Rennesøy kommune, Rogaland
Klosteranlegget ligger på Mosterøy nord for Stavanger. Adkomst med båt fra Stavanger.
Augustinerkloster som ble opprettet etter 1263 og var viet St. Laurentius. Det opphørte ved reformasjonen.
Augustinerne på Utstein kom trolig fra Olavsklosteret i Stavanger. De fikk overta den tidligere kongsgården på Mosterøy, som lå ved skipsleia. Dette skjedde en gang i kong Magnus Lagabøters regjeringstid, 1263–1280. Kildene gir ikke grunnlag for noen nærmere datering. Augustinerne overtok Olavsklosterets eiendommer, og godset økte i tillegg etter hvert.
I 1537 fikk Trond Ivarsson klosteret som len. Han var forpliktet til å «underholde munkene», men klosterfolket forsvinner på dette tidspunkt ut av kildene.
Utstein er landets best bevarte klosteranlegg, med både kirken og nedre etasje av øst- og sørfløyen stående og i bruk. Klosteret ligger dominerende til, som et lukket kompleks i det åpne landskapet, og med vid sikt.
Klosterbygningene, som dannet sentrum i det store Utsteingodset, har vært holdt i hevd opp gjennom årene. Selvsagt er det foretatt ombygninger og gjort andre endringer. Men flere omganger med undersøkelser og restaureringsarbeider i dette århundre har brakt frem igjen middelalderbygningene, slik at anlegget nå gir oss et bilde nær det opprinnelige. Likevel kan middelalderanlegget være vanskelig å tolke i detalj, da vi ikke vet hvor mye som sto av kongsgårdsanlegget da augustinerne overtok bygningene. Fremdeles bærer klosteret også preg av senere tiders endringer, men med bakgrunn i G. Fischers bygningsarkeologiske undersøkelser, kan vi nevne følgende deler som er fra middelalderen:
Kirken, som er rektangulær, har innvendige mål ca. 37x7m. Den er delt i to av et tårn, som er plassert på midten. Skip og kor har dermed omtrent samme lengde og bredde. I området ved tårnet, under gulvene, er det påvist murer etter en eldre rektangulær bygning (utvendig ca. 7x13m), som av Fischer tolkes som en tidligere kirke knyttet til kongsgården.
I skipet er det en portal i vest, to vinduer i nord og ett i syd, som sitter så høyt at det lå over korsgangen på utsiden. Gjennom den høye bueåpningen kommer en inn i tårnet, som har adkomst fra klostergården i syd. I denne porten går det en vindeltrapp opp i tårnet, og her finner en også to små kamre over hverandre.
Over den store spissbuede åpningen inn til koret er det en rundbuet åpning med brystning mot koret – et slags galleri i vest som gjør det naturlig å tenke på kongsgårdskirke med vestverk i tårnet, hvor kongen hadde sin plass. Men til nå mangler sikre arkeologiske holdepunkter for en slik teori. På hver side av koråpningen inne i koret er det nisjer – trolig sitteplass for abbed og prior. Ellers ser en i koret tre vinduer i nord, ett i syd, foruten det store østvinduet. En døråpning leder ut mot syd til østfløyen, med adkomst til sovesalen i overetasjen.
Østfløyen, som ligger inntil koret, har kjellere og over dem en førsteetasje med en rekke rom. Disse tolkes som et trapperom nærmest kirken, deretter konventsalen, en passasje og biblioteket. Passasjen ledet fra klostergården ut til kirkegården østenfor, her avgrenset av mur i syd og hjørnetårn i øst. Trolig skriver østfløyen seg fra kongsgårdstiden, men den er senere ombygget for å tjene klosterformålet. Et privatbygg er bevart og sto i forbindelse med dormitoriet i overetasjen.
Sørfløyen har også kjellere og over dem den store matsalen (refektoriet) med kjøkken ved siden av. Det praktfulle hvelvede refektoriet hadde opprinnelig bare inngang fra klostergangen og serveringsluke mot kjøkkenet, der det nå er en døråpning. I inngangen fra klostergården fører en smal gang østover i muren og gjør det mulig å se inn i refektoriet gjennom en liten glugge. I kjøkkenets vestvegg er serveringsluken inn til legbrødrenes matsal i vestfløyen (nåværende spisesal) bevart. Den opprinnelige vestfløy er revet, men på dennes grunn er det nå reist et lavt bygg som lukker anlegget og gir en opplevelse av selve gardsrommet. Spor i veggene og påviste murer forteller at det har vært bueganger rundt hele klostergården.
Utenfor klosteret er kirkegården avgrenset med murer ved kirken og øst for bygningene. Noe vest for vestfløyen ligger en ruin etter et stort firkantet bygg som må ha inngått i anlegget. Spor etter bygningsrester i dette området tyder på at det har ligget flere bygninger her. Inntil vestfløyen er det påvist levninger etter et privetbygg og et rom som kan være brukt som smie.
Restaureringsarbeider som ble foretatt i 1900–1904 ved J. Meyer og E. Halleland konsentrerte seg om kirken. I 1937 fikk G. Fischer i oppdrag å undersøke hele anlegget og utarbeide restaureringsplaner for det. I 1965 var oppdraget fullført og klosteret kunne tas i bruk som et lite konferansesenter.
Litteratur
Fischer, G. (1965): Ulstein kloster. Kongsgård – kloster – herregård. Stavanger.
Lexow, J. H.: (1987) Utstein kloster i middelalderen. I: FNFB. Årbok 1987.