Østerrikes siste keiser saligkåres trolig i 2004

Keiser Karl I

Vatikanet - KI (KAP) - Lørdag den 20. desember offentliggjorde Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i nærvær av pave Johannes Paul II dekreter som åpner veien for saligkåring av syv menn og kvinner og for helligkåring av fire som allerede er saligkåret. I tillegg ble de «heroiske dydene» til syv kandidater slått fast, noe som ga dem tittelen Venerabiles, «Ærverdige».

Den kommende nye salige som det knytter seg størst medieinteresse til, er Østerrikes siste keiser Karl I (1916-18), som også var ungarsk konge som Karl IV. Prosessen for keiserens saligkåring ble innledet i 1954, og hans heroiske dyder ble anerkjent den 13. april 2003. Prefekten for Helligkåringskongregasjonen, kardinal Jose Saraiva Martins, understreket at Karl «tjente sitt folk med rettferdighet og kjærlighet. Han søkte freden, hjalp de fattige og førte med besluttsomhet et åndelig liv. Troen var bestemmende for hans liv fra ungdommen av, og fremfor alt under Første verdenskrig og i eksil på øya Madeira, hvor han døde en hellig død». Det er ennå ikke offentliggjort noen dato for saligkåringen, men kilder i Vatikanet sier at den kan finne sted en gang i 2004.

Karl ble født den 17. august 1887 i Persenbeug i Østerrike som eldste sønn av erkehertug Otto og sønnesønn av keiser Frans Josef I (1848-1916), som satt på tronen i nesten 70 år. Karl giftet seg i 1911 med prinsesse Zita fra huset Bourbon-Parma, og hun sa på bryllupsdagen: «Nå må vi ta hverandre til himmelen». De fikk åtte barn. Etter at Karls onkel, erkehertug Frans Ferdinand, ble myrdet i Sarajevo i 1914 og bestefaren døde i 1916, kom han på den østerrikske og ungarske tronen. Dette var midt under Første verdenskrig, og Karl forsøkte sammen med sin hustru å løsne dobbeltmonarkiet fra det ødeleggende forbundet med det tyske keiserriket.

Spesielt ville han gjennom sine familieforbindelser tilnærme seg de allierte, noe som førte til sterk kritikk fra den tysknasjonalt innstilte folkemeningen i Østerrike. Det gjorde et dypt inntrykk på Karl da pave Benedikt XV (1914-22) skarpt fordømte krigen som «unyttig blodbad» (inutile strage). Karl sto nær meningene til den ledende østerrikske fredspolitikeren Heinrich Lammasch (1853-1920), som han utnevnte til sin siste ministerpresident. Karl orienterte seg i sin regjering etter Den katolske kirkes sosiallære, og blant annet grunnla han midt under Første verdenskrig et av verdens første sosialdepartementer.

Da dobbeltmonarkiet falt den 11. november 1918, abdiserte Karl fra den ungarske tronen. Han forlot Østerrike i mars 1919 og ble formelt avsatt av det østerrikske parlamentet i april. Han bodde i eksil på den portugisiske øya Madeira, hvor han døde i 1922, bare 34 år gammel.

Til stede ved seremonien i Vatikanet var mange høytstående kirkelige representanter samt europeiske adelige, fremst av dem overhodet for slekten Habsburg, Otto von Habsburg-Lothringen og hans hustru Regina. Otto von Habsburg (f. 1912) er eldste sønn av den ærverdige Karl I.

Mirakelet som ble anerkjent på Karl Is forbønn, var helbredelsen av åreknutene til en dødssyk brasiliansk nonne som hadde bedt for hans saligkåring.

De fire som er klare for helligkåring etter at et andre mirakel på deres forbønn er anerkjent, er de salige Josef Manyanet y Vives SF (1833-1901), Nimatullah Kassab Al-Hardini OLM (1808-58), Paula Elisabeth Cerioli CSF (1816-65) og Johanna Beretta Molla (1922-62).

De seks øvrige som er klar for saligkåring i tillegg til keiser Karl I, er de ærverdige August Czartoryski SDB (1858-93), Maria Guadalupe García Zavala SSMMP (1878-1963), Nemesia Valle SC (1847-1916), Eusebia Palomino Yenes FMA (1899-1935), Louise de Angelis (1880-1962), Alexandrina Maria da Costa (1904-55).

Blant de syv nye ærverdige er fem ordensgrunnleggere (to menn og tre kvinner) og en karmelittprest. Men den mest kjente er greve og kardinal Klemens August von Galen (1878-1946), «Løven fra Münster», som gikk inn i historien som en kompromissløs motstander av nazismen. Han ble kreert til kardinal den 21. februar 1946, men døde av blindtarmbetennelse allerede den 22. mars samme år. Hans saligkåringsprosess ble åpnet i oktober 1956.

Kathpress 20. og 21. desember 2003 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
21. desember 2003