London (KI/AP) - Overhodet for Den katolske kirke i England og Wales, Hans eminense kardinal George Basil Hume OSB OM, døde torsdag den 17. juni kl 17.20 lokal tid, 76 år gammel. Kardinalen døde bare få timer etter at hans offisielle talsmann hadde meddelt at hans magekreft hadde nådd sitt siste stadium og at kardinalen hadde bedt om fortsatte bønner. Hos ham var nevøen William Charles, privatsekretæren Fr. James Curry, Fr. Liam Kelly og en sykepleier. Han hadde nettopp mottatt sykesalvingens sakrament og de ba med ham da han døde fredelig og uten smerter. I de siste dagene hadde kardinalen blitt betydelig svekket, men han forble rolig og fylt av fred til det siste.
Kardinal Hume fikk vite om sin alvorlige kreftsykdom i midten av april, like etter påske. Med karakteristisk åpenhet skrev han dagen etter brev til de nesten 800 katolske prestene i erkebispedømmet Westminster med ca 550.000 katolikker og fortalte om sykdommen og at den var i et sent stadium. Han meddelte samtidig at han ville fortsette sitt arbeid så lenge han klarte, og at hans høyeste ønske var å få oppleve år 2000. Han ønsket minst mulig oppstyr rundt sykdommen, og beskrev sin reaksjon som "ukarakteristisk rolig" og at han var fylt av fred. Han understreket spesielt den nåde det var å få forberedt seg på døden.
Kreftsykdommen var av en type som utvikler seg svært raskt, og den kunne ikke opereres. Legene ga ham mindre enn et halvt år å leve, og i slutten av mai ble han innlagt på sykehuset St. John and St. Elizabeth i London. Men han var i stand til å dra til privat audiens hos dronning Elizabeth II den 2. juni, da hun tildelte ham den høythengende utmerkelsen "Order of merit", en av de få utmerkelsene som tildeles etter dronningens eget valg, og ikke regjeringen. Ordenen ble innstiftet i 1902 og er begrenset til den regjerende kongen eller dronningen og 24 andre som utnevnes av monarken. "Jeg liker å tro at det er en anerkjennelse av den rolle som spilles i nasjonens liv av hennes majestets lojale katolske undersåtter - legfolk, presteskap og biskoper", sa kardinalen ved tildelingen. I tillegg til ordensbetegnelsen O.S.B. (Ordo Sancti Benedicti) kunne han da også sette initialene O.M. bak navnet.
Kardinal Hume ble født den 2. mars 1923 i Newcastle som George Haliburton Hume. Hans far, den kjente hjertekirurgen Sir William Hume, var ikke katolsk, den katolske oppdragelsen fikk han gjennom sin franske mor. Han trådte inn i benediktinerordenen i Ampleforth Abbey med ordensnavnet Basil, avla ordensløftene i 1945 og ble presteviet i 1950.
Han ble leder for klosterets berømte skole, Ampleforth College, og i april 1963 ble han valgt til abbed for klosteret. Han innehadde dette embetet da han i 1976 overraskende ble utnevnt til erkebiskop av Westminster. Det er ingen hemmelighet at det var den daværende pavelige nuntius i London, erkebiskop Bruno Heim, som sto bak denne utnevnelsen. I boken som kom ut til kardinal Humes 75-årsdag i fjor, forteller erkebiskop Heim at hans største prestasjon de 12 årene han var nuntius til St. James Palace (1973-85) var å foreslå for pave Paul VI å utnevne Basil Hume til erkebiskop.
Westminster er et av de fire katolske bispedømmene i Stor-London og det viktigste setet i England og Wales. Erkebiskopen av Westminster er oftest kardinal og primas for Kirken. Han ble konsekrert i Westminster Cathedral den 25. mars 1976. Få måneder senere utnevnte pave Paul VI ham til kardinal. Han deltok på to pavevalg i 1978, og ble selv betraktet som mulig kandidat ved det andre valget.
Basil Hume hadde aldri søkt de høye stillingene han fikk i Kirken, og hans venner sa at han håpet en dag å få trekke seg tilbake. Da ville han tilbringe mye tid på landet med sin yndlingsbeskjeftigelse, å fiske. Vanlig pensjonsalder for katolske biskoper er 75 år, en alder kardinal Hume oppnådde i mars i fjor. Han sendte da den obligatoriske søknaden til pave Johannes Paul II om å få trekke seg tilbake. Paven ba ham da om å fortsette i flere år til. Dette var nok et uttrykk for at det ikke har pekt seg ut noen opplagt etterfølger, men det tolkes også som et tegn på den store respekt og anseelse kardinal Hume nøt i Kirken.
