Etter hvert underkapittel følger noen «Spørsmål til ettertanke», som innbyr til å stoppe opp og reflektere. Disse kan være ganske personlige.
Les mer
- Sycamore-sidene på katolsk.no
- Boken Sycamore hos St. Olav bokhandel
- Møt p. Stephen Wang, forfatter av Sycamore-boken!
Boka eller filmen(e)?
Boken er basert på kursserien med samme navn, som startet ved studentsenteret Newman House i London i 2014 og resulterte i en serie korte filmer produsert mellom 2018 og 2020. P. Stephen Wang, tidligere studentprest ved Newman House og nå rektor ved Det engelske kollegium i Roma siden 2021, presenterer filmene.
Hvert av de 20 kapitlene i boken svarer til en film, og teksten i kapitlet er så å si identisk med ordene p. Wang sier i filmen. Dermed er boken «modulbasert» på samme måte som filmserien, det vil si at hvert kapittel kan leses uavhengig av de andre. På grunn av den naturlige progresjonen i temaene, er det likevel fornuftig å lese kapitlene i rekkefølgen de står i. Det kommer an på hva man vil ha ut av boken.
Dette gjør at boken kanskje fungerer best hvis man har en gruppe å diskutere den i, men både den og filmserien kan fint oppleves på egen hånd.
Fordelen med boken er at den gir tilgang til hele teksten på ett sted. Etter hvert kapittel får man dessuten muligheter til å gå mer i dybden i form av «Visdom fra Bibelen» (en rekke bibelvers om kapitlets tema), samt referanser til YOUCAT og Den katolske kirkes katekisme.
Det man derimot mister i bokversjonen, er p. Wangs engasjerende stemme og vennlige vesen, som kommer tydelig frem i filmserien. En annen ting boken mangler, er svar fra «folk på gata» på de mange spørsmålene som følger hvert underkapittel. Dette gjør at boken kanskje fungerer best hvis man har en gruppe å diskutere den i, men både den og filmserien kan fint oppleves på egen hånd.
Søken etter mer
Sycamore, eller «morbærtre» på norsk, viser til treet som tolleren Sakkeus klatret opp i for å se Jesus (Luk 19,1–4). Tanken bak tittelen er at Sycamore skal hjelpe søkende mennesker til å få et overblikk over katolsk tro og se Jesus. Sier man ordet på en bestemt måte, høres det litt ut som seek more – «søk mer». Andre del av tittelen, more, fremheves også med en ekstra stor «O» på forsiden og tittelsiden.
«Hva søker vi? Hva er lykke?» og «Er dette alt? Eller finnes det noe mer?» Disse og andre spørsmål gir leseren anledning til å reflektere over sitt eget standpunkt.
Uansett om dette var tilsiktet eller ikke, passer det godt med bokens tema og metode. P. Wang henvender seg nettopp til mennesker som søker noe «mer», noe som går utover det tråkige hverdagslivet i en moderne og postmoderne verden. I kapittel 1 stiller han spørsmål som «Hva søker vi? Hva er lykke?» og «Er dette alt? Eller finnes det noe mer?» Disse og andre spørsmål gir leseren anledning til å reflektere over sitt eget standpunkt.
Det kommer ikke som noen overraskelse at spørsmålene til slutt gis katolske svar, gitt både bokens undertittel og det faktum at p. Wang er katolsk prest, men det vies dem tilstrekkelig plass til at leseren får begynne å undre seg.
I kapittel 2 viser p. Wang til en «fersk undersøkelse» som «har vist at for første gang siden man begynte å føre statistikk, sier halvparten av britene at de ikke har noen religiøs tilhørighet i det hele tatt». Han påpeker at religion vokser i andre deler av verden, men en enda ferskere undersøkelse – fra etter boken ble skrevet – viser at det er dobbelt så mange selverklærte katolikker som anglikanere blant unge i generasjon Z i Storbritannia.
Mennesker søker fortsatt svar på disse spørsmålene, kanskje spesielt i en urolig tid som vår. Hva bør Den katolske kirke gjøre for å komme slike søkere i møte? Det er et viktig spørsmål som denne boken reiser, og til dels gir svar på.
Tegn på vekst i katolsk tro blant unge finner man også i land som Frankrike – og Norge. Det kan tyde på at sekulariseringens vind har snudd, eller er i ferd med å snu. Som p. Wang skriver: «Religiøse spørsmål ligger nærmest innebygget i vår menneskelige natur, selv om folk er sterkt uenige om svarene: Hvor kommer verden fra? Hva er meningen med livet mitt? Finnes det et liv etter døden?»
