Hopp til hovedinnhold

Nidarholm kloster lå på Munkholmen ved innseilingen til Trondheim. Adkomst med båt fra Ravnkloa i Trondheim.

Benediktinerkloster som ble opprettet omkring 1100 og viet til St. Laurentius. Nedlagt i 1537.

Klosteret skal være grunnlagt av kong Magnus Barfots lendermann Sigurd Ullstreng. Riktignok forteller engelske kilder at kong Knut den store skal ha grunnlagt klosteret allerede i 1028, men dette er ikke blitt bekreftet.

Nidarholm kloster tilhørte benediktinerordenen. De skriftlige kildene, som gir opplysninger om både abbed og konvent, vitner om at dette har vært et mektig kloster. Enkelte ganger hører vi at clunyasenserne forbindes med klosteret. Dette har imidlertid neppe vært noen organisert tilknytning, men snarere en lokal reform der clunyasenserne tjente som forbilde.

Klosteret ble herjet av brann i 1210, 1317 og muligens også i 1531. Etter år 1300 nevnes det bare sporadisk. I 1537 ble klosteret, som da var befestet, beleiret av Jens Splids flåte. Erkebiskopens menn måtte til slutt overgi seg og hendelsen betød slutten for både klosteret og den katolske kirke.

Etter reformasjonen forfalt klosteranlegget. Etter midten av 1600-tallet forsvant det helt under de festningsanleggene som da ble bygget opp på Munkholmen, som stedet nå heter.

Under arkeologiske undersøkelser på Munkholmen i 1967–70, ved 0. Lunde, ble det påvist rester av klosteret. Det hellelagte gulvet i kapittelsalen i østfløyen ble påvist. Gulvets innvendige mål var 9,5x5,5m. Likeledes fant man murer som kan ha tilhørt en syd- og vestfløy. Med gravplassen i nord og brønnen i klostergårdens sydøstre hjørne, er hovedtrekkene i anlegget kjent. Et segl fra 1280, som forestiller en romansk rundkirke med fire små tårn, har gitt grunnlag for en teori om at klosterkirken kan ha hatt en slik utforming. Dette er hverken blitt bekreftet eller avkreftet, men det er vanskelig å knytte en slik kirkeform til de bygningsrestene som er funnet. Spørsmålet stiller seg om det kanskje kan ha vært en selvstendig kirke der det nåværende kanontårnet står.

 

Litteratur

Lunde, 0. (1977): Trondheims fortid i bygrunnen.

Trondheim (Riksantikvarens skrifter, nr. 2), s. 148–152 og 216.