Den raske utviklingen av sykdommen gjorde at kardinalens død kom noe som et sjokk. Spekulasjonene om hans etterfølger har imidlertid pågått lenge før han ble syk, ganske enkelt på grunn av hans alder. Ingen kandidater peker seg ut som opplagte, men det er kanskje en idé å lytte til det råd som parlamentsmedlemmet Ann Widdecombe ga i boken som ble gitt ut i fjor: "Basil Hume by his Friends": "My advice to any searcher for a worthy successor would be 'Get thee to a monastery'. After all, that is where they found George Basil Hume".
Kardinal Hume var en av de mest beundrede offentlige skikkelser i Storbritannia. Han var en ydmyk og humørfylt mann og innehadde en posisjon av bemerkelsesverdig innflytelse og respekt i et land hvor katolikkene utgjør et mindretall (ca 4,6 millioner i England og Wales) og den etablerte kirken er protestantisk. Enkle ting, som hans rørende bønner i forbindelse med prinsesse Dianas død og hans livslange og lidenskapelige støtte til fotballklubben Newcastle United, ga ham en plass i mange ikke-katolikkers hjerte. Han ga ut en rekke teologiske bøker, men bestselgeren var "Basil in Blunderland", en barnebok som passer like bra for voksne. Hans evne til å skjære gjennom kompliserte moralske argumenter og komme til sakens kjerne gjorde at hans stemme ble hørt langt utover hans egen kirke. Noen mener at hans innflytelse i det hovedsakelig protestantiske establishment i England kunne tilskrives det faktum at han var "upper middle class" og at han var engelsk og ikke irsk, som engelsk katolisisme lenge var preget av.
Kardinal Hume var vidsynt og inkluderende. En gang sa han: "La oss feire vår felles humanitet, mens vi husker at de ler som jeg ler, gråter som jeg gråter, er trist når jeg er trist - og det gjelder alle i hele verden". Han overrasket noen mer dogmatiske kristne i 1993 da han stadfestet homoseksuelles verdighet og ba dem om "ikke å utvikle skyldfølelse eller tenke på seg selv som utiltalende for Gud. Tvert imot, de er dyrebare for Gud".
Da den anglikanske kirke i England på 1990-tallet sydet av uro etter vedtaket om å vie kvinner til prester, vendte en rekke legfolk og prester seg til Den katolske kirke. Det var en delikat situasjon for begge kirkene. "Ingen andre kunne ha klart den omhyggelige balansen mellom å ønske velkommen de som søkte til hans kirke og en følsomhet overfor de medlemmene av den anglikanske kirke som ble igjen", sa Graham Leonard, en pensjonert anglikansk biskop som konverterte til katolisismen.
Dronning Elisabeth, som er nominelt overhode for Church of England, tok i 1995 det svært uvanlige skritt å være til stede ved en vesper i Westminster Cathedral, kardinal Humes sete.
Sjeik Zaki Badawi, leder for det muslimske kollegiet i London, priser Hume for hans rolle i år skape en interkonfesjonell organisasjon for å hjelpe asylsøkere av alle religioner og raser. "Hans bispedømme er hele menneskeheten", sa Badawi.
Statsminister Tony Blair sa da meldingen om kardinalens død kom: "Han var den personifiserte godhet, en sann hellig mann med ekstraordinær ydmykhet og en ubøyelig hengivenhet. Han gjorde mye for å inspirere mennesker av alle religioner, også de som ikke har noen".
Kardinalen har en søster og andre slektninger bosatt i Oslo.
Da den anglikanske kirken i Storbritannia forrige gang skulle velge nytt overhode som erkebiskop av Canterbury, var det mange betydningsfulle anglikanere som sukket både i det stille og mer offentlig: "Om vi bare kunne ha fått Basil Hume!" Det fikk de ikke. Det er det nå Gud som har fått.
Andre pekere i forbindelse med kardinal Humes død:
- BBCs fotoserie «Cardinal Hume through the years»
Audrey Woods, Associated Press; Per Einar Odden, Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)