Mennesker søker fortsatt svar på disse spørsmålene, kanskje spesielt i en urolig tid som vår. Hva bør Den katolske kirke gjøre for å komme slike søkere i møte? Det er et viktig spørsmål som denne boken reiser, og til dels gir svar på.
Grunner til å tro
P. Wang trekker et viktig skille mellom ulike betydninger av «grunner» når han i kapittel 2 snakker om hvilke grunner folk har til å tro, eller ikke tro, på Gud. Grunner kan være filosofiske argumenter som overbeviser noen om at det er rasjonelt å tro på Gud eller ikke. Men «grunner» kan også forstås som de rent praktiske årsakene til at folk befinner seg i en situasjon hvor de enten tror eller ikke tror på Gud.
Ifølge p. Wang er det særlig to grunner til at folk mister troen på Gud. Den første er at det finnes lidelse i verden, det såkalte «ondes problem». Den andre er, dessverre, «troendes dårlige eksempel». Begge disse kan besvares godt, men spørreundersøkelser har vist at det finnes enda en grunn som kanskje til og med er større: at man simpelthen ikke lenger er overbevist om at troen er sann. Dette peker på et vedvarende behov for apologetikk, det vil si rasjonelt forsvar av troen.
Hvis du tror at det er en ørliten sjanse for at Gud kunne finnes, ville du da lytte til ham eller se etter ham, ut fra tanken om at kanskje han leter etter oss og prøver å nå frem til oss?
Det gis ett filosofisk argument for Guds eksistens i boken. P. Wang påpeker at vitenskapen «forteller deg hvordan en ting er årsak til en annen. Men den vil aldri kunne fortelle deg hva som er den ytterste årsaken til alt» – og dette må være Gud. Han siterer filosofen Leibniz: «Hvorfor finnes det noe snarere enn ingenting i det hele tatt?» Men han tar ikke opp det som nok er den vanligste innvendingen mot argumentet: «Hvis Gud skapte universet, hvem skapte Gud?» (Svaret er, kort sagt, at Gud eksisterer av nødvendighet.)
Etter å ha sannsynliggjort Guds eksistens, går p. Wang i kapittel 3 videre til spørsmålet om hvorvidt Gud har åpenbart seg: «Hvis du tror at det er en ørliten sjanse for at Gud kunne finnes, ville du da lytte til ham eller se etter ham, ut fra tanken om at kanskje han leter etter oss og prøver å nå frem til oss?»
Hvem er denne mannen Jesus? Og hvorfor fortsetter fascinasjonen for ham, selv når mange tror at kristendommen er på hell?
P. Wang finner Guds åpenbaring i Abrahams kall: «Løftene han ga til det jødiske folket er også gitt til oss. Og kristne tror at de er blitt oppfylt med Frelserens, Jesu Kristi, komme.» Her kan det innvendes at boken går for fort frem. Er det ikke andre kandidater til å være en Gud som åpenbarer seg? Kanskje, eller kanskje ikke. Uansett er det vanligvis ikke nødvendig å granske ethvert alternativ før man konkluderer at noe er sant. Hvis boken kan vise eller gjøre det sannsynlig at kristendommen er sann, vil leseren være berettiget i sin tro på den.
Leseren bes om å se på skikkelsen Jesus Kristus med friske øyne: «Hvem er denne mannen Jesus? Og hvorfor fortsetter fascinasjonen for ham, selv når mange tror at kristendommen er på hell?» P. Wang presenterer den kristne læren om Jesus som sann Gud inkarnert som sant menneske, før han inviterer leseren til å spørre seg: «Hva om dette er sant?»
Livet i troen
De neste kapitlene presenterer kjernen i kristendommen, med en begrunnet antagelse om at det som står om Jesus i evangeliene er basert på vitnesbyrd fra øyenvitner. Ikke bare Bibelen, men også historien trekkes frem som et viktig grunnlag for kristen tro. P. Wang beskriver Den katolske kirke som «Bibelens Kirke, apostlenes Kirke. Troen vi bekjenner i dag er i alt vesentlig den samme» som i Kirkens første tid. Kirkens sakramenter «er gitt oss av Kristus selv», og «er ikke bare tegn; de har en virkning: De gir oss Den Hellige Ånds nåde». Og så videre.
Spørsmålene til ettertanke beholder sitt personlige preg, men får gradvis et mer «religiøst» innhold. Et slags vendepunkt kommer mot slutten av kapittel 7, om tro, med spørsmål som «Hva synes du om tanken på å ta et steg i troen?» Det skjer en overgang: Fra nå av tar boken utgangspunkt i at leseren er åpen for å gi troen en sjanse, og begynner å gi praktiske tips til hvordan den kan leves ut. Kapittel 8 gir en enkel innføring i bønn, mens kapittel 19 går mer i dybden om ulike måter å be på. Sistnevnte er kanskje det mest praktiske kapitlet.
Gud har ikke gitt oss moralske bud for å gjøre oss ufri, og «det å vite at det finnes noen regler og grenser, er faktisk en stor gave, snarere enn en byrde. Å prøve å følge dem, er med på å sette oss fri.»
Kapittel 9 handler om kristen og katolsk morallære. Det er verdt å merke seg at kapitlet, fra tittelen av, vektlegger «sann frihet» som målet for moralen. Gud har ikke gitt oss moralske bud for å gjøre oss ufri, og «det å vite at det finnes noen regler og grenser, er faktisk en stor gave, snarere enn en byrde. Å prøve å følge dem, er med på å sette oss fri.»
Fri fra hva? Det kommer tilsynelatende ikke helt klart frem, og dette er ett av stedene der boken kanskje kunne gått i litt større detalj. Riktignok poengterer p. Wang at: «Vår dypeste identitet er ... å leve et hellig liv, å bli en helgen», og koblingen til sann frihet kan utledes fra dette poenget.
P. Wang understreker at kristne tror på «en objektiv moral» og slår fast at «det er galt... å drepe et uskyldig menneske, stjele, bedra sin ektefelle eller utnytte sårbare mennesker». Kirkens forståelse, basert på naturretten, er at det er galt – syndig – uavhengig av hva folk måtte mene. Dette kan man forresten gi rent fornuftsbaserte grunner for, uten å vise til bud i Guds åpenbaring. Den samfunnsmessige delen av moralen utdypes i kapittel 18, om Kirkens sosiallære.
Det er troen på Jesus som bør lede deg inn i Den katolske kirke, sier han. Og alt man finner der, er midler for å komme nærmere Jesus. Han er «midtpunktet for alt».
Deretter følger kapittel 10 om kjærlighet, kapittel 11 om trosbekjennelsen og kapittel 12 om skapelsen, syndefallet og frelsen. I kapittel 13 slår p. Wang fast, basert på alt som har gått forut, at: «Kristendommen har aldri bare handlet om å tro på Jesus. Den handler også om å tilhøre hans Kirke og om å bli ført inn i dette nye fellesskapet og en ny måte å leve på.» Det er troen på Jesus som bør lede deg inn i Den katolske kirke, sier han. Og alt man finner der, er midler for å komme nærmere Jesus. Han er «midtpunktet for alt».
Sakramentene er de fremste av disse midlene, og kapittel 14 til 17 omhandler dem. Det siste kapitlet, kapittel 20, omhandler de siste ting (døden, dommen og himmelen) samt helgener. P. Wang understreker at katolikker ikke tilber helgener, og at helgener ikke står i veien for et forhold til Jesus. Her oppsummerer han meningen med livet: «Menneskets grunnleggende kall er å leve et liv i hellighet, bli en helgen. Ikke bare å være en helgen i himmelen, men også bli en helgen her på jorden.»
Fra jord til himmel
Filosofen Bertrand Russell skrev en gang at «poenget med filosofi er å starte med noe som er så enkelt at det ikke virker verdt å formulere, og å ende opp med noe så paradoksalt at ingen vil tro det». Hvis man følger Sycamore som et innføringskurs i troen, vil man starte med det enkle og ende opp noe som virker paradoksalt – at vi mennesker, jordiske vesener, kan tas opp til Gud og helliggjøres – men som er troverdig fordi Gud selv har åpenbart det i Jesus Kristus.
Denne utviklingen fra jord til himmel gjenspeiles i progresjonen av innholdet i spørsmålene til ettertanke: fra «Hvilke leker eller aktiviteter likte du som barn?» (kapittel 1) til «Hva synes du om at Gud kaller deg til å bli en helgen?» (kapittel 20). Sycamore favner bredt og går sjelden i stor detalj, noe som heller ikke er hensikten. Spennvidden gjør det mulig å vise hvordan det laveste i livet henger sammen med det aller høyeste. Det er ikke verst å få til i én bok.
Se innføringsfilm om Sycamore
Les mer
- Sycamore-sidene på katolsk.no
- Boken Sycamore hos St. Olav bokhandel
- Møt p. Stephen Wang, forfatter av Sycamore-boken!
